Sigrid Heide (1909–1997)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sigrid Heide, med fangenr. 5889, satt på enecelle på vann og brød på Grini.
Foto: Eva Rogneflåten (2024)
Sigrid Heides fangekort på Møllergata 19
Foto: Digitalarkivet (1943)

Sigrid Regine Heide (født 19. juli 1909 i Halden, død 18. april 1997 i Oslo) var sosialkurator for flyktninger og arbeidskonsulent for yrkeshemmede.

Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne, blei arrestert og torturert av Gestapo og sendt til dødsleire i Tyskland. Hun skreiv en nøkkelroman om opplevelsene sine, som blei en suksess etter krigen.[1]

Hun vokste opp i, gikk på pikeskole, tok realeksamen ved «Den høyere skole» og flytta til Oslo som 16-åring. Der fikk hun post som stuepike i et herskapshus. Etter noen år tok hun handelsskoleeksamen og kjøpte seg en liten tobakksforretning i Munkedamsveien. Hun var stadig interessert i kunstfag og dreiv med lær og gyllenlærarbeid. Hun skulle starte på Kunst – og håndverksskole, men sykdom forsinka oppstarten – og så kom krigen.

Motstandskvinne

Heide var i studentmiljøet i Oslo og blei raskt kurér. Hun blei tatt på fersken 9. januar 1943 med en dokumentmappe full av farlige papirer og sendt rett til tortur på Victoria terrasse. Hun blei tatt sammen med kommunister, så tyskerne trodde hun var kommunist, noe hun påpekte at hun ikke var. Hun blei slått med gummikølle – mot panna, tinningene, ørene, nakken, bakhodet – alltid mot hodet. Hun svimla og prøvde å holde blikket på torturisten sin – gestapisten Schubert. Hodesmertene etter denne torturen fulgte henne mesteparten av livet. I tillegg halta hun stygt, etter beinskruetorturen. Hun blei sendt vekselsvis mellom Gestapofengselet i Møllergata 19 (med fangenummer 5648) og Grini (med fangenummer 5889), der de dreiv med psykisk tortur, ydmykelser, lokking og truing. Men hun hadde bestemt seg for å tie, så hun røpa aldri noe, til tyskernes store frustrasjon. På Grini blei Heide sittende 30 døgn på vann og brød, en straffemetode brukt både til kvinner og menn. De eneste gangene hun kom ut var til nye skarpe avhør. Da tyskerne hadde gitt opp å få henne til å røpe noe, ville de sende henne til Tyskland. Da hun blei ført ut, sa hun

"Siden dette antagelig er siste gang jeg ser Dem, vil jeg bare si at hvis De noen gang skulle få behov for tilgivelse, så har De min."

[2]

5. april 1944 blei hun sendt som NN-fange til konsentrasjonsleiren Ravensbrück i Tyskland (med fangenummer 35615). Seinere måtte hun ut på en dødsmarsj, sammen med bl.a. 16-17 andre norske kvinner til Mauthausen i Østerrike. Som ei av to norske kvinner kom hun bort fra resten av flokken der. De to blei strippa for klær og paradert foran hele leiren, der det ikke hadde vært kvinner før.[3] Etter en lang dragkamp med kommandanten på Mauthausen fikk de norske kvinnene på tredje forsøk lov til å bli med De hvite bussene. Heide hadde da fått smugla ut en liste over navnene, fangenumrene og andre data på kvinnene. Stilt overfor den lista, måtte kommandanten motvillig gi slipp på dem. De blei frakta til Sverige av svensk Røde kors for rehabilitering. Etter hvert blei hun tatt hånd om av ei kusine, Randi Heide Steen (1909–1990), som selv levde der som flyktning med mann og datter.

Etter krigen blei tilværelsen ikke lettere for henne. Da hun kom seg hjem til Norge hadde hun ikke noe sted å bo og tilbrakte en del tid på ei hytte, der hun skreiv ned sine erindringer. Boka hennes, Kanskje i morgen -[4] kom ut første gang i 1946 og blei en stor suksess. Hun mente selv at det å skrive den var noe av det vanskeligste hun hadde gjort. Det var også ordentlig vanskelig å møte holdninger hjemme i Norge som at dette er overdrevet/dette kan ikke ha hendt/dette er for grusomt, så hun mente hun hadde et ekstra stort ansvar for å formidle historien ærlig og uten filter.

Sigrid Heide gikk gjennom livet uten mann og barn, men hun hadde gode og nære venner og var opptatt av ungdommen. Hennes håp var at de ville høre og lese om de erfaringene konsentrasjonsleirfangene hadde gjort seg. Erfaringer som munner ut i ett eneste, brennende ønske:

aldri mer krig!

Utgivelser

Referanser

  1. ↑ Johanson, Arvid: Grenseland i ufredsår- : Halden og distriktet under den andre verdenskrigen 1939-45 : utgitt ved Halden sparebanks 150 års jubileum. Halden sparebank, 1985, s. 150. ISBN 8299120101. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Christensen, Dag: Med livet som innsats : 21 nordmenns dramatiske skjebner under krigen. Nova, 2010, s 128. ISBN 9788292390245. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Frogner, Karoline: Mørketid : kvinners møte med nazismen. Cappelen, 1995, s. 117. ISBN 8202149096. Digital versjon på Nettbiblioteket
  4. ↑ Heide, Sigrid: Kanskje i morgen -. Exil, 1995. ISBN 8275560063. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder og litteratur

  • Christensen, Dag: Med livet som innsats : 21 nordmenns dramatiske skjebner under krigen. Nova, 2010, s 140–147. ISBN 9788292390245. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Frogner, Karoline: Mørketid : kvinners møte med nazismen. Cappelen, 1995, s. 110–119. ISBN 8202149096. Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Heide, Sigrid: Kanskje i morgen -. Exil, 1995. ISBN 8275560063. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Jaklin, Asbjørn: De dødsdømte. Gyldendal, 2012, s. 196–197. ISBN 9788205424999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Johanson, Arvid: Grenseland i ufredsår- : Halden og distriktet under den andre verdenskrigen 1939-45 : utgitt ved Halden sparebanks 150 års jubileum. Halden sparebank, 1985, s. 149–150. ISBN 8299120101. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig 1939–1945. Aschehoug, 2020, s. 538, 593. ISBN 978-82-03-26751-2. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Martinsen, Per Helge: Rød skygge over D13 : kommunistene og Milorg i Stor-Oslo 1940-45. Happy Jam Factory, 2010, s. 75. ISBN 9788299735896. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Ottosen, Kristian: Kvinneleiren : historien om Ravensbrück-fangene. Aschehoug, 1991, s. 10, 121, 278, 337. ISBN 8203260780, 8203167918. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Prang, Roger: Sigrid Heides fangeroman høyaktuell 50 år etter. Halden Arbeiderblad, onsdag 1. mars 1995, s. 14. Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Rougthvedt, Bernt: Norges verste nazister : nordmenn og tyskere i Hitlers tjeneste 1940-45. Spartacus, 2016, s. 39. ISBN 9788243010352. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Schjølberg, Oddvar: Fars fotspor i Hitlers leirer Aktive fredsforlag, 2008, s. 111–112. ISBN 9788290526776. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Schjølberg, Oddvar: Utenfor porten : historien om de hvite bussene. Aktive fredsforlag, 2010, s. 152 og 155. ISBN 9788292627136. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Sørbye, Øystein: Han forsvant i natt og tåke. Natzweilergruppen, 2012, s. 82. ISBN 9788299920308. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Veum, Eirik: Nådeløse nordmenn. B. 1.: Statspolitiet : 1941-1945. Kagge, 2013, s. 109. ISBN 9788248912996. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sigrid_Heide_(1909–1997)&oldid=2666706»