lokalhistoriewiki.no

Knudtzon

Knudtzon er en norsk slekt med danske røtter. Som stamfar regnes slakter i Sønderborg Jens Hansen (d. 1641). Slekten kom til Norge med to brødre, borgermester og etatsråd Hans Carl Knudtzon (1751–1823) og borgermester og konsul Nicolai Heinrich Knudtzon (1751–1842).

Knudtzonsalen i Gunnerusbiblioteket i Trondheim har navn etter Broder Lysholm Knudtzon (1788–1864).

Knudtzon-slekta og linjeakevitten

Historia slik den har blitt nedlevert lyder som følger: I 1807 sendte Hans Carl Knudtzon (1751–1823) briggen "Trondhiems Prøve" til Batavia (idag Djakarta) i Hollandsk Ostindien (i dag Indonesia). Det var det første norske fartøyet som ble sendt til det fjerne østen. Fartøyet hadde med seg en rekke varer som ble solgt i Batavia, men en last med Aquavit fikk de ikke solgt. Akevitten ble med hjem igjen og passerte ekvator to ganger før den returnerte til Trondhjem i 1809. Modningsprosessen ved seilas over linjen (ekvator) gav en bedre akevitt og med dette ble linjeakevitten født.[1] Jørgen Bernhoft Lysholm (1796-1843) hadde studert kjemi i Berlin og i 1821 etablerte han sitt eget firma i Trondhjem. Firmaet ble ledende brenneri- og destillasjonsbedrifter i Trøndelag og her ble Lysholms Linje produsert.[2] Hans Carl Knudtzon og Jørgen Bernholft Lysholms far var femmeninger og begge slektene var innflyttet fra samme område i Slesvig. Hans Carl Knudtzon hadde overtatt firmaet Fru Agentinde Lysholm & Co fra Catharina Lysholm (f Meinche) i 1797. Fru Lysholm var gift med Jørgen Bernhoft Lysholms grandonkel og styrt firmaet som enke siden 1772. Fru Lysholms handelshus var et av Trondhjems større og inntok en ledende stilling på eksportens og skipsfartens område.[3].

Imidlertid skrev Trond Åm en kronikk i 2017 der han påpeker flere problemer med denne historia.[4] Det viktigste er at familien Lysholm hadde vært ute av selskapet siden 1797. Det finnes videre ingen spor etter linjeakevitten før langt opp mot vår egen tid, og Åm argumenterte godt for at dette var en myte.

Kjente medlemmer av slekten

Referanser

  1. ↑ Dege, Hroar. 1997. Historien om de norske akevitter. Kilden Forlag. ISBN 82-7627-016-6. Se spesielt kapitlet «Med „Prøven“ først over linjen», s. 125–133.
  2. ↑ Bratberg, T. 2009. Jørgen B Lysholm. Norsk biografisk leksikon. https://nbl.snl.no/J%C3%B8rgen_B_Lysholm Anvendt: 2020-07-21.
  3. ↑ Schmidt, O. 1931.Den slesvigske indflytning til Trondhjem paa 1600' og 1700' tallet. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. 3; 1-27.
  4. ↑ Åm, Trond: «Myten om linjeakevitten», Midtnorskdebatt.no. Lest 2020-07-20.
  5. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Benedict_Jenssen

Litteratur

  • Knudtzon i Store norske leksikon.
  • Knudtzon, Hans Jørgen. 2015. Knuden's krønike. En bog om den dansk-norske slægt Knudtzon. En række nedslag henover et kvart årtusinde i slægtens historie. Virum, Danmark: Greens Forlag. 745 s. ill. ISBN9788792588203.
  • Sommerfelt-Pettersen, J. Et al. 2012. Slekten Knudtzon. Nicolai Knudsen, 1698-1785, hans descendenter og ascendenter inneholdende en slektsoversikt med biografier arrangert efter de forskjellige grener av familien og forsynt med en index samt en del artikler om slekten. 10. utgave. Bergen, eget forlag. 290 s.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Knudtzon&oldid=2135236»