Kommandantgården i Fredrikstad

Kommandantgården i Fredrikstad ble bygget i 1768 som privatbolig for kjøpmann Aanen Paus eller tollskriver Ernst Melchior Leschly. Den ligger i det tredje kvartalet i Gamlebyen, er bygd i tegl på en gråstensgrunnmur og har valmtak. Den består av to hovedfløyer, mot Toldbodgaten og Tøihusgaten, samt uthusbygninger i bakgården. Opprinnelig hadde bygningen et inngangsparti via en trapp fra Toldbodgaten og taket hadde tre arker (mot to idag). I 1796 ble gården kjøpt av Militæretaten som bolig for kommandanten ved Fredrikstad festning. Den tjente som det frem til 2002 da Forsvaret la ned sin virksomhet i Fredrikstad og den siste kommandanten flyttet ut.

Kommandantgården
Bygningsdata
Byggeår:	1768
Første eier:	Aanen Paus eller Ernst Melchior Leschly
Materiale:	Mur
Formål:	Bolig
Adresse:	Toldbodgaten 34
By:	Gamle Fredrikstad
Kommune:	Fredrikstad
Fylke:	Østfold

Kommandantgårder i Fredrikstad

Frem til 1695 hadde kommandantene leid seg inn hos borgerne i byen, men i 1695 ble den første kommandantgården bygget i Fredrikstad. Den lå der Tøihuset ligger idag, med front mot det som idag er gårdsplassen. Langs Tøihusgaten lå uthus og andre bygninger knyttet til kommandantgården. Huset skal ha vært 40 alen langt og 14,5 alen bredt. I 1695 tilsvarte en alen ca. 0,63 meter, noe som gjorde kommandantgården omtrent 25 meter lang og 9 meter bred. I 1725 blir det oppgitt at den neste kommandantboligen blir oppført «på samme tomt som den første». I syd hadde kommandanten en egen hage. Et lysthus Münsterhuset, ble bygd her, rett syd for kommandantgården. Det var en av de få bygningene som overlevde bybrannen i 1764.

Etter bybrannen måtte kommandanten, Wilhelm von Ulrichsdal, en periode flytte til Isegran. Han innstallerte seg i det gamle hovedhuset (Isegranhuset), som kom til å tjene som kommandantbolig frem til hans død året etter. Ulrichsdals etterfølger, Hans Jacob Scheel, innstallerte seg en tid i Materialgården, som ikke hadde blitt rammet av brannen. De siste årene han var kommandant (frem til 1774) leide han bygningen i Toldbodgaten som fra 1796 skulle bli Kommandantgården.

Etter at gården ble kjøpt av de militære ble den utbedret og var i 1800 byens flotteste gård. Den ble takstert til 4000 riksdaler, høyere enn noen annen privat gård i Fredrikstad. I bakgården var det uthusbygninger. De ble helt ombygd i 1832.

I gården til kommandanten

I 1814 måtte Napoleon og hans allierte legge ned våpnene. I en politisk hestehandel ble lydriket Norge overgitt til en av seierherrene, Sverige. På Fredrikstad satt nylig utnevnte (mot sin vilje!) festningskommandant oberstløytnant Niels Christian Hals (1758-1838) og skulle velge mellom krig og fred. Svenske tropper var på vei for å overta Norge, hvor det første selvstendige Storting den 17. mai hadde vedtatt Grunnloven. Fredrikstad Festning var, opplest og vedtatt, umulig å holde mer enn et par dager. For å begrense skadene avgjorde den ufrivillige kommandanten den 4. august å overgi festningen til de svenske troppene. I ettertid ble Hals prøvet for retten tre ganger for denne hendelsen (Meinich 1942). Første gang ble han den 15. mars 1816 frikjent av overkrigskommisjonen. Siden anket Norges regjering krigsrettens avgjørelse og oberstløytnanten ble av Høyesterett dømt til straff på liv og ære. I følge Meinich var denne dommen sannsynligvis ment for folket som hadde opprørte sinn i kjølvannet av 1814-hendelsene. Regjeringen ventet nemlig en måneds tid før den ba kongen av unionen (Karl 13. av Sverige (Karl 2. av Norge)) om å revurdere dommen. I denne siste omgangen ble Hals frikjent av kongen og fikk tilbake æresbevisningene. Han fikk imidlertid ikke de militære grader tilbake.

Livet i Kommandantgården

Den første kommandantgården, i likhet med de senere, har vært åsted for store og små beslutninger for festningen og dens soldater. Som alle andre hus i Gamlebyen har kommandantgården rommet mennesker som har levd sine liv i det store og det små. Generalmajor Hans Jacob Scheel var kommandant på Fredrikstad festning fra 1765 til sin død i 1774. Han leide kommandantgården i de siste av sine kommandantår. I folketellingen fra 1769 (Hetmann og Homstvedt 1995) opplyser generalmajoren at det bodde til sammen 21 mennesker i hans hus. Tolv av disse var hans egen familie. Kommandanten selv døde i 1774, men konen hans, Catharina Christine Bryggermann, levde til år 1800. Fem av barna deres blir nevnt ved navn, alle gutter. Det er imidlertid sannsynlig at paret også hadde døtre, og andre familiemedlemmer som de bodde sammen med. De ni tjenestefolkene til Generalmajor og fru Scheel, domestiquea, er alle voksne. Vi får ikke vite hva de heter eller hvilket kjønn de har. To er mellom 16 og 24 år og to er over 48 år, de øvrige fem befinner seg mellom disse i alder.

Kommandangtgården sett fra Toldbodgaten

I publikasjonen om den utvidede folketellingen av 1769 blir det opplyst en trist hendelse som fant sted i kommandantgården. Kapteinvaktmester Jens Christian Schrøder, som opprinnelig var fra Trondheim, falt på trappen i kommandantboligen og døde av skadene i en alder av 68 år. Dette skjedde den 18. april 1793 og han hadde tjenestegjort ved festningen i 36 år.

Folketellingen fra 1801 forteller også sin historie fra dette huset: Generalmajor Hans Christopher Gedde hadde fast residens i kommandantgården, etter at forsvaret nå hadde kjøpt huset. Gedde bodde her med konen Øllegaard Sophie Fischer og deres to barn, Øllegaard Sophie Elisabeth Gedde og Nicolay Wilhelm Gedde, begge unge voksne. Lars Jacobsen, 40, og Kari Ingsdatter, 41, var ektepar og jobbet som tjenestefolk i huset. 33 år gamle Kisti Svendsdatter og 21 år gamle Kisti Jacobsdatter jobbet også som tjenestefolk. Sannsynligvis har flere hatt tjeneste her, men ingen andre er nevnt i husstanden i 1801.

Litteratur

• Dahle, Erik: Bevaringsplan for festningsbyen Fredrikstad: Fredrikstad 1969.
• Egede-Nissen, Hans Henrik og Luciani Havran Roberta: Verneplan Fredrikstad festning: Oslo 2006.
• Hetmann, Nils og Homstvedt, Ragnar: Fredrikstad 1769 (folketellingen): Fredrikstad 1995.
• Meinich, Jens: En kommandants tragedie. Fredrikstad Festning 1814. Oslo 1942.