Peter Wessel Tordenskjold
Peter Wessel Tordenskjold (født 1690 eller 1691 i Trondheim, død 12. november 1720 ved Hildesheim) var sjøoffiser i den dansk-norske orlogsflåten under Den store nordiske krigen. Han vokste opp i Trondheim, men stakk som ung gutt av til København og tok hyre på danske skip som dro i langfart. Han steg veldig raskt i gradene til admiral. I 1710 begynte han ved sjøkadettakademiet, og alt året etter var han aktiv som sjøoffiser, der han hadde stor fremgang. Særlig er han berømt for slaget i Dynekilen i 1716, og for erobringen av Marstrand i 1719. Peter Wessel ble adlet i 1716 for sine bedrifter, og som adelsmann antok han navnet «Tordenskjold». Flere gater og plasser er oppkalt etter Tordenskjold i både Norge og Danmark.
Barndom og ungdom
Peter Wessel Tordenskjold ble født Peter Jansen Wessel i Trondheim den 28. oktober 1690 eller 1691, han var sønn av rådmann Jan Wessel og Maren Schøller. Det er spesielt to kilder som skaper uklarhet om hans fødselsår. Det ene er en bok av C. P. Rothe fra 1747, og den andre er nedtegnelser i en familiebibel. I sistnevnte skal 1690 være skrevet. Lille Peter blir beskrevet som en rastløs unge som ikke fant sin livsvei i skolegang og bøker, og som ofte havnet i bråk. Hans far måtte forsøke å finne en måte å roe sønnen på, og satte ham i praktisk lære.
Da kong Frederik IV besøkte Norge og Trondheim i 1704 stakk Peter av med kongens følge i returen til København. I anledning at han ville bli sjøkadett skrev Peter til kongen at han ble sendt av sin far. Sannsynligvis var ikke dette riktig, men snarere et forsøk på å øke muligheten for å komme i tjeneste ved sjøkadettakademiet. Han forsøkte flere ganger å komme inn. I et senere skriv til kongen av 4 oktober 1715 og etter flere vellykkede tokt skrev han mer åpenhjertig at han i sin ungdoms uforstand hadde stukket av hjemmefra og bodde hos salig Dr. Peter Jespersen over vinteren. Jespersen var kongens skriftefar og hoffprest, og også en bekjent av Peters foreldre. Han sier videre at foreldrene tok han til nåde igjen året etter at han stakk fra Trondheim. Peter hadde flere brødre i København på den tiden han kom ned dit.
Peter Wessel gikk ikke uvirksom mens han ventet på en plass ved sjøkadettakademiet, men brukte tiden til å skaffe seg erfaring fra skip i langfart. Høsten 1706 tok han hyre som dekksgutt på skipet «Christianus Quintus», som fraktet slaver fra Afrika til Dansk Vestindia. Det ble en tøff start og erfaring, da svært mange av mannskapet omkom på reisen. I 1709 var han fortsatt i langfart, nå var han om bord på handelsskipet «Fridericus Quartus», som seilte til den danske kolonien Trankebar i India. Veien hjem ble lang, og først høsten 1710 kom Peter Wessel hjem til København, nå 20 år og tredjestyrmann. Vel hjemme oppdaget han at han var blitt tatt opp ved sjøkadettakademiet i januar 1709, mens han var ute.
Karriere som sjøoffiser
Mens Peter Wessel hadde vært ute i langfart, hadde Danmark for alvor kommet med i Den store nordiske krigen, i allianse med Russland og Sachsen-Polen mot Sverige. Alt i 1711 kom han i aktiv tjeneste, da han som sekondløytnant fikk kommandoen på «Ormen», en snau som var bestykket med 5 kanoner. I 1712 ble han kapteinløytnant på den nybygde fregatten «Løvendals Galei» som var bestykket med 18 kanoner (8 og 6 punds). Peter Wessel gjorde denne fregatten kjent som Kattegats skrekk fra mai 1712 til sommeren 1715: Han hadde mange vellykkede tokt, og gjorde seg kjent som en av de fremste sjøoffiserer i samtiden med sin dristighet og slagkraftige dugelighet. Under slaget ved Femern i april 1715 nådde han høydepunktet som sjøoffiser ombord på denne fregatten da han medvirket til at 5 svenske orlogsskip ble erobret.
I 1716 ble Peter Wessel adlet under navnet Tordenskjold, og allerede samme sommer vant han en oppsiktsvekkende seier ved slaget i Dynekilen. Dynekilen ble regnet som uinntakelig, men tidlig om morgenen 8. juli 1716 snek Tordenskjolds flåte seg inn, og etter en åtte timer lang kamp kunne Tordenskjold trekke seg ut med 14 erobrede svenske skip på slep. Til belønning fikk Tordenskjold en ny tittel, igjen hoppet han over en grad og kunne nå kalle seg kommandør og helt av Norge og Danmark. Dette var sterkt medvirkende til at Karl XII måtte gi opp forsøket på å erobre Norge. Tordenskjold ble utnevnt til øverstkommanderende for den norske sjøstyrken og Nordsjøeskadren 14 november 1716, og han hadde nå omkring fire tusen mann under sin kommando. Hans nye skip var linjeskipet «Laaland» med 50 kanoner og 350 manns besetning. Under denne perioden angrep han både Göteborg og Strömstad, men angrepet på Göteborg var delvis mislykket. Han påførte svenskene en del skade, men måtte trekke seg tilbake. Under angrepet på Strömstadble Tordenskjold alvorlig såret under stormingen og ble båret ombord i «Laaland» mens han blødde etter treff av muskettkuler i skulderen og låret. Utmattet og nesten bevisstløs ga han ordre om retrett.
Etter denne hendelsen tok det lang tid før Tordenskjold igjen kom på banen. Politiske intriger tappet ham for krefter og han mistet sin gunst hos kongen. Men 11. desember 1718 ble den svenske kongen Karl XII skutt i en løpergrav foran festningen Fredriksten. Denne nyheten nådde Tordenskjold den 19. desember, og julaften satte han om bord på «Laaland» kursen mot København for å overbringe kongen nyheten om at hans fetter og fiende var død. Det hastet med å få overlevert beskjeden, for viseadmiral Rosenpalm hadde to dagers forsprang, men den 26. kunne Tordenskjold som førstemann meddele nyheten. Da majesteten fikk nyheten overrakt, spurte han Tordenskjold om han var sikker på sannhetsgehalten i dette. Tordenskjold skal ha svart at «det er like så sikkert som at hans majestet vil gjøre ham til schoutbynacht».[1] Det er ikke sikkert denne historien er sann, men den 30. desember 1718 ble i alle fall den nå 28 år gamle Tordenskjold utnevnt til schoutbynacht (admiral), bare åtte år etter at han startet sin militære løpebane som kadett.
I 1719 erobret Tordenskjold Marstrand og ødela kort etter resten av den svenske flåten i Göteborg. Dette var samtidig avslutningen på krigen, og dermed også på Tordenskjolds bedrifter.
Peter Tordenskjold ble drept 12. november 1720 i en duell med kårde i Gleidingen i fyrstbispedømmet Hildesheim i Tyskland, etter en krangel med Jacob Axel Staël von Holstein, en oberst som tidligere hadde vært i svensk tjeneste. Liket hans lå uten seremoni i kjelleren på Holmens kirke i København i nesten 100 år før Fredrik VI fikk laget en sarkofag og flyttet den opp i kirken i 1819. Det var en kirkelig synd å dø i duell, noe som medførte at man ikke kunne bli begravd i vigslet jord. Først 275 år etter hans død, i 1995, ble den kirkelige seremonien rundt gravferden gjennomført.
Tordenskjold skal ha fått en uekte datter ved navn Pernille. Hun døde bare ett år gammel i mai 1721. Hun ble begravet på Holmen i København.
Myter
Det finnes mange myter og vandrehistorier om Tordenskjold, mer eller mindre troverdige.[2] Alle disse mytene fremstiller ham som modig, utspekulert og snarrådig. Han går alltid seirende ut av konfrontasjoner med en overveldende fiende. Én historie forteller hvordan han som spion får rede på svenskenes planer ved å kle seg ut som fisker. En annen gang unngår han fiendens mistanke ved å rope «kära bror!» til svenskene, som dermed tror han er en av dem. Begrepet «Tordenskiolds soldater» stammer fra erobringen av Carlstens festning i Marstrand, der Tordenskiold – ifølge en legende – fikk den svenske kommandanten til å tro at den danske styrken var langt større enn den faktisk var. Bjørnstjerne Bjørnson nevner Tordenskjold i tredje vers av «Ja, vi elsker».
Det er også en myte at Tordenskjold aldri fikk alle de prisepengene han hadde krav på. Hans offiserskollegaer i den danske orlogsflåten hadde derimot ofte mye utestående, men Tordenskjold var et unntak fra denne «regelen» ved at han klarte å anskaffe prisepengene på en mer direkte måte, som ved å overta prisene på auksjon, og hente prisepengene ut fra fradrag av beløpet han hadde utestående i dem. Inntektene fra auksjonene av hans priser ble derfor mer enn staten hadde regnet ut at prisen var verdt. I 1724 oppdaget Admiralitetet i sine beregninger at han hadde mottatt 19 011 riksdaler, mens «bare» 8924 riksdaler var de egentlige prispenger.
Våpenskjold
Også før Peter Wessel ble adlet, brukte han segl med våpenskjold. Som adelsvåpen fikk han flere figurer med spesiell symbolikk. I våpenet er skjoldet firedelt: 1. felt blått med en tordenkile (såkalt «talende våpen» for navnet), 2. felt rødt med en sølvørn (erobringen av det svenske skipet «Vita Örn»), 3. felt rødt med to krysslagte kanoner fulgt av tre kuler (det dansk-norske «løsen» dvs. saluttsignal), alt i gull, og 4. felt gull med en opprett blå løve som holder et sverd (løvefigur brukte han før adlingen). På hjelmen en sølvørnefot som holder en tordenkile, mellom to flaggstenger, hvert med et Danebrogsflagg med splitt under en Danebrogsvimpel.
Våpenet ble brukt som slektsvåpen av sjøheltens nevø som ble adlet med samme navn, og dennes etterkommere. Ørnefeltet er hovedmotiv i Holmestrands kommunevåpen, fordi en skole i byen het Den Tordenskioldske Borgerskole.
Fotnoter
- ↑ Andersen 2009, side 310.
- ↑ Dette avsnittet er i all hovedsak fra artikkelen Peter Wessel på Wikipedia på bokmål og riksmål.
Kilder og litteratur
- Andersen, Dan H.: Tordenskjold : en biografi om eventyreren og sjøhelten. Utg. Spartacus. 2009. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Bjerg, Hans Christian og Povl Eller: Peter Tordenskiold, artikkel i Dansk Biografisk Leksikon, digitalt tilgjengelig på Lex.dk [Sist sett 26. mai 2025].
- Geisler, Jens: Tordenskjolds liv og levned, på nettstedet Dansk Militærhistorie [Sist sett 26. mai 2025].
- Peter Wessel på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Røsholdt, Ole: Tordenskiold : sjøhelten som reddet Norge. Utg. Gyldendal Tiden. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- With, C.: Peder Tordenskjold, side 442-453 i XVII. bind av Dansk biografisk Lexikon, Kjøbenhavn, Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn), Græbes Bogtrykkeri, 1903. Hentet fra Projekt Runeberg.