Elisabeth Haldis Sveri (1927–2018)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra Østlands-Posten 18. november 1981; utsnitt av omtale av Elisabeth Haldis Sveri i anledning utnevnelsen av henne til oberstløytnant med virkning fra 1. januar 1982.

Elisabeth Haldis Sveri (født 21. oktober 1927, død 30. januar 2018) var offiser. Hun arbeida gjennom mange år for likestilling i Forsvaret, og var fra 1959 til 1987 kvinneinspektør i Hæren. Fra 1982 hadde hun oberstløytnants grad.

Liv og virke

Hennes befatning med militæret begynte som aktiv motstandskvinne i Milorg, der hun som attenåring var med i ei gruppe på Frogner fra januar til mai 1945. Etter den tyske kapitulasjonen var hun ved staben i Milorg D-13 fram til oppløsninga i juli 1945. Hun tok examen artium på engelsklinja samme år, og gikk inn i Forsvaret. Etter befalsutdanning i Hærens samband ble hun troppssjef i kvinnekompaniet. Hun fulgte opp med russiskstudier ved Universitetet i Oslo, og gikk så Forsvarets høgskole.

Fram til 1959 gjorde hun tjeneste ved personellkontoret til Hærens samband. I juli 1959 ble hun kvinneinspektør for Hæren, en stilling hun brukte aktivt til å fremme likestillingssaken. Blant annet var hun sentral i å åpne for at kvinner kan gjennomføre førstegangstjeneste. Hun representerte den norske hæren i NATOs kvinnekomite fra 1961 til 1987. I 1982 ble hun forfremma til oberstløytnant, og med det ble hun første kvinnelige embetsmann i Forsvaret.

Hun gikk av med pensjon 1. november 1987, og mottok samme år Forsvarsmedaljen med laurbærgren for spesiell innsats for Forsvaret. I 1997 ble hun æresmedlem i Nettverk for kvinnelig befal.

Etter at hun gikk av med pensjon engasjerte hun seg i Pensjonistpartiet, som hun representerte på fylkestinget i Akershus. Hun bodde på Eiksmarka i Bærum.

I 1991 ga hun ut boka Kvinner i norsk motstandsbevegelse 1940–1945, som var et pionerarbeid innen temaet kvinners innsats i motstandsarbeidet.

I 2008 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Da VG i 2013 kåra Norges 100 viktigste kvinner plasserte juryen henne på 82. plass. Leserne mente at hun var viktigere enn som så, og satte henne på 64. plass.

Sveri ble bisatt fra Haslum krematorium 12. februar 2018.[1]

Utgivelser

  • Sveri, Elisabeth: Vindu til fortiden. Kvinners frivillige beredskap, 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Sveri, Elisabeth: Hærens sambands kvinnelige soldater: utstilling ved Sambandsregimentet i anledning av Hærens sambands 50-års jubileum, Jørstadmoen: Sambandsregimentet, 1995.
  • Sveri, Elisabeth: Kvinner i norsk motstandsbevegelse 1940-1945. Norges hjemmefrontmuseum, 1991. ISBN 8291107017.Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Værnø, Grethe og Elisabeth Sveri: Kvinnenes forsvarshistorie Kvinners frivillige beredskap, 1990. ISBN 82-991717-1-7. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Værnø, Grethe, Anne Johanne Kvale og Elisabeth Sveri: Historieprosjektet "Kvinner i Forsvaret" : delstudie. 1 : Verneplikt, tjenesteplikt, totalforsvarstjeneste? Prosjektet, 1988. ISBN 8299171709. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Sveri, Elisabeth: Vindu til fortiden. Kvinners frivillige beredskap, 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Sveri, Elisabeth: Kvinner og forsvar: også vi når det blir krevet. 1987.

Referanser

  1. ↑ Bisettelser i Budstikka 2018-02-09. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Litteratur og kilder

Videre lesning

  • Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig : 1939-1945. Aschehoug, 2020, s. 128, 468, 549. ISBN 9788203267512.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Elisabeth_Haldis_Sveri_(1927–2018)&oldid=2411790»