Karlotbrygga
Karlotbrygga er Harstad Båtforenings klubbhus i Hagan. Navnet henspiller på Karlot Mikalsen, som disponerte brygga 33 år. Den ble flyttet til Hagan fra sin tidligere plass i Harstadhamn. Når den var bygd, er det ingen som kan si sikkert. Men før 1910 var det trolig Hans Fredrik Giæver som eide den. Det året kjøpte Johan Hay Nilsen fra Senja eiendommen, som ble brukt til sildsalting, frakting og salg av egen fangst. Den gikk dengang under navnet Nilsenbrygga. Det var flere som leide den og til slutt firma Brødr. Bothner, som trengte tomta den sto på. Men å rive brygga var ikke mulig, da den var erklært verneverdig. Etter en overenskomst mellom Fortidsminnemerkforeningen og Brødr. Bothner A/S ble løsningen at Harstad Båtforening ervervet brygga og påtok seg å rive og flytte den.
Den 20. november 1981 fant nyinnvielsen sted under stor festivitas. Etter befaring av Fylkeskonservator Jens Storm Munch ble det opprettet et høytidelig dokument på at Karlotbrygga var offisielt vernet med de plikter og rettigheter det medfører.
Å demontere et slikt hus er ikke for amatører. Hver eneste stokk og hvert bord måtte merkes og løsnes forsiktig fra hverandre. Det ble gjort under ledelse av den motiverte fagmannen Ingebrigt Andersen, som ble frigjort fra entreprenørfirmaet Jensen & Berglund AS og engasjert på heltid i samvirke mellom Fylkeskonservatoren i Troms, Arbeidsformidlingen i Harstad og den lokale fortidsminneforeningen. Slik sikret man også at unge arbeidsløse fikk skolering under kyndig vegledning av før nevnte Ingebrigt Andersen - som seinere ledet verne- og renoveringsarbeidene på flere verneverdige prosjekt i Harstad, som ellers ville ha gått tapt for framtida
Når det er så vanskelig å tidfeste byggeåret for brygga og den som opprinnelig sto bak, henger det sammen med at Harstadhamn lenge var et maritimt sentrum med flere brygger i bukta der Karlotbrygga sto. Uklare og skiftende eierforhold gjør ikke bildet klarere. Dessuten ble det under rivingen oppdaget at brygga antakelig hadde vært flyttet tidligere og satt opp i Harstadhamn. På en av søylen sto det malt 1897, uten at det ble tillagt betydning for byggeåret.
Bygningen har beholdt sitt opprinnelige eksteriør, men innvendig ble den isolert etter tidens krav. Og for å understreke miljøet, er det blitt bygd en trekai utenfor. Selve plasseringen er også svært heldig med nærhet til småbåthavna og Leonhard Nilsen og sønnen Bertheus J. Nilsens kai og nøtbøteri i Hagan.
I 1910 kjøpte Bendix Markussen bygningen og dreide den 90 grader slik at røstet vendte ut mot sjøen. Etter Markussen overtok Johan Hay Nilsen. Fra 1925 leide imidlertid Nilsen brygga til Karlot Mikalsen, som eide fiskefartøyet «Ramfløy» og drev samme type virksomhet som Nilsen. Karlot Mikalsen overtok eiendommen fra Bergen Bank på 1930-tallet, og i 1958 leide han bort brygga til Sverre Martinussen. Etter at Karlot Mikalsen døde, disponerte hans datter, Ada Sogge, eiendommen. Hun solgte til entreprenørfirmaet Jensen & Berglund ca. 1960, og bygget ble da brukt til lager og snekkerverksted før Brødrene Bothner AS til slutt ervervet eiendommen.
Sammendrag
Det er usikkert når brygga ble bygd i Harstadhamn. Det har i hvert fall fra begynnelsen av 1800-tallet sannsynligvis vært brygge her, som oftest tilhørte gården ovenfor. En stor steinkai vitner om et langt og viktig liv. Det har vært drevet jektebruk, skipsekspedering, handel, fiskebruk, snekkeri og lager m.m. herfra. Ut fra Haakon Rønnings skriverier kan man tenke seg at brygga ble satt opp av Lars Gregussen i begynnelsen av 1800-tallet, evt. påbygd av Hans Fredrik Giæver ca. 100 år senere og kanskje flikket på utenom dette med materialer fra andre brygger. Da vil den være ca. 200 år nå og et klenodium som vi alle bør verne om, både med vedlikehold, brannforskrifter og all mulig forsiktighet. Vi bør jo også være takknemlig for å ha et slikt bygg fra byens barndom.
Man kan kanskje tenke seg at 200 år er lenge og at ei brygge for lengst ville vært oppråtnet i løpet av så mange år. Men det er mange hus i Nord-Norge som er eldre enn dette, så det er fullt mulig. En mulig årsak til denne og andre bryggers lange levetid er at det kan ha vært brukt såkalt «russetømmer»; sibirsk lerk, som er kjent for sin særdeles lange «holdbarhet». Tømmer fra sibirske lerketrær er blant annet benyttet som pælene Venezia er bygd på, og som fortsatt er like friskt. Og om den er yngre av alder, er den på alle måter likevel et verneverdig klenodium og et hus som vi bør ta vare på for ettertiden.
Se egen artikkel om Harstadhamn.
Kilder
- Jørgensen, Thorleif: «Sjøhus i Harstadhamn ble klubbhus i Hagan» i Årbok for Harstad 2006.
- Research: Einar D. Johansen.
- Info tilført av tidl. ansatt i A-etat Harstad: Gunnar E. Kristiansen som da hadde hovedansvar for flere restaureringsarbeider i sysselsettingsøyemed i Harstad.