Karl Larsen Sundby
Karl Larsen Sundby (født 2. juni 1859 i Kristiania, død 1938 i Trondheim), omtalt som «Bøkkeren», ble i 1895 dømt for drap på Ullevål i Vestre Aker og satt på Kriminalasylet i Trondheim til sin død mer enn 40 år senere.
Tidlig liv
Karl Larsen Sundby var sønn av Lars Larsen og Anne Knudsdotter og vokste opp i Damstredet (nå Snippen) 6 på Rodeløkka (Østre Aker, fra 1878 i Kristiania) sammen med to søstre og en bror.
Faren døde tidlig, og familien var fattig. I februar 1874 ble Karl Larsen Sundby for første gang arrestert, for tyveri av brød. Flere tyverier og fengselsstraffer fulgte, inntil han i 1881 ble dømt til seks års straffarbeid for ran av en tilreisende bonde. Han hadde da, med tilnavnet «Bøkkeren», stilt seg i spissen for sin egen bande med sentrum på Kutorvet.
I 1890-årene ble Karl Larsen Sundby flere ganger dømt for voldtekt. Han ble erklært for sinnssyk, og etter at han hadde unnsluppet politiet i Danmark, ble han i 1893 anholdt og sendt til Eg Asyl i Kristiansand. Under transporten klarte han imidlertid igjen å rømme.
Ullevålmordet
Andrine Olsdatter Jonsrud fra Tyristrand hadde i september 1894 tatt tjeneste hos tollbetjent Christian Juell Sandberg og fru Caroline i Ullevålsveien ved Adamstuen i Kristiania. På kvelden 3. juledag gikk hun på besøk til sin kusine som var i tjeneste hos overlege Peter Aaser og fru Louise på Lille Ullevål.
På gårdsveien inn mot overlegeboligen ble Andrine Olsdatter angrepet, voldtatt og drept. Det var ingen øyenvitner til forbrytelsen, men forbipasserende hørte skrik fra veien. Flere andre kvinner var samme ettermiddag også blitt antastet i området.
Arrestasjon, rettssak og soning
Allerede dagen etter, 4. juledag, ble Karl Larsen Sundby pågrepet på Risverket i Vestre Aker. Han nektet først enhver tilknytning til drapet, men ble likevel framstilt for forhørsretten fra 10. januar 1895. Retten gjorde en anmodning om psykiatrisk observasjon av Sundby der han satt i varetektsfengslet. Observasjonen ble påbegynt 11. januar, og varte til 21. mars. For å muliggjøre observasjonen ble det avsatt et ekstraordinært vakthold av Sunby i denne perioden, som gjorde et merkbart innhugg i Kristiania-politiets budsjett det året. To uker inn i de rettslige forhørene erkjente han drapet på Andrine Jonsrud. Han ble erklært tilregnelig som følge av observasjonen, og ble 27. mars dømt av lagmannsretten til livsvarig straffarbeid for voldtekt og drap.
Brev til Nyblin
I perioden Karl satt i varetekt hadde han en brevutveksling[1] med Daniel Georg Nyblin, som tok hans arrestasjonsportrett hos politiet etter arrestasjonen hans 28. desember 1894.
Distriktsfængselet.
Jeg vil bede Dem, om De vil komme herop til Distriktsfænslet for at fotografere mig og aftage nogle Billeder af mig, som jeg ønsker at sende min gamle Moder og mine Søskende og Slegtinge. Hvis De er saa snil og god, saa er jeg Dem mange tusind Gange taknemmelig; thi dette er min sidstre Reise paa Jorden, og Gud ved om jeg lever saa længe, saa at jeg nogen Gang oplever Friheden ved at faa Benaadning; thi at tænke derpaa er bare Fantasie, thi jeg har faaet Livstiden, og det er sikkert, det man har; man ved, hvad man har, men ikke, hvad man faar.
Enten maa man forandre Samfundet, saa at Menneskene undgaar at gjøre Forbrydelser for Nødens, Drikkens, Forfølgelsers og Efterstræbelsers og Fredløsheds Skyld.
Samfundet var uretfærdigt til at bedømme mig; jeg var jaget som et vildt Dyr. Istedetfor at hindre Misgjerningerne, saa søger man at lægge Sten til Byrde og ødelægger et stakkels Menneske. Jeg vilde ikke dræbe, men af Mørkets Skyld kom jeg til at dræbe mod min Vilje. Jeg fortjente ikke Livstiden. Men enten maa man forandre Samfundet, eller ogsaa maa man beholde Dødsstraffen og halshugge hvert eneste Menneske, som begaar Mord. Døden er naturlig. Dø skal vi alle en Gang, men at spærres inde i et Fængsel, det er unaturligt, at gaa i livsvarigt Slaveri, det unaturligt, - se Dyret, Koen, den er opfødd paa Baasen, for den er det naturligt, men ikke for Mennesket.
At, hvad er Livet uden Frihed. Den, som hænger ved Livet paa en saadan Maade, den er uslere end en Muldvarp.
Underdanigst
Karl Larsen Bødkeren
Nyblin kom til varetektsfengslet og tok et nytt portrett av ham, og i hans neste brev takker Sundby Nyblin for fotografiet som var "udmærket, vakkert og naturligt". Det siste brevet avsluttes med et langt dikt, som han skriver til ære for de «smaa, vakre, tamme Mus her i Cellen», og som bidrar til å korte ned tiden hans.
Kriminalasylet
4. februar 1896 ble Sundby erklært sinnssyk, og i mai ble han overført til Kriminalasylet i Trondheim. Han ble der regnet som en av de farligste kriminelle og ble i mange år holdt isolert på cella.
Blant dem som oppsøkte Sundby på asylet i Trondheim, var Hulda Garborg, som i sin dagbok beskriver ham på denne måten:
«Det var den eneste af patienterne i hvis celle vi ikke kom ind. Vogteren råbte på ham og bad ham klyve op til sprinkelet over døren, da der var besøgende, som vilde hilse på ham. Først var han uvillig; men da vogteren sa der var damer, hørte vi han fik travelt, labbed hurtig frem og tilbage og bygged sig stilads ved døren. […] Ustanselig strømmede nu talen om alt mellem himmel og jord – om Gud og Jesus, kvinder og polygami og kvindesag i ganske meningsløs forvirring og med voldsomt arbeidende bryst og stirrende øine.»
Signalement
Signalementskontoret ved Opdagelsesavdelingen (kriminalpolitiet) i Kristiania hadde detaljert beskrivelse av alle dømte fanger i Norge. I 1910 var følgende signalement[2] registrert for Sundby:
Dagarbeider Karl Larsen Sundby, «Bødkeren», f. 2/6 59 i Østre Aker, 1,60, mørkebrunt, stærkt graanet; stridt haar, mørkt, grraasprængt kraftigt skjæg, blaa øine, før, undersætsig, lavbenet, hovedets omfang 55,7 cm.. tilbageløbende pande, mørkebrune øienbryn, et overfladisk ar over venstre øienbryn, store ørenlapper, paa venstre øre er det øvre ben af antihelix lidet fremstaaende, lidt skjevt ansigt, bredere kindparti paa høire side, næse-læbefolden mere fremtrædende paa venstre side, et dybt, ikke bengroet ar paalangs i issen, ca, 3 cm. langt, en række tatoveringer i rødt, blaat og sort, derover en danserinde med blomst i venstre haand paa venstre forarm, over haandleddet paa samme side et brystbillede af et par med «Mathilde, Karl» i en bue over, derunder 2 hænder forenet og «farvel», paa høire forarm en matros med «Karl» foran i luen og en koitus-scene, paa haandbagen 2 flag i kors og et anker, norsk sprog. Seneste opholdssted 1/7 1910: Kriminalasylet.
Dødsfall
Offentlighet
Ullevålmordet ble mye omtalt i samtiden, og Karl Larsen Sundby ble i avisene utpekt som gjerningsmann helt fra arrestasjonen. Den såkalte «Bøkkersaken» ble også utgangspunkt for et åpent møte som Norsk Kvinnesaksforening, ledet av Ragna Nielsen, avholdt i Kristiania Arbeidersamfund 9. januar 1895. Over 1000 kvinner deltok på møtet, som enstemmig vedtok en anmodning til Justisdepartementet der det blant annet ble tatt til orde for piskestraff for spesielt alvorlige voldsforbrytelser.
Bilder
Karl Larsen SundbyFoto: Daniel Georg Nyblin (1894).
Karl Larsen SundbyFoto: Daniel Georg Nyblin (1879).
Kilder
- Trond Smith-Meyer: Ullevålmordet i Sogn kultur- og historielags årsskrift Før og nå 2021
- Østre Akers prestegjeld: Ministerialbok 1869–1875. Statsarkivet i Oslo
- Hulda Garborg: Dagbok 1903–1914 (1962)
- Artikler og rettsreferat fra Oslo-avisene, særlig Morgenbladet og Dagbladet, 1894–1895
- Karl Larsen Sundby i Historisk befolkningsregister
- Botsfengslet, Karakter-/fangebøker, nr. 18, 1878-1880, løpenummer 436f, side 122 i Digitalarkivet
Referanser
- ↑ Ørebladet 1900.12.31. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Polititidende. no. 1910, (Bilag til), side 662. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Karl Larsen i Statistisk Sentralbyrå, Folkemengdens bevegelse (Serie FB) 1938, nr. 41: Trondheim og Nord-Trøndelag fra Digitalarkivet. ([forklaring (valgfri)])