Leppestad (Hobøl gnr. 38)

Leppestad er en matrikkelgård i tidligere Hobøl kommune, siden 2020 i Indre Østfold kommune. Den hadde gårdsnummer 38 i Hobøl, og ble gnr. 838 i Indre Østfold.

Leppestad
Alt. navn: Lippestad
Sted: Hobøl
Sokn: Hobøl
Fylke: Østfold
Kommune: Indre Østfold
Gnr.: 838 (38)
Våningshuset Nordre Leppestad fra nord på "Oldtidsveien". Foto: Gunnar A. Hjorthaug
Foto: 2020

Gården var udelt fram til 1836[1]. Gården ble da delt i to like store deler. Søndre Leppestad 54a[2] og Nordre Leppestad 54b. Gårdstunet på det eldre og udelte Leppestad ble liggende på Nordre Leppestad 54b og den den eldre gårdshistoria er derfor samlet under denne

Søsknene Johan Anton Lippestad (1844-1913), Carl Thorvald Lippestad (1856-1913) og Emma g. Hjorth (1858-1921) vokste opp på Søndre Leppestad (gnr. 38/1), men flytta til Kristiania-området, der de ble kjent for sitt omfattende arbeid med spesialskoler for utviklingshemma. Foreldrene deres var gårdbruker Andreas Andreasen og Gunhild Johannesdatter. Se også artikkel om slekta Lippestad.

En seinere eier av gnr. 38/1 var Nils Lundeby, som kjøpte denne eiendommen i 1922. Han var far til språkprofessoren Einar Lundeby (1914-2011).


Leppestad i matrikkelen og gårdsnavn

Navnet på gården Leppestad har vært skrevet på forskjellige måter: Læppastadum (søndre)/Læppæstadum i 1413. Lappestad 1613, Leppestad 1624, Leffpestad 1647, Leppestad 1723, Lepestad 1800, Leppstad 1801 og Leppestad 1886.

Oluf Rygh tolker gårdsnavnet som en sammensetning av mannsnavnet Leppi og staðir. I Hobøl-bindet av Bustadnavn i Østfold foreslår navneforskeren Tom Schmidt at forleddet også kan bety «lapp, strimmel», med henvisning til jordvegen på Leppestad, som «har form som en kile fra Fossbekken og opp til Nordenga». Navnet uttales /lep`pesta/.

1723 Matrikkel. Leppestad har dette året nr 55. [3]

1814 Matrikkel. Leppestad har nå gnr. 38[4]

1838 Matrikkel. Leppestad i Hobøl hovedsogn har nytt matrikkelnr 47, gammelt 96. Gården er delt og har fått to løpenr.: 54 a Oppsitter Andreas Andreassen. 54b  Oppsitter Torkild Andreassen[5]

1863 Matrikkel.  Søndre Leppestad har matrikkelnr 47. løpenr.: 54a Andreas Andreassen.[6]

1886  Matrikkel. S. Leppestad. gnr. 38 bnr. 1. Matrikkelnr 47 løpenr 54a

1950  Matrikkel gnr. 34/1

2020  Matrikkel gnr. 834/1


 
1800. Leppestad gård. Milekart 48. Statens kartverk påført ca. eiendomsgrenser.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Det udelte Leppestad gnr. 837 grenset til gnr. 832 Ton i nord og øst, gnr. 837/1 Haugen i sør/øst. I øst mot gnr. 846 Vestre Knapstad, i vest mot gnr. 839/1 Holt og i sør mot gnr. 407/2 Nordre Kirkerud og mot Jahrsdammen gnr.46

Utveier

Utveien for Leppestad gikk ut på en tverrvei mellom nabogårdene Jahrsdammen i sør og Nordenga i nord. Ved gårdstunet på Leppestad krysset tverrveien "Oldtidsveien" som går tvers igjennom Hobøl kommune fra østgrensen til Spydeberg til vestgrensen mot Kråkstad. Oldtidsveien passerer Eikeberg og Haugen over til skysstasjonen Sulebru, til Kråkstad og inn til hovedstaden. Oldtidsveien er i 1485 benevnt som "Allmannaveien". 1485 28. mai ble det skrevet et brev om en grensetvist mellom gårdene Eikeberg og Igsi. Her omtales «en vei som løper østover fra Eikeberg til Hollebøl» og «allmannsveien som løper over fra Eikeberg østover til Løvestad.»  (DN 3, Brev nr. 952.) . Denne veien fikk trolig jfr. Lov om veier 1824 betegnelsen "hovedvei" med vedlikeholdsansvar til kommunale rodelag og veistykker. I 1861 ble det bygget en ny hovedvei, Christiania-chausseen som ble lagt mellom grensebekken til Dammen og Leppestad. Veien inngikk i et større veiprosjekt mellom Christiania og Stockholm med den nye Fossum bru over Glomma. Chausseen ble etter åpningen hovedveien for Leppestadgårdene.

Via tverrveien nordover gjennom Nordenga kunne en fra Leppestad komme til Tomter kirke og videre nordover. Ved Nordenga gikk det også en tverrvei møt øst til Ton og mot vest til Berg. Nedenfor Leppestad gikk Grønnsundveien. Dette var en vei som kom fra Moss til "Allmannaveien" ved gården Holt i vest. Like sør for gården Vestre Knapstad dreier denne sørover over Kirkerudbrua til Spydeberg kirke mot Glomma. Denne veien fikk også siste halvdel av 1800 tallet en bedre standard som en chausseevei.

Utveier for Leppestad 1804 og husm.plassen Leppestad Sørlie, Jægerkorpskart. Statens Kartverk


Kulturminner

Kulturminne Beskrivelse Kulturminnesøk-ID Koordinater
Leppestad søndre Bosettingsområde 113361 11.018866050016, 59.621500946814
Leppestad søndre Bautastein Br.minne 13.03.22 11.01880119, 59.62132001
Leppestad søndre Gravfelt 58604 11.015294197658, 59.62146502859
Leppestad Gravminne 41427 11.014946119048, 59.628019284903
Leppestad søndre Leppestad Sag Br.minne 16.11.2019 11.01495787, 59.6196889
Leppestad Dammen Bosettingsfunn 1) ID C18242 Tykknakket øks av flint2) ID C14321-2, CC14322. E t bryne av kvarts og en slipstein i skifer 11.0190889, 59.61991838

Eiendommer og husmannsplasser under Leppestad

Bygninger

Våningshuset på Nordre Leppestad er fra ca 1650. Den ble sist restaurert i 1938. Dette er den eneste bygningen som er fra det gamle og udelte Leppestad.

Gårdsdrift

1657 I dokument om Kvegskatten  fortelles det at opsiddere  på Leppestad er "Suend och Saxe Leppestad"   -  på gården er det 4 hester, 12 nøt, 4 svin, 7 sauer, 1 gjeit.

1723 Matrikkel forteller om gården " hvor såes 1 qtr. havre;  skog til husbehov og litt smålast;  ligger i solli, men er tungrint;  utsed: 1/2 td bl.korn,  11 3/4 td havre med plassene, 1 set lin og hamp;  avler 30 lass høy;  2 hester, 8 kreaturer,   6 sauer;  skyld 1 spd 2 1/2 lpd tg, kan forhøyes 2 1/2 lpd tg." [7]

Folkene på Leppestad[8]

1413 Leppestad er nevnt 26/4 dette året knyttet til nabogården Knapstad. I et dokument DN 8, s. 289, nr 252 kan vi lese:

«Simon Jonssøn prest i Kråkstad og en lagrettesmenn. Jon Lodenson kunngjør at Gunnvor Ljotsdatter overdro til Tomter kirke 1 markebol jord i Napstad (nå Knapstad) øst for Leppestad i Hobøl til prestens bordhold for bønnehold for Lodin Rolfsson, Rolf Lodinssøn og Thora Rolfsdatter.»


1613-1657 Saxe Leppestad. Saxe var gårdeier og bodde på gården (var oppsitter). Han var gift med Marte. Dette kan vi lese i dokumentet om Koppskatten fra 1645.

Saxe hadde Leppestad i 44 år og hadde eiendom flere steder:

  • i Leppestad angitte deler: 1 fr 1624-29,  12 1/2 lpd 1629-39,  21 lpd 1640,  1 spd 2 1/2 lpd (på slutten) ell. 1/2 spd 6 1/2 lpd tg 1641-57;  
  • i Haslerud 16 ell. 14 lpd tg 1624-57;
  • i Hoel 1 fr 1624-25;  
  • i Sander i Ski  3 ell. 6 lpd
  • i Gudstuet 2 lpd tg 1624-48;
  • i Søndre Glende i Sp.berg 1625-26;  
  • i Beffsrød (Bjersrud) i Kråkstad 1629-57;  
  • i Støkken i Ås  12 lpd salt 1633-60;  
  • i Gudim i Askim 1 fr

Saxe og Marte sine barn:

  1. Suend (Svend) Saxsesen f. ca 1631/32
  2. Sebiør (Sebjørn) Saxsesen
  3. Helge Saxsesen kom seinere til Geiteberg.


Saxe Leppestad var gårdeier, sagbrukseier og kirkeverge. Leppestad Sag, som lå ved grensebekken i vest ved "Jarens Quernbrug" var ei bekkesag som var i virksomhet fra begynnelsen av 1600 til den ble innstilt i 1641. I 1622 ble det blant annet skåret 120 bord som ble brukt til å tekke taket på Hobøl kirke. Denne treskuren slapp Saxe å betale skatt for.


1649 ble det storbrann på Leppstad og gården brant ned. I skattematrikkelen står det: «Matr.  fullgård  Leppestad som Sachse bruger, schylder till bundenn selff med bøxell thunge  1 pd 2 1/2 lpd. Gaarden ehr affbrendt for hannom.  Skatt 4 dr.»

1657 Fra dette året er det et dokumentet om kvegskatt. Dette er det det siste dokumentet vi har funnet som forteller om Saxe. Han bodde det året på gården sammen med sin sønn og var oppsitter: «Suend och Saxe Leppestad» . Saxe døde før 1660.

De følgende årene er det vekslende eiere som eide deler av gården Leppestad. De som eide gården hadde gjerne to oppsittere samtidig. Kanskje bodde en familie på hovedgården og en familie på plassen Leppestad Sørlie. Enkelte år bodde eierne selv på gården og var oppsitter, men andre ganger bodde eierene andre steder.


1660 Marte, enke etter Saxe og barna Suend, Sebiør og Helge eier Leppestad.  Helge Gjeteberg er nevnt som eier av 1 1/2 lpd tg. Han er antagelig den samme som opsidder Helge Leppestad? Imidlertid viser folketellingen 1666 på Giedeberg en  Helge Andersen 56 år. Det er ingen søner oppgitt i 1664, men i 1666  har han fire barn:  Anders Helgesen 7 år, Torger Helgesen 5 år, Rolf Helgesen 3 år og Saxe Helgesen 3 mnd.  


1646-1649  Erich Berger fra Spydeberg eier en del tilsvarende 1/2 spd tg i Leppestad.


1660 - 1670 Suend Saxsesen f. 1631/32, er oppsidder og eier. Broren Sebiør er nevnt som medeier i 1661, men ikke siden. Marte er nevnt som medeier i 1664 og 1666, men ikke etter dette. Eierdel ½ spd tg

Suend sine sønner:

  1. Anders Suendsen f 1658
  2. Saxe Suendsen f 1662.

1666 Christen Eshildsen fra Christiania kjøpte parter i Leppestad.  I løpet av åtte år ble det ordnet med kjøpsbrev og odelsrettigheter slik at Christen i årene 1674 -1680 kom til å eie hele Leppestad.

Tinglyst pantebrev i 1666 fra Svend Læppestad og hans mor til Christen Eschildsen i Kristiania på 1/2 skipd  i Læppestad for 30 rdr. Dat. 6-3-66. Medforseglet av Svends bror Sebjørn Saksesen. (M tb. 2/1a).


1669/73  Helge Giedeberg  og  Christen Eschildsen i Christiania  er eiere av hele gården.

Helge og Lauritz Leppestad er oppsiddere.


1669 Helge Læppestad, Svend Læppestad, Tore Holt, Svend Homblerød, Peder Torp og Ragne Narrebøll blir stevnet av Kiersten Hoff for Gjeld. (M tb. 2/34a). 


1670 -1683 Christen Eschildsen i Kristiania fikk tinglyst kjøpebrev og odelsretten til Læppestad etter Svend Saxsesen den 30-8.Tinglyst. Dat. 19-12-68. Påskrevet at Helge Andersen  har solgt sin kvinnes odelsrett til Læppestad til Christen Eschildsen. Dat. 30-4-69. (M tb. 2/73b).


1671  Helge Læppestad. får en sak mot seg av Truls Melby

1) ang. et kjølneklæde. 2) for skade som Helge har gjort på citatntens engenes, med kjøring og tømmerlegging. (M tb. 2/92a).   


1672  Helge Gjedeberig får sak mot seg av Kristen Hoff av Kristiania, ved lensmann Laurits Riser,

etter at en kvige - som gråbenen hadde revet ihjel. (Jfr. Leppestad 1672 12-12)  (M tb.3/28b). Gjeiteberg


1673  Erik Helgesen på Læppestad  får sak mot seg av fogden for at han har antatt gårdparts bruk i Læppestad, uten å ha vært i  kongens tjeneste. (M tb. 3/40a - 40b).


1677 Helge Leppestad er nå kun oppsidder  og  Chr. Eschildsen eier  hele gården.

1678 Tinglyst kontrakt mellom lensmann Lauritz Riser og Helge Giedeberg om gården Leppestad.

1681 Helge Rougaass (Helge Læppestad) saksøker Rasmus Blixland for at han har beskylt Helges sønn Rolf for å ha stjålet penger fra skomaker  Tore Larsen på Dingstad. (M tb. 15/128a - 128b).    


1683 - 1727 Detlev Larsen fra Riser; kjøpte Leppestad. Han ble oppsitter her og gårdeier. Detlev var gift med Marie (Maren) Enersdatter. (1658-1733)

Detlef og Marie sine barn:

  1. Eener Detlefsen
  2. Hans Detlefsen (1692-1742), til Nordenga.
  3. Aase Detlevsdatter gift med Torer Aslaksen (1684-1733), Riser.
  4. Madlinne Detlevsdatter


1718 Ditlef Leppestad og Anders Bentsen Kirkerud  førte sak mot  sersjant Christeb Olsen Hougen,  Ole Laemb og Halvor Onstad alle tre fra Skiptv.  angående 144 rd, som de (kontrapartene) har bemektiget seg av Anders Kirkeruds fribytte erobret fra fienden 5/4 1716 Hesten A. Kirkerud hadde tatt fra fienden 5/4 kom til Toen i Hobøl samme dag.


1723 Tore(Thore) Aslachsen (Gulbrandsen) (Riser) og Hans (Hansen) Braatue fra Kroer til Tanum fremstår nå som eier hver sin halvpart av Leppestad  -  tilsammen 1 spd 2 1/2 lpd tg. Leppestad står i skattematrikkelen som 3/4 gård. De har hver sin bygsel, eiendommer som kan forpaktes (bygsles) bort. Gamleplassen Sørlie og nyplassen Nordenga «kan ei forbedres».

Opsiddere er Tore Aslacksen og Eener Detlofsen;


Detlev Larsen må ha beholdt bygselsretten på gården ved salget til de nye eierne. I matrikkelen 1723 går det frem at sønnen Eener Detlevsen har fått hans bygsel på halve Leppestad og den andre halve gården er bygselen overført til svigersønnen Torer Aslaksen, Riser. Detlev skulle bo på Leppestad Sørlie på sine siste år. Skattematrikkelen forteller om Sørlie: «1 gml. husm.pl., hvor Detlef Larsen sår 1 1/2 td havre»


1727 Ditlev Larsen med hustru Maren Eenersdatter avstår halve Leppestad til sønnen Eener Ditlevsen - den andre halvpart av Leppestad til mågen (svogeren) Torer Aslachsen som er gift med datteren Aase Detlevsdatter. Ditlev og Maren forbeholder seg retten til å bo på Søndre Leppestad-plass - lovet av landherrene Hans Hansen Tanum og Tor Guldbrandsen Riiser.  To andre barn av Ditlev og Maren er nevnt  - Hans og Madlinne.   Underskr. på Leppestad av Ditlev Larsen, Hans Hansen & Tore Riiser.    Tv   Knud Grimsrud  og  Ole Kinderud

Eierene på Leppestad er omtalt som: «landherrene Hans Hansen Tanum og Tor Guldbrandsen Riiser.». Det at Ditlev Larsen og Maren Eenersdatter avstår Leppestad til sønnen og svigersønnen må være at Ditlev har livvarig bygsel på gården og overlater denne til de to. Bygselen ble ordnet med tinglyst dokument. Dette omtaler at (Pb 1-87)


1729 Eener Detlefsen og Torer Aslachsen boende på Leppestad gjorde kontrakt med broren Hans Detlevsen. Deres foreldre og værforeldre (svigerforeldre) hadde betalt og bøxlet Leppestd for deres livstid. Da Hans ikke hadde fått noe, fikk han derfor nå Nordre Leppestad-plass, samt endel beite og skog.  Underskr. på Leppestad av  Eener Ditlevsen & Hans Ditlevsen Leppestad  Tv  Lensmann Clemet Fusker, Erich Tostensen Soelberg, Ingebret Rigesem, Tore Gulbrandsen Riiser.  Med samtykke av Torer Aslachsen & Svend Hansen Tanum. 3/3  (Pb1-109)


1730 Detlev Larsen er død og barna godkjennte skjøte på Leppestad til de nye eierne.

1733 Maren Enersdatter, Leppestad døde 75 år gammel den 27. sept.

1733 Torer Aslachsen, Leppestad døde 49 år gammel. den 19 april.

1737 Lars Andersen, Leppestad døde 36 år? den 9. mai

1737 Anders Jislesen, Leppestad 3 år og 5. uker døde den 9. mai.

1738 Hool Rolfsens barn fra Leppestad eje, Rolf døde 1 år 6mn. 7 sept.


1730 -1739 Torer Gulbrandsen Riiser og Hans Hansen Tanum. Eener Detlefsen, Hans Detlefsen og deres svoger Torer Aslachsen godkjenner deres fars (avdøde Ditlef Larsens) skjøte med nåværende landherrer. Torer Gulbrandsen Riiser og Hans Hansen Tanum vedr. Leppestad.  Odel og herlighet går til landherrene, mens de andres bøxel (Eener og Hans) gir dem rett til å bruke og besitte eiendommene ut deres livstid.  Underskr. Leppestad av Eener Detlefsen, Hans Detlefsen, Torer Aslachsen.  Tv   Anders Holt & Joen Hougen. 10/11 Pb 1-125


1739-1769 Eric Joensen Leppestad (1706-1752) Ramstad Spydeberg, kjøpte av sin svigerfar Thore Gulbrandsen Riiser, Leppestad for 200 rd.  Erich kom fra Ramstad i Spydeberg. Han ble gift med er gift med Berthe Hansdatter Riiser 27.sept 1735.

Eric og Berte sine barn:

  1. Jon Ericsen Leppestad(1741-1742) 7 mnd.
  2. Joen Ericsen Leppestad (1743 - 1808). Neste eier.
  3. Hans Ericsen Leppestad f. 1746 g.m. Dorthe Andersdtr. f.ca.1731.
  4. Sven Ericsen Leppestad (1747-1747) 3 uker
  5. Maria Ericsdatter Leppestad f. 18.aug. 1748 Konf. 1764
  6. Johannes Ericsen Leppestad (1751-1777) 25 år


1769-1798 Joen (John) Ericsen Leppestad (1743[9] - 1808) Konf. i Hobøl 1761 ble gift i 1777[10] i Spydeberg kirke med Christine (Kirstine) Andreasdatter (1747-1799) fra Skøyen i Spydeberg.

Jon og Christine sine barn:

  1. Elie Johnsdatter Leppestad (1778- 1822?) Gift 9.nov 1797 med Andreas Torkildsen Grimsrud Neste eier.
  2. Agar Johnsdatter Leppestad (1780 - 1804)
  3. Maria Johnsdatter Leppestad (1782-1783) 6 mnd
  4. Johanne Johnsdatter Leppestad f. 1786

1798 - 1834 Andreas Torkildsen Grimsrud (1775-1834)  fikk kjøpt gården av svigerfaren Joen Erichsen for 999 rdaler. Andreas ble i 1797 gift med Elie (Ellen)Johnsdatter Leppestad (1778 - 1821). Gift 9.nov 1797 [11]

1801 I folketellingen dette året bodde Andreas og Ellen sammen med hennes far John Erichsen, enkemann 58 år, og deres sønn Thorchel Andreassen under 1 år.

På gården bodde også tjenerene:

  • Agar Johnsdatter f. 1780 Leppestad 21 år
  • Lars Thommesen 22 år
  • Thosten Larssen 17 år
  • Inger Hendrichdatter 34 år
  • Mari Olsdatter 21 år.

Andreas og Ellen sine barn:

  1. Torkild Andreasen Leppestad (1798-1799) døde 9 mnd
  2. Andreassen (1800 - 1801) døde 1 år den 17mai.
  3. Christine Andreasdatter f.1801 Konf. 1817 i Hobøl gift i 1823 med Torkild Grimsrud f.1800. Konf 1816. Bodde på Leppestad eie (Kanskje Nordenga) og Grimsrud. Kjøpte Støkken i Ås
  4. Andreas Andreassen(1803-1887) g.m. Gunnhild Johannesdtr Bovim (1821-1885)(Neste eier 1838 av halve Leppestad- 54a Søndre Leppestad)
  5. Torkild Andreassen (1806 -1852) Han ble gift med Elisabeth Knudsdatter (1809-1893) til Nordenga. (Neste eier 1838 av halve Leppestad- 54b Nordre Leppestad)
  6. Johannes Andreassen (1809-1887) Leppestad til Holt. Døde av tæring.[12]
  7. Ragnild Andreasdatter f.1812 g.m Iver Lønnum Svindal.
  8. Anne Marie Andreasdatter f.1814 g.m. Lars Prestby
  9. Lene Christine Andreasdatter f. 1817 Konf.1832 på Holt. Hun ble gift i 1846 med Petter Marthin Olsen Holt f.1822 husmann på Lippestad før 1847.Til Smedbøl*
  10. Johanne Helene Andreasdatter (1820-1851) gift med Hans Johannessen, Bovim - (neste eier i 1844 etter Torkild).

* Petter Olsen kom fra Rygge, far Ole Mathisen. Petter Olsen kjøpte gnr. 52/2 Smedebøl vestre (løpenr 74 b, nytt matrikkelnr 63) fra Ole Larsen for 1000 spd. 1853 og hadde denne gården til 1888. Smedbøl vestre[13]

Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. IV 8a, 1733-1927, s. 182


1811 Andreas Torkildsen fikk dette året bygsel på Holt.


1820 Christian Hansen får bygslet hele Leppestad for tre år av Andreas Torchildsen.


1821 Ellens Johnsdatter døde 21. mars dette året på Leppestad. Hun ble 43 år. [14]


1824 Skifte etter Ellen Johnsdatter ble sluttført dette året og førte til at gården Leppestad ble «utlagt til stervboenkemannen Andreas Torchildsen mot betaling av utlegg.» «Til sønner: 1) Andreas 2) Torchild, og 3) Johannes Andreas-sønner  og til døtre:  4) Christine, 5) Ragnild, 6) Anne Marie, 7) Lene Christine og 8) Johanne Hellene  Andreasdøtre.   Sum utlegg  908 spdr.»


1834 Andreas Torkildsen døde 27. nov.dette året på Holt. Han ble 59 år.[15]


1835 Andreas Andreassen (1803-1887) Leppestad fikk dette året kongelig skjøte og skjøte gården Holt.[16] Imidlertid fikk Andreas Andreassen fikk økonomiske vansker og gården ble lagt ut til offentlig tvangsauksjon.

Andreas fikk så husmannskontrakt på Krageruddalen i Tomter.?


1838 Andreas Andreassen  overdro Holt til sin bror Johannes Andreassen  (1809 - 1887) 25. juni. 2 juli for 1200 Spd. pb 8-411. ««Solgt til min kjære broder»[17]


1836 Skifte etter Andreas Torkildsen (1775-1834) resulterte at to av sønnene delte Leppestad mellom seg i to gårdsparter. Søndre Leppestad og Nordre Leppestad. Gårdshistorien på Leppestad fortsetter som egne fortellinger på hver av disse gårdene.

Referanser

Kilder og litteratur