lokalhistoriewiki.no

Klinkbygging

Klinkbygging er en tradisjonsrik og vanlig nordisk byggemåte for småbåter. Bordene er lagt med overlapping og klinket til hverandre. I 2021 vart den nordiske klinkbyggingtradisjonen innskreven på UNESCO si representative liste over menneska sin immaterielle kulturarv.

Denne tegninga av ei saltdalsspisse viser hvordan bordene overlapper hverandre og klinkes sammen. Tegning av Ulf Mikalsen.
Klinkene tre tydelig fram på dette bildet av sjarken «Luno», bygd rundt 1952.
Foto: G. Holmstad (2011).

Den klinkbygde båten

Den vanligste definisjonen på at en båt er klinkbygd referer til selve konstruksjonsmetoden som beskriver båttypen med at underkanten av de overliggende plankene stikker ut over kanten av de underliggende plankene og at bordgangene overlapper hverandre langs kantene vendt nedover. Teknikken som fester bordene sammen kalles også «klinkbygging» fordi de overlappende plankene enten er sammenføyd ved sying eller med tre- jern- eller kobbernagler.

Klinkbygging skiller seg også fra kravellbygging ved at bordlegginga er første byggetrinn. Kjøl og stevner sammenføyes, og deretter bordes skroget helt opp. Først etter at skallet er på plass legges innveden i. Underveis måler man opp med et båtvater, og holder bordene på plass med skorer og klemmer. Når de er ferdig klinka er det bordene som holder båten sammen. Innveden gir ekstra styrke til konstruksjonen, i motsetning til ved kravellbygging hvor man begynner med et «skjelett» som bærende element.

Men det er ikke kun de overlappende plankene som alene adskiller klinkbygde båter fra andre båttyper, hevder flere arkeologer og båtforskere. Det er et dypere lag av grunntrekk ved de klinkbyggede både som adskiller dem fra andre typer båter. Det hevdes at den klinkbygde båten har sitt opphav i den «utspente båten». I tidligere tider ble de fleste båtene i Norden bygget ved utspenning ut i fra en enkelt trestamme. Senere ble både en eller flere bord bygget med overlapp oppover med utgangspunkt i den utspente stokken som da kan betraktes som grunnformen i båten.

Båttyper

I Norge deler vi vanligvis de klinkbygde båtene inn i to hovedkategorier båttyper; den østnorske og den vest- og nordenfjelske båttradisjonen. Sistnevnte kan vi geografisk avgrense til hele kysten av Norge fra nord for Lindesnes til Finnmark. Her noen av de viktigste båttypene er: sjøsamisk bask, nordlandsbåt, åfjordsbåt, geitbåt, snidbetning, nordfjordsbåt, sognebåt, oselver og strandebarmer. Dette er alle spissgattede båttyper som karakteres som ranke og smale. Flere av båttypene har tynne og brede bord. Den østnorske båttypen beskrives som en rundere, bredere og kraftigere båttype enn den vestnordiske. Den østnorske klinkbygde båten er lokalisert langs hele kysten øst for Lindesnes i hele Skagerrak og Oslofjordområdet. De viktigste båttypene her er sjekte, snekke, kogg og pram. Det er slående likhetstrekk med båtene man finner i hele Øst-Skandinavia, fra Bohuslänkysten til Danmark og Østersjøen. Derfor kan man snakke om en felles østnordisk båttradisjon som den østnorske båttypen hører inn under.

Flere av de klinkbygde båttypene representerer en kunnskapstradisjon som er utviklet lokalt gjennom mange hundre år. Den klinkbygde båten har en historie som strekker seg minst to tusen år tilbake i tid. Det vitner flere arkeologiske funn om – fra tiden rett før og etter Kristi fødsel, via vikingskipsfunnene og helt frem til vår tid. Den klinkbygde båten har gjennom hele historien vært et livsviktig redskap knyttet til fiske, gårdsdrift og sjøfart.

Bruken av jernklink kan dokumenteres tilbake til omkring 350 e.Kr., som er dateringa på «den sønderhugne egebåd» fra Nydam i Danmark. Kvaliteten på klinkinga i denne båten tyder på at det ikke dreier seg om det første forsøket med en ny teknikk, men om noe som allerede har vært i bruk en tid. En ser allikevel at det fortsatt ofte ble brukt jern bare i stevnene, mens man ellers i båten brukte sømming, det vil si at man «sydde» bordene sammen med bast eller vidjekvist. En finner også bruk av treplugger til klinking, særlig fra 700-tallet og utover ettersom man da fikk redskaper som kunne bore store, runde hull.

I nyere, klinkbygde båter er jernet ofte erstatta av kobbernagler. Årsaken til dette er at de ikke ruster, og båten blir dermed med bestandig. Jernnagler kan rett nok behandles med sink, men det er ikke en uproblematisk løsning fordi sink og saltvann danner lut som ødelegger treets flyteegenskaper og dermed svekker båten.

Båtbygging, båtbyggeren og bruk.

 
Bygging av åfjordsbåt under Forbundet KYSTENs landsstevne i 2014. De nederste borda er allerede klinka, mens det øverste er spent på plass med klemmer og snart skal bores opp for klinking.
Foto: Chris Nyborg

Innenfor båtbygging har nærheten til naturgrunnlaget alltid vært sentral. Båtbyggeren leter selv etter trærne han trenger i skogen og stiller store krav til materialkvalitet. Den akkumulerte kunnskapen som slike tradisjoner representerer har egenverdi som kultur. Det er i dag få båtbyggere igjen som behersker kunnskapen om bygging av disse båtene. De gamle nærings- og driftsformene innenfor fiske, fangst og gårdsdrift er borte. Det tradisjonelle båtene har for lengst gått ut av historien som redskaper for de gamle nærings- og driftsformene innenfor fiske og gårdsdrift. Men i noen grad lever deler av tradisjonene videre gjennom ny bruk knyttet til fritid og friluftsliv.

Les mer om klinkbygging

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Klinkbygging&oldid=2522486»