Leksikon:Bygningsskatt

Bygningsskatt.

I. Skatt til Akershus festning, innkrevd over Østlandet (unntatt Aker fogderi) og Agder, påbudt første gang ved åpent brev 4. mars 1593 (NRR III s. 280 f.) for tre år framover. Siden ble påbudet gjentatt flere ganger (ikke 1607–1616), inntil bygningsskatten ble årviss fra 1617. Bygningsskatten ble opphevet i 1644 da den store kontribusjonsskatten kom. Bygningsskatten var en gårdklasseskatt, betalt med 60 skilling av fullgårder, 30 skilling av halvgårder og 1 ort av ødegårder.

II. Skatt til reparasjon av norske festninger 1654 og 1655, innkrevd med 1 riksdaler per fullgård, en halv daler av halvgårder og en kvart daler av ødegårdene. Skatten kom på toppen av den vanlige leilendingsskatten (se dette), som disse årene var på fire riksdaler per fullgård, og kaltes derfor også den femte dalers skatt (NRR XI s. 151, s. 290).

III. Bygningsskatt i byene påbudt sammen med jordavgiften 1802 ved forordning 1. oktober 1802. Skatten ble beregnet etter arealet på de bygninger som ble brukt til «beboelse, husholdning eller verksteder», gradert etter bygningenes branntakst, og skulle betales av den som gjorde bruk av arealet (eier eller leier). Skatten ble innkrevd i kjøpsteder, ladesteder og utliggersteder. Jamfør jordavgiften 1802. H.W.

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.