Jacob Aall Bonnevie (1838–1904)
Jacob (Jakob) Aall Bonnevie (født 31. desember 1838 i Christiania, død 13. august 1904 i Linköping) var skolemann og politiker, en av Høyres ledende skolepolitikere i samtiden. Han var mangeårig skoledirektør i Trondheim, statsråd og stortingsmann, før han var direktør for Den norske Enkekasse de siste årene av sitt liv.
Familie
Jacob Aall Bonnevie – fornavnet er skrevet både Jacob og Jakob – var sønn av ekspedisjonssekretær, senere borgermester Honoratus Bonnevie (1797–1848) og Sophie Augusta Baumann (1804–1895). Han ble gift i 1863 med Anne Johanne Daae (1839–1876), deretter, som enkemann, i 1878 med Susanne Bryn (1848–1927).
Bonnevie var bror av kunstmaleren Mathilde Dietrichson (1837–1921) og far til blant andre professor Kristine Bonnevie (1872–1948) og jurist Carl Emil Christian Bonnevie (1881–1972), henholdsvis fra hans første og andre ekteskap.
Videre var han svigerfar til blant andre meteorolog Jacob Aall Bonnevie Bjerknes (1897-1975), morfar til døveprest Conrad Bonnevie-Svendsen (1898–1983) og svoger til generaldirektør i NSB, Lorentz Henrik Müller Segelcke (1829–1910).
Liv og virke
Bonnevie tok examen artium i 1856. Han studerte deretter realfag i Christiania, hvor han ble cand.real. i 1863. Allerede i 1862, året før han tok avsluttende eksamen, ble han ansatt som adjunkt ved Christiania katedralskole. I 1865 ble han ansatt som overlærer ved Kristiansand latinskole.
I 1872 ble Bonnevie utnevnt til skoledirektør i Trondhjems stift. Da var han den første uten teologisk embetseksamen som hadde denne stillingen. Han satt i stillingen som skoledirektør i Trondheim til 1894. Da ble han direktør for Den norske enkekasse, en stilling han hadde til sin død i 1904.
Bonnevie hadde også flere politiske verv (for Høyre). Han var stortingsmann mellom 1880–1897, fire perioder for Trondheim (1880-1891), en for Fredrikstad (1892-1894) og den siste for Nedenes amt (1895-1897), hele tiden medlem av Kirkekomiteen. Videre var han statsråd i Kirkedepartementet 1889–1891 i Emil Stangs første regjering. Han regnes gjerne som Høyres ledende skolepolitiske talsmann i sin tid, sammen med Nils Hertzberg, og han satt i de fleste store skolekommisjonene i andre halvdel av 1800-tallet.
Bonnevie var i ulike kommisjoner forkjemper for realfagenes plass og status i skolen, særlig matematikk, og han utga flere lærebøker for middelskolen (senere også for gymnaset) i emner som geometri (1870) og algebra (1871). En viktig sak under hans tid som statsråd var gjennomføringen av loven om folkeskolen, der han sto bak den første læreplanen.
Bonnevie døde i 1904 etter et slag under et skolemøte på Lunnevad folkehøgskole ved Linköping i Østergøtland i Sverige.
Ettermæle
I en nekrolog over Jacob Aall Bonnevie i Morgenbladet 14. august 1904 (usignert, redaksjonelt), ble han beskrevet slik (utdrag):
| Direktør Bonnevie blev ingen gammel mand - hverken i aandelig eller legemlig henseende; men han var en af de mænd, der paa grund af sit retsind, sin ubestridelige dygtighed, sin personlighed og store arbeidskraft tidlig blev lagt beslag paa i det offentlige livs tjeneste, og hvem det ogsaa blev forundt at øve indflydelse. Særlig var det skolespørgsmaalene, som interesserede direktør Bonnevie, der selv var uddannet som reallærer. ... At dommen over direktør Bonnevie og hans virke - langt og betydningsfuldt som det har været - vil falde forskjelligt, er selvsagt. Men ét vil dog alle være enige i: han var en mand med personlighedens myndighed og vægt. Hvor han kom, tog han løft og gjorde vei for sig og sin opfatning. | ||
Jacob Aall Bonnevie er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen direktør er benyttet på gravminnet, som også bruker skriveformen Jakob på fornavnet.
Kilder
- Strømnes, Åsmund L.: «Jacob Bonnevie» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Henta 6. mars 2026 frå https://nbl.snl.no/Jacob_Bonnevie
- Morgenbladet 1904.08.14. 19040814. Digital versjon på Nettbiblioteket. Nekrolog.
- Jakob Aall Bonnevie i Historisk befolkningsregister.