Lorentz Henrik Müller Segelcke (1829–1910)
Lorentz Henrik Müller Segelcke (født 14. november 1829, død 25. oktober 1910 på Strømmen) var ingeniøroffiser og jernbaneadministrator. Han var den første generaldirektør for Norges Statsbaner og var også statsråd i rundt fem år.
Familie
Lorentz Henrik Müller Segelcke var sønn av forvalter ved Bærums Verk, premierløytnant Christen Arentz Segelcke (1801-1837) og Sofie Teresia Bonnevie (1810–1896). Han ble gift i 1855 i Kongsberg med sin tremenning Christine Augusta Bonnevie (1833–1927). Sønnen Christen Arentz Segelcke (1858–1946) var ingeniør og medgrunnlegger av Strømmen Trævarefabrik.
Segelcke var svoger til kunstmaler Mathilde Dietrichson (1837–1921) og skolemann og politiker Jacob Aall Bonnevie (1838–1904), svigerfar til tollembetsmann, forretningsmann og kunstsamler Iver Munthe Daae (1845–1924) og filleonkel (fars fetter) til offiser og billedkunstner Severin Segelcke (1867–1940).
Liv og virke
Lorentz Henrik Müller Segelckes far døde tidlig. Moren giftet seg på nytt med byfogd Nils Andreas Thrap i Christiania, der han vokste opp med søsken og halvsøsken.
Segelcke gikk på Krigsskolen 1845–1848 og deretter 1849–1852 på Den militære Høyskole. Han ble sekondløytnant i 1849 ved 2. Akershusiske infanteribrigade og i 1853 i Ingeniørbrigaden. I 1855 ble Segelcke assistent hos vei-, vann- og broleggingsinspektør Johs. B. Klingenberg i Christiania kommune, men fortsatte likevel parallellt sin militære karriere. Han ble i 1868 premierløytnant, i 1870 stabskaptein, i 1872 oberst i hæren og i 1880 kaptein i Ingeniørbrigaden. Han fikk avskjed i nåde fra militærtjenesten i 1893.
1856-1857 oppholdt Segelcke seg i utlandet for å studere bygging av jernbaner. Etter hjemkomsten ble han ansatt som ingeniør ved Kongsvingerbanens anlegg, hvor han var til 1862. Mellom 1862 og 1872 var han lærer på Den militære Høyskole og 1863–1866 også på Krigsskolen. Han underviste blant annet i bygningsteknologi, fortifikasjoner og fortifikasjonstegning. Han var deretter revisor ved jernbaneanleggene 1866–1869 og teknisk revisor og assistent i Marine- og Postdepartementet 1869–1872.
I 1872 ble Segelcke krigsminister i Armédepartementet, en post han hadde i fem år, avbrutt i 1874–1875 av et opphold ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm.
I 1877 ble han konstituert som trafikkdirektør for statsjernbanene. Da statsbanene i 1883 ble omorganisert fikk Segelcke fikk den nyopprettede stillingen som generaldirektør for NSB. Dette var en stilling han hadde til 1899, da han etter eget ønske gikk av med pensjon. Fra 1880 var han dessuten formann i Hovedbanens direksjon. De siste årene av livet bodde han hos sønnen Christen Arentz Segelcke på Strømmen, hvor han også døde.
Segelcke ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1873 og kommandør av 1. klasse i 1876. Han var dessuten ridder av Dannebrogordenen og den svenske Svärdsorden.
Ettermæle
I et minneord over Lorentz Henrik Müller Segelcke, trykket i Morgenbladet 25. oktober 1910 (usignert), ble han beskrevet slik (utdrag):
| Det var efter en lang og ærefuld Embedskarriere, at Segelcke i 1899 trak sig tilbake fra sin Stilling. I mere end 20 Aar hadde han da staat som Leder av vort Jernbanevæsen. Det var en Tid, rik paa Utvikling og store Fremskridt, og Segelcke øvet ofte avgjørende Indflydelse paa Begivenheternes Gang. Ved hans Avskjed erkjendtes det fra alle Hold, at han hadde nedlagt en betydelig Sum av frugtbart Arbeide i Statens Tjeneste, og som et sjeldent ydre Udmerkelsestegn mottok han Kongens ofisielle Tak. ... Personlig var Segelcke en fin, stille Mand, med en aldrig svigtende Takt i ydre Fremtræden og av et altid velvillig Tænkeset - en Embedsmandstype, som ikke længre er dagligdags. | ||
Lorentz Henrik Müller Segelcke er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Generaldirektør er benyttet på gravminnet