Kringsjå kraftverk
Kringsjå kraftverk ble åpnet 21. november 1900 og ble etablert av det private selskapet Aktieselskabet Kristiansands Fossefald og Elektricitetsverk som hadde blitt stiftet 1. mai 1899 og samme år påbegynte byggingen av kraftverket og dammen. Kraftverket utnyttet det 13 meter høye fallet i Otra fra dammen til kraftstasjonsbygningen. Kraftverket leverte elektrisk strøm til Kristiansand og overføringslinjen til byen på 23 kilometer var da den lengste i landet.
Stasjonen
Det ble under byggingen tatt høyde for seks generatorer, men bare to av disse var installert ved åpningen. Turbinene ble levert av Jensen & Dahl mens generatorene ble levert av det tyske AEG. Den tredje ble installert i 1904, levert av de samme produsentene. I 1906 ble bygningen påbygget med en ny fløy mot vest og for å ta imot en mye større installasjonen, levert av de samme produsentene, enn opprinnelig planlagt, og denne ble satt i drift i 1907. I 1913 kom ytterligere en ny installasjon, turbunene fra samme leverandør, som nå het Myrens verksted, og generator fra NEBB.
Kristiansand kommune overtok kraftverket i 1914 og besluttet å installere ytterligere en turbin, denne gang produsert av Kværner Brug, med generator fra NEBB. Dette kom i drift i 1916.
Denne kapasiteten slukte hele Otras vintervannføring, men i flomperioder ble ytelsen redusert da undervannet ikke fikk rent fort nok videre.
Dammen
Fallrettighetene i Paulenfossen ble i 1895 kjøpt i fellesskap av staten og private interessenter som senere stiftet selskapet Kristiansands Fossefald og Elektricitetsverk. Dette var den første fallrettigheten som staten kjøpte for å produsere elektrisitet, og det var i utgangspunktet planen at denne skulle brukes til Setesdalsbanen. Statens oppkjøp av halvparten av fallrettighetene kom på initiativ etter forslag fra stortingsmann, ingeniør og senere statsminister Gunnar Knudsen.
Staten eierandel i fallrettighetene medførte at da Kristiansands Fossefald og Elektricitetsverk bygget dammen og Kringsjå kraftverk , ble det laget en separat åpning i dammen på vestsiden slik at staten kunne benytte seg av sin halvpart. Dette ble imidletid ikke aktuelt, da Setesdalsbanen ble anlagt for et dampdrevet lokomotiv.
Dammen ble bygget i 1899-1900 og er en steinmurt nåledam med fermettebukker. Den er over 100 meter lang og på sitt høyeste 8,5 meter. Denne viste seg å være tungvindt og vanskelig å håndtere, særlig i fløtingsperiodene.
Nedleggelse
Etter at kraftverket med lagt ned i 1957 og erstattet av Steinsfoss kraftverk rundt 1.4 kilometer lenger ned i elveløpet. Dette har inntak høyere oppe, på Beihølen, og utnytter et fall på 54 meter.
Bygningene på Kringsjå ble etter hvert revet, de siste i 1969. I dag står dammen, enkelte rester etter kraftstasjonbygningen, den gamle steintippen og noen hustufter tilbake etter kraftverket.
Dammen som kulturminne
Utdypende artikkel: Dammer som kulturminner
Dammem inngår i prosjektet Dammer som kulturminner fra 2013, med følgende begrunnelse: «Dammens separate del i vest forteller om statens første engasjement for å sikre seg elektrisitet til infrastruktur mot slutten av 1890-tallet. Relasjonen til politikeren Gunnar Knudsen, sentral i forbindelse med konsesjonslover og opprettelsen av NVE, gir damanlegget en spesiell historie. Dette markerer på sett og vis starten på Statkrafts virksomhet. Dammen er representativ for tidlig privat kraftutbygging på Sørlandet.»
Kilder
- Norske kraftverker, ss. 231-232. Utg. Teknisk ukeblads forlag. 1954. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Omtale av kraftverket, NVE: «Nomeland kraftverk som kulturminne»
- Dammer som kulturminner, objekt 43, ss. 138–139, NVE rapport nr 64 - 2013