Grinimuseet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Inngangspartiet på Grinimuseet. 20 000 fanger. Sett fra den rekonstruerte kvinnecella.
Foto: Eva Rogneflåten (2024)

Grinimuseet ligger der den største norske fangeleiren i Norge under andre verdenskrig, Grini fangeleir, lå. Adressen er Jøssingveien 31, 1359 Eiksmarka.

Kong Harald åpna museet under et frigjøringsdagssarrangement 8. mai 1996.

Oppstarten var frivillighet, der ildsjeler tok tak i en utstilling på Høvikodden i 1995 som så utvikla seg til et eget museum. I 2016 overtok fylkeskommunen ansvaret og påbegynte profesjonalisering av museet. Grinimuseet er nå en del av Museene i Akershus (MiA-Museene) og skal formidle betydninga fangeleiren har i norsk krigs- og samfunnshistorie, og hvordan de politiske og menneskelige forholdene i leiren er relevante også i dag.

Ildsjeler satte i gang prosessen

Frederik Blom, Forsvarsforeningen i Asker og Bærum, Ole Morten Smith-Housken Politiske fangers forening, Lars Hvardal, kulturadministrasjonen i Bærum kommune og fungerende direktør Rune Trahaug ved Ila landsfengsel, samarbeida om saken helt siden Griniutstillinga blei tatt ned på Høvikodden i 1995.

Både ledelsen ved Ila landsfengsel ved direktør Bernt Bahr og ForvarsmuseetAkershus festning, som eier av Griniutstillinga var positive til tanken til en mer permanent utstilling etter demonteringa av den på Høvikodden. Så da blei utstillinga midlertidig lagra på Ila landsfengsel i påvente av et eget museum. Kong Harald foretok den høytidelige åpninga museet på et frigjøringsdagssarrangement 8. mai 1996.[1]

Profesjonalisering

De siste åra er det gjort et omfattende arbeid med å videreutvikle Grinimuseet og utvikle nye, permanente utstillinger. Museumstjenesten har siden 2016 deltatt i arbeidet med Grinimuseet og ferdigstillinga av en autentisk fangebrakke fra Grini fangeleir som ble flytta fra Sandvika til Grini i 2014.[2]

Utstillingene omhandler temaer som arrestasjon, straffemetoder, fangevokterne, isolasjon og illegal kommunikasjon. Dette formidles gjennom levende moderne teknologi, tekst, foto og gjenstander, samt museumsformidlernes forestillinger/dialoger. Det er også gjennomført et omfattende arbeid med å registrere gjenstander og publisere disse på nettstedet [3]. Alt dette er svært viktige elementer i arbeidet med å ta vare på historien og sørge for at den lever videre for framtida. De nye utstillingene på Grinimuseet er finansiert med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB, Kulturdepartementet, Sat Sapienti, Stiftelsen Fritt Ord og Bærum kommune. Grinimuseet åpna med nye utstillinger og ordinære åpningstider i 2021 og en ny, permanent utstilling om kvinnene på Grini i 2024.

Kvinnene på Grini – motstand, fangenskap , taushet

En ny, permanent utstilling om kvinnene på Grini blei åpna torsdag 14. november 2024 på Grinimuseet. Den har fått navnet Kvinnene på Grini – motstand, fangenskap, taushet. Rundt 2000 kvinner satt på Grini i løpet av krigsåra. De var adskilt fra resten av leiren i en egen kvinneavdeling, og hadde svært krevende soningsforhold. Likevel er deres historie i liten grad blitt fortalt. Denne utstillinga handler om kvinner som blei arrestert og fengsla fordi de kjempa for et fritt Norge. Om kvinner som var tause etter frigjøringa og lenge var usynlige for ettertida.

Utstillinga rommer mange sterke inntrykk, der både fysiske objekter, bilder og interaktive medier er brukt. Vi kan blant annet får høre opptak av kvinnene selv, samt historier de etterlatte har å komme med. Den viser fram forholdene i kvinneavdelinga og hva disse kvinnene var blitt arrestert for. MiA-Museene har en svært aktiv formidlingspolitikk og mange elever kommer blant annet til Grinimuseet, så nå har elevene fått nok en viktig utstilling å ta lærdom av.

Åpningsarrangementet blei leda av Per Olav Torgnesskar, avdelingsdirektør ved MiA-Museene i Akershus. Programmet inneholdt taler ved Søren Aagaard Rasmussen, stedsansvarlig ved Grinimuseet og prosjektleder for denne utstillinga, Hulda Brastad Bernhardt, direktør ved MiA-Museene i Akershus, Lisbeth Hammer Krog, ordfører i Bærum kommune, Tone Eidsvold, etterkommer av tidligere Grinifange Karin Eidsvold og Ole-Jacob Johansen (FrP), fylkesråd for kultur, tannhelse og frivillighet i Akershus. Det var kunstnerisk innslag ved museumsformidlerne Heidrun Persdatter Aaserud og Bintang Emilie Sitanggang. Statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet Even Hagen (Ap) foretok den offisielle åpninga som siste post på programmet. Billedgalleri

Referanser

  1. Teigen, Jorunn: Grinimuseum på frigjøringsdagen. Asker og Bærums budstikke, fredag 9. februar 1996, s. 3. Digital versjonNettbiblioteket
  2. Museumstjenesten ved Grinimuseet.
  3. Digitalt museum

Kilder og litteratur