Kjeldearkiv:Kildals vidunderlige frukthage

Kildals vidunderlige frukthage

Peter Wessel Wind Kildal (1814 – 1882) drev Skandinavias største frukthave på Høyenhall. Den var på minst 180 mål og hadde ry som den største i Skandinavia.

Blomstring som i Hardanger

Peter Wessel Wind Kildals imponerende havebruk, Høyenhallhagen, var ikke mindre enn en attraksjon, særlig under fruktblomstringen, som man ikke behøvde å reise til Hardanger for å oppleve. En formiddagstur til Høyenhall ga like stort utbytte i så måte. Det hører med til historien, at mange troppet opp for å nyte synet av Høyenhallhagen nettopp som blomstringen var på sitt høyeste. Det var et praktfullt syn, vel verd å ta med på søndagsturen. På den nordiske fruktutstilling i København i 1875 oppnåde Kildal og Haakon Tveter på Østensjø sølvmedalje for sine produkter. Kildals hage omfattet 3-4.000 frukttrær og omtrent 10.000 bærbusker, her ble høstet 12 ton bær, en slags norsk vingård.

Betaling til å gråte av

Det var folksomt i Kildalhaven under innhøstningen i gamle dager. Utrolige mengder med solbær, rips, stikkelsbær og bringebær skulle plukkes i rett tid. Kjerringer og unger som hardt trengte å tjene noen slanter, møtte opp med kurv og spann. Noen kom helt nede fra Kampen og Vålerenga. Betalingen var latterlig lav. – Nei, mer til å gråte av – 5 øre pr. kilo. En måtte sannelig være rask med fingrene for å greie daglønna. Det var noen raske bærplukkere som tjente grove ”Pæng”. Det syntes i hvert fall han som sto ved vekten. Han slo ned prisen til 3 øre. Men da skal vi si det ble kakling i ”hønsegården”. Noen parlamentering med formannen nyttet så visst ikke i første omgang. Derfor gikk alle som en til ”sit down” streik. Så formannen var ikke heldig med prisavslaget. Ved sin innsats som fruktprodusent i stor stil, har P.W.W. Kildal skrevet sitt navn i Høyenhalls historie for alle tider. I dagligtale het han aldri annet enn kort og godt P.W.W.

Flott park

En vandring på Høyenhallplatået – Bryns tak – er en vandring gjennom et vakkert villastrøk med frodige, velfriserte haver, isprengt en rekke idyller fra P.W.W.s dager. Her hadde P.W.W. og broren sine sommerhus, med parkanlegg som var en av de fineste av Akers perler. Her var en vakker andedam med vannliljer, som også ble besøkt av svaner. I dammen var det både karpefisk og salamandere, det var en bro ut til en øy, riktig idyllisk. Vannet i dammen ble tatt vekk ca. i 1990. På hagens høyeste punkt reiste Kildal en utsiktsplattform, ca. 3 ½ meter høy. Her drakk han kaffe med sine venner og nøt utsikten i fine sommerkvelder. Om musikkpaviljongen i Nedre park kan sies, at neppe noen grosserere i dette land har hatt maken til sin rådighet. Paviljongen besto av ni lindetrær stående i sirkel midt på plassen. Ved en likeså nitid som omfattende podning ble lindetrærne omdannet til en paviljong av flettverk hvor musikken spilte opp ved festlige anledninger. Lindetrærne ranker seg i Nedre park den dag i dag , men selve paviljongen – flettverket – er borte, noe som skyldes forvorpen ungdom og barn. Ved frigjøringen i 1945 hadde en dansegulv her oppe. Kari og Ernst Diesen kom og underholt og det var valg av Høyenhallprinsessen. Ungene vasset i dammen. På eiendommen Kildals vei 18 finner vi døtrenes lekestue som takket være eierens pietetsfulle vedlikehold er i utmerket stand tross sin respektable alder av ca. 100 år (i 1963).

Blodhunder

Man speider i dag forgjeves etter rester fra det fire meter høye plankegjerdet som Kildal reiste rundt Høyenhallhagen. Det samme gjør man etter portstolpene som det ennå går frasagn om på Høyenhall. Portstolpene var høyere enn gjerdet og utmerket seg ved usedvanelig fine utskjæringer. Innenfor gjerdet var fem blodhunder parat til å ta imot enhver med trang til å forsyne seg av hagens herligheter til innbruddspris. Hundene gikk løse fra arbeidstidens slutt til den lyse morgen.

Begynnelsen

Peter Wessel Wind Kildal kom til verden i Borgund 27. november 1814. Kildals mor var fra Trondheim og var datter av Peter Wessel Wind, som igjen var nevø av Peter Wessel Tordenskjold. Det var et lovende skudd på slektens stamtre som foreldrene sorenskriveren Kildal og hustruen Karen Friis Wind hadde fått i sønnen Peter. Han var ikke mer enn i konfirmasjonsalderen da han kom til hovedstaden, hvor han fikk praktisk utdannelse i Chr. Benneches Colonial- og Vinforretning. Allerede i 1842 var han kommet så langt at han for oppsparte midler startet egen detaljforretning i samme bransje i et for øvrig spartansk lokale i Tollbodgaten. Da lokalene etter hvert ble for små, flyttet han forretningen til mer pretensiøse omgivelser på Egertorget. Firmaet P.W.W. Kildal & Co. Utviklet seg til et av hovedstadens ledende handelshus med forbindelser over hele landet. I 1856 flyttet firmaet til Rådhusgaten 14.

Gründer av stort format

I 1850-årene slo hans dynamiske og sterkt ekspansive natur ut for fullt. Han følte tiden på pulsen, alltid klar til innsats hvor muligheter for ny virksomhet var tilstede. Utpreget selvstendig, handlekraftig og idérik som han var, lå det ham fjernt å tråkke i oppgåtte spor. I den oppgangsperiode handel og industri nå var inne i, startet han nye virksomheter så å si på løpende bånd. I 1851 opprettet han landets første destillasjonsfabrikk, etterfulgt av fabrikker for fremstilling av sjokolade, mineralvann og eddik. I begynnelsen av 1850-årene kjøpte han Høyenhall av Nordre Skøyen ved Bryn. Foruten det veldige kvantum frukt og bær, som hans virksomheter slukte, førte han store mengder til torgs. Som produsent av hageproduker var han helt dominerende. En beskjeden bekk, som rant gjennom Høyenhallhagen, utnyttet han til et par mindre anlegg for fremstilling av brissel (farvestoff) og kritt. De fleste av aktivitetene var på Bryn.

Jord- og skogbruk

P.W.W.s trang til å sette i gang nye virksomheter var så godt som usvekket gjennom hele hans liv. I 1867 gjorde han spranget over til jordbruk og husdyrhold i og med kjøpet av den kjente storbonden Halvor Hoels mektige gård Hoel i Næs, Hedemark. Under Kildals fremragende ledelse utviklet gården seg etter hvert til et mønsterbruk av imponerende dimensjoner. Han bygget nytt fjøs med plass til 400 storfe, opprettet eget meieri, potetmelfabrikk m.m. Hans store husdyrhold resulterte også i en vellykket eksport av slakt til England, hvilket var noe helt nytt på området den gang. Hans neste fremstøt var kjøp av skog i Solør og tilliggende bygder på svensk side av grensen. Hans mangfoldige foretagender – skogstransaksjonene unntatt – var en koordinasjon i stor målestokk, basert på selvforsyningsprinsippet. For ham var løsnet: egne råstoffkilder og egne bedrifter hvor han i størst mulig utstrekning kunne fremstille produkter han sendte ut på markedet.

Mer og mer

Ved kjøpet av Labakken oljemølle i 1878 la PWW grunnvollen til Lilleborg Fabrikker som står som et bevis på hans omfattende foretaksomhet og skapertrang. Han hadde vidsyn og fremsyn og så heller fremover istedenfor i motsatt retning. Således var han en av de drivende krefter ved opprettelsen av Christiania Handelsgymnasium. Noen store ambisjoner i politisk retning hadde han ikke. Hans virksomhet på den kommunalpolitiske arena innskrenket seg til at han i 30 år satt som medlem av bystyret frem til sin død i 1882. Han ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund. Til begravelsen møtte det opp 2.000 mennesker.

Skjønt innflytter, var han christianenser god som noen. Han var i besittelse av en Bjørnsons pondus og var allerede på et tidlig tidspunkt et likså markant som staselig trekk i bybildet, ikke minst når han kom kjørende gjennom byens gater med to blakke, prektige hester foran sin spesialbygde vogn. Kildals gate på Sagene og Kildals vei på Høyenhall er oppkalt etter ham.

Broren: Daniel Kildal

Kildals to år yngre bror, Høyesterettsadvokat Daniel Kildal, har heller ikke gått i glemmeboken. Begge brødrene hadde sine sommerboliger på Høyenhall, hvor de førte et stort og gjestfritt hus. Siden han også delvis bodde på Høyenhall, får vi ta med litt om han også. Arbeidet Peter Wessel Wind Kildal seg fram til en ledende posisjon som forretningsmann og industriherre, gjorde hans bror Daniel Baade Wind Kildal det ikke mindre skarpt som jurist og politiker. Han var født i Borgund 4. oktober 1816 og døde i Christiania 16. mars 1881 som høyesterettsadvokat m.m. og ridder av st. Olavsorden ”for statsborgerlig og embeds fortjeneste”. Som nybakt jurist nedsatte han seg i hovedstaden ”Hvor han med bemerkelsesverdig energi opparbeidet seg praxis ved siden af at manuducere i den aarle morgentime kl. 7-8”. I en alder av 29 år ble han utnevnt til Overrettsprokurator i Akershus stift.

Aktor i Marcus Thrane-saken

Han førte aktoratet i ”Arbeidersaken” (Marcus Thrane-saken). Han var Johan Sverdrups forsvarer i saken mot de tiltalte etter ”Potetskrigen” i Bergen 1868. Tross sin omfattende juridiske virksomhet, kastet han seg med glød inn i politikken som medarbeider i Morgenbladet. Hans fremragende politiske skribentvirksomhet førte til at Stortinget i 1848 valgte ham til 2. suppelant til Statsrevisjonen og tre år senere til statsrevisor med mer enn 96 stemmer. I 1855 ble han Statsrevisjonens formann. I 1850 var han suppelant til Valgmandsutvalget. Året etter ble han medlem av byens representantskap og fikk etter hvert en lang rekke kommunale tillitsverv.

Stortingsmann og stortingspresident

Særlig etter Marcus Thranesaken, grunnfestet han sin anseelse hos velgerne og ble i 1856 4. valgmann med overveldende stemmetall og hovedstadens 4. representant på Stortinget. Det heter at han førte aktoratet i Marcus Thranesaken på en likså human som samvittighetsfull måte. Han var odelstingspresident i tidsrommet 1863-69, og stortingspresident 1871-73. Hans arbeidsevne var enestående. Han fikk tid til alt i løpet av sine siste 30 år tok han virksomt del i opprettelsen av de fleste store aksjeselskaper i hovedstaden. Således var han med i stiftelsen av Storebrand og Idun, Christiania Bank- og Kreditkasse, hvor han straks ble represtantskapets ordfører. Han var med ved grunnleggelsen av Nyland Verksted og Den norske Creditbank. Videre var han med å stifte Christiania Søforsikringsselskap.

Kilder

• Pedersen, Gunnar: B.1: Aktuell historie. 2008. 161 s Utg. Nordstrands blad. ISBN 978-82-303-1118-9. S. 30: Kildals vidunderlige frukthage.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 406 den 22.01.2007. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.