Lamellbebyggelse
Lamellbebyggelse (første ledd fra latin: lamella, diminutiv av lamina: «tynn metallplate», ref «laminat»), er en betegnelse på en gruppe ensartede bygninger som er plassert frittliggende og sammenstilt i parallelle rekker, i stedet for i karré og slik følge vanlig kvartalsplan.
Dette ble en byggeform som ble vanlig i Norge, særlig under funksjonalismen, for eksempel lamellblokkene på Marienlyst fra 1936 til 1938 og drabantby-utbyggelsen etter andre verdenskrig, og det bygges fortsatt på denne måten.
Tidligere eksempler på lamellbebyggelse er Det Rivertzke kompleks fra 1912 og Tøyen arbeiderboliger fra året etter, oppført i nybarokk med tosidig mansardtak og høye gavler, og med samme arkitekt som sto bak: Kristen Rivertz.
En fordel med denne byggeformen er at bygningene kan plasseres best mulig tilpasset lysforholdene, og andre eventuelle hensyn, som utsikt, uten å være bundet av en streng kvartalsplan.
Se også
Kilder
- Lamellbebyggelse i Store norske leksikon
- Lamell i Det Norske Akademis ordbok