Kasfjord
Kasfjord er en bygd og et tettsted i Harstad kommune i Troms. Tettstedet hadde 252 innbyggere per 1. januar 2011, og ligger i bunnen av Kasfjorden, ca. 10 kilometer nord for Harstad sentrum.
Gårdene i Kasfjord
Tettstedet Kasfjord består av gårdene Øvre Erikstad og Nedre Erikstad (gnr. 90) samt Harbakken (gnr. 89). Erikstad har vært delt i to adskilte fellesskap så langt tilbake i tiden som kildene rekker. I senmiddelalderen var gårdene visstnok delt mellom konge og erkebiskop. Det er antagelig dette som er opprinnelsen i deling av gården i øvre og nedre Erikstad. Harbakken har antagelig først vært en del av Erikstad da Harbakken ligger midt i Erikstads gamle leiemål. I dag brukes Kasfjord som en fellesbetegnelse både på Harbakken og Erikstad, og bruken av gårdenes gamle navn er ikke vanlig i dagligtalen.
Kasfjord blir til
Som mesteparten av landet var også Kasfjord dekket av is under siste istid. Kasfjordbreens tilbaketrekning har i stor grad formet landskapet, både i sjøen og på land. Ute i fjorden er det morenerygger mellom Indre Elgsnes og Nupen og mellom Skjærstad og Bøneset. I tillegg er det morenen foran Kasfjordvannet som er karakteristiske for avsetningene av masse etter tilbaketrekkingen av breen etter siste istiden. Isen og landhevingen etter siste istid har således formet terrenget til den fjorden vi kjenner i dag. Nesten all dyrket jord i området er hevet sjøbunn.
De første bosetningene i Kasfjord
Arkeologiske funn tyder på at Kasfjord har hatt bosetting fra like etter at isen trakk seg tilbake. Først var antagelig bosetningene innenfor Kasfjordvannet som da var en del av havet. Under dyrkingene av jorda her blei det påvist rester av boplasser, antagelig fra et veide- og samlerfolk.
Fra senere tidsperioder er det gjort mange funn i Kasfjordbygda som viser tidlig bosetting helt fra steinalderen av. Dessverre for senere historiestudier var folk ikke like flinke til å rapportere inn funn. Det var viktigere å få dyrket jorda uten innblanding av arkeologer som kanskje ville begrense oppdyrkingen og bruken av jorda.
Næringslivet i Kasfjord
Jordbruk og fiske
Fisket i kombinasjon med jordbruk (fiskarbonden) var den viktigste levevei i Kasfjord frem til omkring 1900. Både inne i fjorden og lengre utover i Andfjorden er det en mengde gode fiskeplasser hvor kasfjæringene bedrev hjemmefiske. I tillegg deltok kasfjæringene i de store sesongfiskeriene i Lofoten, utenfor Senja og på Finnmarken. Disse fiskeriene var vesentlige for å kunne skaffe seg et tilfredsstillende utkomme.
Et fiskeslag som hadde stor betydning for utviklingen i Kasfjord var silda. Før ca 1850 var fiske etter sild først og fremst til eget forbruk. Mellom 1869 og 1874 var det et fantastisk storsildfiske i Kasfjorden. Mellom 1816 og 1845 var sildefiske med not forbudt i hele Nord-Norge. Etter 1845 forandret situasjonen seg raskt. Det rike sildefisket optimisme til å satse innen sildefiskeriene, og det blei anskaffet stengenøter.
Notfiske
Notsteng i Kasfjord
Klippfisktørking i Kasfjord
Etikett Elgen Canning
I 1869 foregikk det et fantastisk storsildfiske i Kasfjorden. Noe som ytterligere fikk folk til å satse på sildefisket. Blant annet investerte Mathias Iversen sterkt i storsildbruk sammen med at par andre. Mathias Iversen hadde allerede startet «Landhandel i Forbindelse med Silde- og Fiskeexpeditioner fra Aaaret 1869». Dessverre for flere av de som investerte i silda forsvant den fra fjorden rundt 1874-1875. Dette medførte at botn falt ut av virksomheten, og Mathias Iversen gikk konkurs. Imidlertid var Kasfjorden etablert som en god sildefjord, og i tida etter år 1900 var det flere notbruk i fjorden.
Når det gjelder jordbruk var jorda i liten grad oppdyrket til åkerland slik at det var forholdsvis liten avkastning av jorda. Nydyrking og forbedring av jorda rundt 1900 medførte at jordbruk avløste fiske som tettstedets sentrale næringsvei. En foregangsmann her var skjåkingen Sevald P. Lund som viste hvordan jorda kunne forbedres ved å kjøre på tang mellom tuene på åkrene. Etter hvert utviklet Kasfjord seg til å bli den viktigste jordbruksbygda i tidligere Trondenes kommune.
Utviklingen i bygda gikk etter hvert over til mer og mer spesialisering innen jordbruk og fiske, og fiskarbonden forsvant til fordel for gårdbrukeren og fiskeren. I 2012 var det kun tre aktive drivere av gårdsbruk i Kasfjord. Imidlertid har Kasfjord noen av de mest moderne brukene i området både for melkeproduksjon og for svineavl.
Når det gjelder fiske var det dessverre ingen aktive fiskere igjen i Kasfjord i 2012.
Handel
Den forholdsvis omfattende handelsvirksomheten Mathias Iversen hadde bygd opp i forbindelse med de store sildefiskeriene falt sammen da silda kom helt bort i 1875, og han måtte innstille sin virksomhet høsten 1875. Etter dette var det varierende forsøk på å drive handel i Kasfjord, men som oftest med konkurs som resultat. Nils Markussen starta med bl.a. assortert landhandel i 1919 under firmanavnet N.P. Markussen. Denne bedriften dreiv handel i Kasfjord frem til 1975 da den gikk over til og være en ren fiskeribedrift, og butikken blei solgt til Alf Iversen. Karl Iversen startet med assortert handel høsten 1926. Han gikk imidlertid konkurs i 1932, men startet senere opp igjen under firmanavnet Inga Iversen. Denne bedriften gikk igjen konkurs i 1967. Etter 1967 dreiv hans sønn Alf Iversen videre i sin kones, Bjørg Wulff Iversen, navn. Sammen dreiv de handel i Kasfjord frem til 1979, da de avviklet i Kasfjord og flyttet til Kvæfjord. Etter dette prøvde flere å drive nærbutikk i Kasfjord, men handelslekkasjen til Harstad var for stor slik at etter 1990 var all handel slutt i Kasfjord.
Industriutvikling
Det gode sildefisket i fjorden ga optimisme til også å starte opp med industrivirksomhet basert på sild og fisk som råstoff. Hermetikkfabrikken Elgen Canning A/S blei stifta i 1916, og fabrikken var i drift frem til høsten 1921. Fabrikken måtte da innstille grunnet finansielle vansker. Driften kom i gang igjen i 1922/23, men flere forsøk på å drive fabrikken mislyktes Fabrikkbygningen blei senere overtatt av John Solheim som brukte lokalene til snekkerfabrikk, og produserte i hovedsak dører og vinduer til boliger. Fabrikkens røykeri blei i flere år benyttet av firmaet Sverre Saue, Harstad til røyking av kjøttvarer.
Kasfjord Elektrisitetsverk
Etableringen av Kasfjord Elektrisitetsverk i 1917 var det som muliggjorde industriutvikling i Kasfjord. Grunnvannet ble demmet en del opp og vannet blei ført herfra i turbin ned til elektrisitetsverket nede nær Kasfjordvannet. Verket leverte strøm til innbyggerne i Kasfjord frem til det blei overtatt av Trondenes Kraftverk 1. januar 1955. Imidlertid var strømleveransene fra verket svært uregelmessig. Dette førte blant annet til at John Solheim installerte eget aggregat i 1946 fordi strømforsyninga til snekkerfabrikken var utilfredsstillende.
Skolebygda
Før 1860 var det kun omgangsskole i Kasfjord. Første skolebygning i bygda blei ferdig 22. november 1864. Etter dette har Kasfjord hatt egen skole helt frem til Harstad kommunestyre vedtok at skolen skulle nedlegges fra og med skoleåret 2008/2009. Skolebygningen blei overført til Kasfjord og Omegn Vel etter vedtak i Harstad kommunestyre 26. juni 2008.Elevene som gikk på Kasfjord skole, ble overført til Ervik skole og senere igjen til Bergseng skole. Skolebygningen blei overført til Kasfjord og Omegn Vel etter vedtak i Harstad kommunestyre 26. juni 2008.
Skolen blei i 2010 igjen rammen for en historisk begivenhet. Da åpnet Nordlys Montessori-skole, Harstads første privatskole for barn. Denne blei igjen senere flyttet til Harstad.
Kasfjord var lenge et kraftsenter for skolevirksomhet i fylket. Chr. Eberg Johansen bygget her opp en allsidig skolevirksomhet. Han startet i 1896 med helårig ”forberedelseskurs for seminaret og lavere lærerprøver”. Denne virksomheten blei senere utvidet til en småskolelærerskole, uten eksamensrett.
Deretter fulgte ”Kasfjorden kursus for optagelse i lærerskoler og underoffiserskolen”. Skolevirksomheten i Kasfjord omfattet våren 1907 følgende muligheter:
- Middelskole
- Kvalifisering for opptak i lærerskolens 1. , 2. og 3. klasse
- Utdanning av lærere og lærerinner for småskolen
- Forberedelse for opptak i underoffiserskolen
- Handelsfag
- Musikkskole
Handelsfagene blei utviklet til ”Johansens handelsskole”. Skolen var lenge den eneste godkjente handelsskolen i Troms og Finnmark, og handelsskolen blei spydspissen blant skoletilbudene i Kasfjord. Skolen blei i 1933 flyttet til Harstad, og er forløperen til deler av dagens Stangnes videregående skole.
Alt i alt blei det utdannet tusener av ungdommer fra hele Nord-Norge ved ”Kasfjorden forberedelseskurser” , ”Kasfjord Privatskole” og ”Johansens handelsskole”. Helt fra begynnelsen i 1896 og så lenge skolen bestod, var skolen godt kjent og nøt stor anseelse i landsdelen.
Samferdsel
Veien mellom Sama og Kasfjord blei påbegynt i 1894, og veien blei erklært ferdig opparbeidet 29. juli 1899. Overleveringen skjedde 1. august 1898. Veien helt frem til Nupen var ferdig 22. november 1901.
Når det gjelder dampskipsanløp kom Kasfjord med på ruteplanen til Tromsø Amts Dampskipsselskap fra og med 1875. Dampskipsanløpene fortsatte etter dette regelmessig med ukentlige anløp frem til 1901/1902.
Post
KASTFJORD poståpneri, på dampskipsanløpsstedet Erikstad, i Trondenes herred, Senjen og Tromsø fogderi, under Tromsø postdistrikt, ble opprettet ved Kgl.res. 9.1.1886 med virksomhet fra 1.7.1886. Sirk. 15, 6.7.1886. Fra poststedsfortegnelsen 1896 er navnet endret til KASFJORDEN. Fra 1.6.1908 ble navnet endret til KASFJORD. Sirk. 27, 20.5.1908. Poståpneriet KASFJORD ble lagt med fra 1.2.1967. Ny postadresse: 9400 HARSTAD, senere Kasfjord 9402 HARSTAD.
Etter at Harstad kommune har vedtatt gate-/veinavn for Kasfjord er nå adressen: Gatenummer og 9402 Harstad.
Poståpnere
- Handelsm. Chr. Brun 1.7.1886.
- Handelsm. M. Madsen 1.7.1891.
- Mathias Iversen Erikstad 1.9.1892.
- Chr. E. Johansen 1.7.1897 (f. 1866).
- Reidun Johansen 18.4.1936 (f. 1912).
De første årlige poståpnerlønninger: 1886 1906 1912 1913 1917 Kr 50 150 200 250 450. Fra 1.7.1917 ble gitt et midlt. dyrtidstillegg med 50 % av lønnen.
Videre utvikling
Fjellheis: Kasfjord ble ved kommuneendringen en del av Harstad kommune i 1964. Utviklingen stoppet etter dette dessverre litt opp da bygda nu var blitt en utkant i kommunen. Imidlertid i 1964/65 var Kasfjord hett stoff i flere aviser i Norge. Her skulle bygges fjellheis fra Auna i Kasfjord og opp til Nontua, og prosjektet skulle utvikles til et av Norges største turistanlegg, men blei skrinlagt pga manglende interesse fra kommunen.
Oljebase: Senere kom Kasfjord inn i bildet igjen da Harstad arbeidet for å få oljebasen i nord. Det gjaldt da å finne et egnet område til oljebase i nærheten av Harstad. I september 1972 kunngjorde daværende ordfører Norwich at kommunen hadde kjøpt et 325 da. stort område i Kasfjord som ville passe utmerket til base for oljeleting i landsdelen. Kommunen hadde da samarbeid med Fred Olsen og hans mange datterselskap om etablering av oljebase i Kasfjord. Men nok en gang passerte utviklingen forbi Kasfjord, og området blei ikke brukt.
Søppelplass: Da Harstad kommune etter hvert kom i akutt beit for lokaliseringssted for ny søppelplass etter at området på Hagan var oppfylt, kom Kasfjord frem igjen som lokaliseringssted, men nå som søppelplass. Heldigvis blei det ikke noe av disse planene så området er fortsatt jomfruelig med unntak at det er etablert marina i utkanten av kommunens område.
Kasfjord i dag (2014) Hva er Kasfjord i dag? Et sted uten butikk, skole, poståpneri og med nedlagte arbeidsplasser. Men driftige unge har satset stort innen jordbruk, og for fabrikkanleggene til Nordlaks er det planer om ytterligere virksomhet. Bygda har en aktiv velforening som satser på videre virksomhet i den tidligere skolebygda. De har i tillegg fått bygd egen grillbu nede ved Kasfjordvannet, slik at turister kan oppleve den fantastiske naturen stedet har. Så alle kasfjæringer står sammen om å skape fremtid for stedet.
Kjente personer fra Kasfjord
Av kasfjæringer som har gjort seg bemerket må en først og fremst nevne
- Los Anders Holte
- Skoledirektør Karl Ivarson
- Gårdbruker Julius Holand
- Gårdbruker Nils Wulff
- Kunstner Marit Viktoria Wullf Andreassen http://www.maritvictoria.com/index.htmlWullf Andreassen
Kilder og litteratur
- Trondenes bygdebok, Trondenes historie
- Trondenes bygdebok. Harstad og Trondenes herred
- Olsen, Andreas: Kasfjord : Folk og forhold mellom 1850 og 1900, Tromsø 2001
- Olsen, Andreas: Kasfjord etter 1900, Tromsø 2006
- Kasfjord og Omegn Vel: «KOV-nytt» nr 2, juni 2008
- Jørgensen, Arvid: Poststedene i Troms : med stempeloversikt 1848-2000, Oslo 2002
- Postmuseet/Poststedsdatabasen