Lokalhistoriewiki:Lokalhistoriske gåter

Lokalhistoriske gåter er små og store mysterier som vi tror det går an å finne svaret på, men hvor løsningen ser ut til å ha gjemt seg bort lengst inn i et arkiv, eller helt bakerst i noens hukommelse. Hvis du har en idé, eller enda bedre fasit på et av spørsmålene, kast seg ut i det.

Etter hvert som gåtene løses flyttes de til løste gåter.

Ole Høiland eller Gjest Baardsen eller en helt annen?

Ole Høiland? Når? Hvor?

Dette bildet har vi fått innspill på at slett ikke er Ole Høiland, men Gjest Baardsen. Det viser seg at bildet ikke stammer fra Oslo bymuseums samlinger (som det feilaktig oppgis på commons), og de har ikke noen fler opplysninger dessverre. Men det har kanskje noen her? --Ida Tolgensbakk 17. feb 2010 kl. 09:19 (UTC)

Siste informasjon er at bildet er gjengitt i Thor Gotaas´ Taterne livskampen og eventyret (2000) og i Per Hohles "De endte på skafottet" som kom ut i 1979. Det er lite trolig at bildet er av Baardsen eller Høiland, for begge to var eldre menn da de første fotografene begynte å virke i Norge. Han ser vel ikke ut som om han er femti, mannen på bildet? --Ida Tolgensbakk 23. feb 2010 kl. 10:00 (UTC)

Atle Olsen skriver til NLI at:

Gjest Baardsen skriver følgende i boken " Mitt liv " : I de tolv dagene jeg har hatt min frihet, har jeg vært travelt opptatt med å se meg rundt i byen osv.. Jeg har også besøkt armeens øverstbefalende general Wedel Jarlsberg. Han spurte om jeg var kledt så godt for vinteren, at jeg kunne ta fatt på hjemreisen. Jeg måtte fortelle at jeg ennå bare hadde denne dressen jeg hadde fått da jeg reiste fra anstalten. Generalen hentet en god kappe, et par reisestøvler og en lue som han foærte meg.

Kan bildet være tatt i oktober 1845, med den omtalte gode kappen på? Gjest Baardsen var etter signalement bare 62 tommer høy som er ca 157 cm...

Marthe foreslår: Kanskje det ville vært en idé å ta kontakt med norsk rettsmuseum og spørre dem. Dette her er jo tydelig et fangefotografi, med halsjern og alt, og om det er noen som vet hvem som er avbilda, er det vel rettsmuseet

Rettsmuseet (sitat) "kan dessverre ikke gi deg noe klart svar på hvem den avbildede mannen er". Om ikke Gotaas vet hvor bildet er fra får vi bare prøve Preus og Riksarkivet og slikt... --Ida Tolgensbakk 2. mar 2010 kl. 13:40 (UTC)

Bare en liten digresjon. Når lengden til Baardsen ble oppgitt i tommer, var dette trolig «Norske tommer» og ikke dagens tommer. En norsk tomme var 26,1458 mm, noe som gir ca. 162 cm. Fortsatt ingen høy mann. Danske tommer var 26,36 mm. --As-arne [] 2. mar 2010 kl. 13:51 (UTC)

Nå har Facebook bidratt med litt info - det finnes diskusjoner om bildet både på debattforumet til Digitalarkivet og andre steder. Men alt koker ned til det samme spørsmålet desverre: det er ingen som har originalen til fotografiet, og det er ingen som vet hvor det kommer fra. Ida Tolgensbakk 20. apr 2010 kl. 10:19 (CEST)

Dette bildet florerte i media i vår, på grunn av personens ytre likhet med en annen kjent, dagsaktuell kriminell. Jeg var da i kontakt med Tom Larsen, som har en del erfaring med fangeportretter. Han skrev: "Jeg har ikke sett noen bilder hittil i Botsfengslet, Akershus, [eller] Chr.politikammer med halsjern, så det kan bli vanskelig å si noe om det antatte bildet." Etter min mening er det langt mer sannsynlig at dette er en helt tilfeldig, anonym fyr enn en av Norges to mest kjente kriminelle fra 1800-tallet. Det har skjedd før at tilfeldige fotografier har blitt knyttet til kjente navn. Men det betyr selvsagt ikke at det ikke hadde vært interessant å funnet igjen bildet i en eller annen protokoll med navn. Da kan man altså begynne andre steder enn Akershus, Botsen og Christiania politikammer.

Charles Werner / Warner

Hei! Jeg jobber med å nøste opp historien til en Charles Warner el. Werner, som var i tjeneste hos engelskmannen George Howard, hummereksportør i Ny-Hellesund på begynnelsen av 1800-tallet. Det blir fortalt at Charles kom fra Liberia og ble gitt George av en skipper og at han var frigitt slave. Han var 19 år gammel da George døde i 1847. Det jeg lurer på er: hvor ble det av Charles etter dette? Jeg har fått opplyst av Jan G. Langfeldt at Charles dro til Egersund og jobbet for handelshuset Reinards avdeling der. Og så dro han kanskje til England? Dessuten: hvordan finner jeg ut om han virkelig kom fra Liberia?? Ida Tolgensbakk 8. mai 2009 kl. 13:17 (CEST)

Informasjon om militære fartøyer fra 1940-tallet i Finnmark?

Er det noen som har mer informasjon om hvilke fartøyer vi ser på bildet til høyre? Det er tatt av Henry Borgen fra Oslo/Horten på 1940-tallet i Finnmark. Siri Johannessen (Siri J) 6. nov 2009 kl. 12:51 (CET)

Forslag fra benken er at det er fra venstre liten destroyer og forsyningsskip. Eget billedsøk gjør at jeg gjetter på at det muligens kan være en britisk J-klasse Destroyer, eller senere modell bygget på dette skroget. Den kjennetegnes ved den ene store skråstilte pipa og forhøyingen av baugområdet. Håvard 24. feb 2010

KNM Stord og KNM Tyr kan det passe ?--Per-Morten Tennøy (Pmt) 10. jul 2013 kl. 04:13 (CEST)

Isi-Cola vs Cola

Er det noen som husker Isi-Cola? Når kom den, og hvem produserte den?--Gunnar E. Kristiansen 18. nov 2009 kl. 12:14 (CET)

Et google-søk avslører i alle fall at det var Aktiebryggeriet som produserte Isi-Cola i 1957. Praktfull reklame her. Men hvilket Aktiebryggeri? Det har så vidt jeg forstår vært aktiebryggerier i hvert fall i Trondheim, Bodø og Christiania (men i Christiania bar det bare navnet aktiebryggeri mellom 1923 og 1931). Litt spredt og udokumentert bryggerihistorie her. Ser ut til at Isi-Cola i hvert fall ble produsert av "Bryggeriet på Sollistrand", ta en titt på bildet av lastebilen litt nede på sida! Ida Tolgensbakk 19. nov 2009 kl. 10:27 (CET)

Ok, men hadde litt problemer med å finne sidene om reklamefilmen. Nå fikk ikke jeg sett filmen; fordi jeg mangla en del ekstra-utstyr! Ergerlig! Til peker nr 2 sa "sikkerhetsnettet" mitt at sida kunne skape problemer, så der turte jeg ikke å gå inn. (Litt feig sånn). Siste peker var helt ok. Men altså - fortsatt gjenstår svar på problemene: Når kom den, og hvor ble den produsert - bortsett fra Bryggeriet på Sollistrand? - Flott Dodge! --Gunnar E. Kristiansen 19. nov 2009 kl. 12:58 (CET)

Jeg får heller ikke sett reklamefilmen fra denne maskina jeg sitter ved nå, men traileren (knappen til venstre) får jeg se. Prøv det, det er en fabelaktig liten snutt! Fin Dodge, ja. Ida Tolgensbakk 19. nov 2009 kl. 13:54 (CET)

Takk for veiledningen IT. Morsomt, var tilbake i barndommen en stakket stund jeg: Satt på Bondeheimen, sammen med onkel Leif som spanderte bolle og ei hel-flaske Solo! (Ikke kvartflaske - som det Isi-Cola kom i). Å du allstyranes - så spennende - og søtt og godt!--Gunnar E. Kristiansen 19. nov 2009 kl. 14:03 (CET)

Isi-cola ble såvidt jeg husker produsert for salg i Oslo og omland av Nora fabrikker i de første 1950-årene, før Nora begynte å markedsføre Pepsi-Cola. Nora trengte en cola-drikk i konkurransen med Coca-Cola, som Jarlsberg Mineralvannfabrikk produserte. Det er sannsynlig at Pepsi-Cola var et felles varemerke for flere bryggerier og ble produsert av flere bryggerier rundt i landet. Lars Roede (Roede) 23. jun 2011 kl. 15:14 (CEST)

1. AUGUST

Fra avisa Dagens Nyheter, lørdag 2. august 1930.

Hva var det man markerte 1. august? Det er nokså åpenbart at dagen har / hadde betydning innen arbeiderbevegelsens revolusjonære fløy. Jeg tror heller ikke at dette kan ha vært et lokalt tilfelle, for hvorfor står det da ingen ting om saken i høyreorganet Harstad Tidende, venstrebladet Haalogaland, og - ei heller i Ap-avisa Folkeviljen?, som alle kom ut i Harstad på denne tida.

1. mai er arbeiderklassens internasjonale demonstrasjonsdag og 7. november er Oktoberrevolusjonens dag - men 1. august? Gunnar E. Kristiansen 7. nov 2011 kl. 11:29 (CET)

Hei. Nå er jeg sikkert fullstendig på bærtur, men 1. august 1914 har vært regna som dagen for utbruddet av 1. verdenskrig. Da erklærte Tyskland Russland krig. Kan markeringa derfor ha vært en antikrigsdemonstrasjon?Trond Nygård (Kallrustad) 22. nov 2011 kl. 16:03 (CET)

Tanken er slett ikke dum, og jeg dras også mer og mer mot Russland (les Sovjetunionen) i denne saken. Jeg har en tanke om at det kan ha vært en slags "Sovjetunionens dag". Men enda er ikke dette bekreftet. Vi søker videre, noe jeg tenker vi må - for selv om det kan se ut som om du sneier borti noe, så klarer i hvert fall ikke jeg å finne noen bekreftende linker til akkurat den begivenheten.Gunnar E. Kristiansen 5. des 2011 kl. 14:45 (CET)

Finner spor av en kommunistisk markering 1. august i avisene fra årene 1929-31. Markeringen ble omtalt som «den røde dagen». Kanskje denne teksten kan være oppklarende: International Red Day (August 1, 1929) the workers fight against imperialist war. Vidar Iversen (Vidariv) 5. des 2011 kl. 17:29 (CET)

Dette var MEGET avklarende! Flott!. Kan du (Vidariv) si noe om hvilke norske aviser du har funnet dine spor? Nå har jeg i alle fall lastet ned boka du viser til, sånn at jeg har et grunnlag for å lage en kommentar til enspalteren i Harstad-avisa Dagens Nyheter 2. august 1931. Der forøvrig Simensen er denne karen: [1] - mens du her finner en omtale av Rønning: [2] Hilsen og handslag Gunnar E. Kristiansen 5. des 2011 kl. 20:29 (CET)

Fint teamarbeid, Gunnar og Vidar! Teksten fra 1929 ser ut til å bekrefte antakelsen om at det var ei sosialistisk antikrigsmarkering. Kommer jeg over liknende markeringer andre steder i Norge, melder jeg fra. I tilfelle kunne vi ha laga en liten artikkel om 1. august.Trond Nygård (Kallrustad) 6. des 2011 kl. 11:51 (CET)

Akkurat sånn tenker jeg også du Kallen på rustad! - Jeg foreslår at vi tar kontakt med Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek i anledning anledningen, - og da kan det være naturlig at Vidariv får det ærefulle oppdrag å informere dem om saken, samtidig kan vi også forsøke å kontakte et par kommunist-historikere som er/har vært knytta til ARBARK, Einhart Lorenz blant andre. Da kan vi kanskje få litt ekstra drahjelp. OK? Gunnar E. Kristiansen 6. des 2011 kl. 12:41 (CET)

Høres ut som en god plan! Sikkert noen i fagmiljøet som kjenner til denne dagens betydning.Trond Nygård (Kallrustad) 6. des 2011 kl. 12:44 (CET)

Jeg fant, jeg fant: En annonse i Dagens Nyheter 6. juli 1929. Se bilde

Denne annonsen i Dagens Nyheter 6/7 - 1929 klargjør mye.

Nå får gjenstår å finne mer litteratur. Gunnar E. Kristiansen 5. jun 2012 kl. 19:58 (CEST)

Anton Espeland: doktorgrad - og i så fall, kvar?

Mykje av historikaren Anton Espeland sitt liv og virke ligg i mørkre. På eit tidspunkt byrja han og andre å nytta tittelen “dr.” - altså underforstått ein doktorgrad, "dr. philos". Men det er uvisst om når og på kva emne han tok ein doktorgrad. I Nasjonalbiblioteket sin database over doktorgradar er han ikkje å finna, heller ikkje i boka Doctores kreert ved Universitetet i Oslo 1917 - 1961. I sin artikkel om Anton Espeland i Sunnhordland Årbok 2009 peikar professor Mikal Heldal på at dersom doktorgraden hadde vore avlagt i Noreg ville det meir sannsynleg vore “dr. philos” og ikkje berre “dr.” Eg har sjølv undersøkt ved universitetet i København, utan resultat. Eg kan sjølvsagt ta ein runde til svenske og tyske universitet - og det kan bli ein lang og resultatlaus runde. Så aller først - nokon som har tips?Knut Rage 10. des 2011 kl. 13:40 (CET)

I Riksarkivet finst denne posten:

Anton Espeland: "So gjyra me øykjom med salar blaa, for Gulltingsferdi ho skundar paa." Avh. mangler Tilhører Serie Fba Prismedaljeavhandlinger/-oppgaver Tilhører Stykke L0020 -- Arkiv: Universitetet i Oslo, Kollegiet

Kan dette vera den mykje omtala avhandlinga? Gler meg til å undersøkja vidare. Knut Rage 10. des 2011 kl. 13:40 (CET)

Aftenposten aften skrev 26. april 1933: «På Norges landbrukshøiskole på Ås forsvarte redaktør Anton Espeland igår sin avhandling om Tun og teig for den landbruksvidenskapelige doktorgrad.» Vidar Iversen (Vidariv) 12. des 2011 kl. 11:10 (CET)

Vidariv - Så flott! Dermed er mysteriet løyst. Eg fekk inn eit tips om nett det same frå anna hald, men ikkje årstalet. Så dermed er saka oppklart. Takk skal du ha! :) Knut Rage 12. des 2011 kl. 11:38 (CET)

Aftenpostens digitale arkiv er flott! Regner med at det er dette Vidar har brukt. Bare synd det er en betalingstjeneste for privatpersoner. Har Tysnes bibliotek tilgang til arkivet? Helsing Trond Nygård (Kallrustad) 12. des 2011 kl. 11:48 (CET)

Tysnes bibliotek har tilgang gjennom Nasjonalbiblioteket. Tilbudet gjelder alle bibliotek, inkludert NLI. Les mer her:NBDigital Aviser. Vidar Iversen (Vidariv) 12. des 2011 kl. 11:53 (CET)

Dette var oppklarende, takk skal du ha Vidar! Ser forresten på Bibsys at Espeland først ga ut "Tun og teig" som bok (Norsk folkekulturs forlag, Skien 1931).Trond Nygård (Kallrustad) 12. des 2011 kl. 11:57 (CET)

Var faktisk ikkje klar over at også folkebibliotek har adgang, det har eg aldri høyrt noko om - så det var oppklarande. Skal ta nærmere rede på det. Uansett - glad for at me fann ut av dette, ettersom me har jobba mykje med å laga ein bibliografi over Espeland sine skifter, og særleg dr. gradsarbeidet har skaffa eindel hovudbry. "Tun og teig" frå 1931 var nok eit forarbeid. Etter kva eg har høyrt fekk han ikkje større fagnad for dr.avhandlinga, men graden fekk han. Nok ein gong takk for all hjelp! Knut Rage 12. des 2011 kl. 12:07 (CET)

Ukjent kirke (løst!)

Ukjent kirke

Foto: Litografi av P.F. Wergmann (1833-36)

Hva menes med Svadsker kirke? Hvor kan dette være? I følge rekkefølgen i plansjeverket skal det være omkring midt-Norge. Vidar Iversen (Vidariv) (diskusjon) 22. mai 2015 kl. 12:14 (CEST)

Jeg finner noen referanser til at det kan være i Romsdal, og i boka er det plassert i en såpass blanda bolk at det godt kan stemme. Men lenger har jeg ikke kommet, har sett gjennom Rygh etter navn som kan stemme og lett litt andre steder, men ingen treff så langt. Finner ingen referanse noe sted til et sokn ved det navnet. Chris Nyborg (diskusjon) 22. mai 2015 kl. 13:05 (CEST)

Dette er det nærmeste jeg har kommet: Svarstad kirke i Vestfold. Samme tre første bokstavene og landskapet ligner litt, ganske tynne bevis med andre ord. Vidar Iversen (Vidariv) (diskusjon) 22. mai 2015 kl. 14:26 (CEST)

Nasjonalbiblioteket la denne ut på Facebook og fikk svar: det er Svatsum kirke fra 1726 i Gausdal. Vidar Iversen (Vidariv) (diskusjon) 22. mai 2015 kl. 18:34 (CEST)