Lystadteppa (Kongsvinger gnr. 132/23)
Lystadteppa er et småbruk (gnr. 132/23) i Kongsvinger kommune. Det var opprinnelig husmannsplass under garden Lystad på Brandval østside i tidligere Brandval kommune, og plassen tilhørte i sin tid Brøderud skolekrets.
| Lystadteppa | |
|---|---|
| |
| Småbruket Lystadteppa på flyfoto fra 1962. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune. | |
| Alt. navn: | Lystadstuen |
| Først nevnt: | 1776 |
| Utskilt: | 1945 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 132/23 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Stedet ligger vel 100 m nordvest for Lystadtjennet og ble ryddet på 1770-tallet. På kart fra 1790 omtales plassen som Lystadstuen.
Ole Andersen, født 1745 fra Viker og kona Eli Hansdatter, født 1746 fra Lystad, etablerte seg på Lystadteppa og får flere barn, Ragnhild i 1776, Anders i 1778, Olea i 1783, Ole i 1785 og Anne i 1792. Ved tellingen 1801 er Ole er ført opp som husmann med jord på plassen Lystadteppa. Han bor sammen med Eli og barna Anders 22 år og skomaker, se under, Olea, Ole og Anne. I tillegg har de pleiedatteren Kirsti Petersdatter på 5 år. Eli dør i 1827, og ektemannen Ole i 1830.
Anders Olsen, født 1778, gifter seg i 1809 med Kari Hansdatter fra Bjørnstad. Samme år får de sønnen Ole som senere overtok plassen. I 1815 blir Hans født, og i 1818 får han en bror som døpes Arne. Han dør i 1841, 22 år gammel.
Ole Andersen, født 1809, gifter seg i 1837 med Marthe Eriksdatter fra Hofoss som da er tjenestepike på Tørmoen. De får Anders i 1839, Karen i 1842, hun dør åpenbart samme år, for i 1843 døper de ei ny jente Karen. Ole bor på plassen som husmann med jord ved tellingen 1865. Han er 57 år, kona Marthe er 56 år, og de bor sammen med fem barn: Karen 23 år, Eli 19 år, Anne 16 år, Marthe 12 år og Olea 7 år. Reinhold Johannesen, 29 år, er tjenestedreng, og Hans Andersen, 53 år og møller, bor som losjerende. I 1869 er Eli gift og reiser dette året til Milwaukee i Wisconsin, USA, sammen med ektemannen Halvor Ingebretsen, født 1847.
I 1865 hadde plassen 1 hest og fødde 4 kuer, 19 sauer, 11 geiter og sådde samtidig 1/8 tønne rug, 1/8 tn. bygg, 1 tn. blandkorn, 3 tn. havre satte 4 tn. poteter. I 1875 hadde plassen 1 hest og fødde 4 kuer, 1 kalv, 12 sauer, 4 geiter og 1 gris, og sådde 1/4 tønne bygg, 7/8 tn. blandkorn, 2,5 tn. havre og satte 4 tn. poteter. En nokså stor plass med andre ord.
Ole og Marthe er fortsatt husmenn her i 1875. Datteren Olea bor fortsatt hjemme og det gjør også den eldre søsteren Karen som nå er enke og har barna Olivia født 1866 og Ole i 1873, begge med Erik som far. Oles bror, Hans født 1814 bor her som tømmerkjører. Karen og sønnen Ole bor fortsatt her i 1891. Ole Andersen fikk delt plassen mellom døtrene Karen og Anne slik at Karen fikk den nordre plassen og Anne den søndre delen hvor hun bosatt med ektemannen Arne Olsen.
Arne Olsen, født 1851, har blitt overhode på plassen i 1891. Han er gift med Oles Anne, og de bor her med barna Olaf født 1876, Anders 1881, Edvard 1884, Ments 1886 og Agnes i 1889. I 1900 er de husmann og bor på søndre plassen sammen med fem barn: Anders, Edvard, Agnes og Karen født 1891 og Ole i 1894. I 1905 reiste Agnes Lystadteppa til Wisconsin i USA.
Karen Olsen Teppen, født 1842, bor på nordre plassen ved tellingen år 1900. Hun er husmannsenke og plassbrukerske, og hun har tre losjerende arbeidsmenn fra Grue. Ved tellingen 1910 synes Lystadteppa å være ubebodd, men i 1920 hadde det kommer en småbrukerfamilie etter at plassen ble utskilt.
Olaf O. Tronbøl, født 1862, var skomaker og småbruker her i 1920 og bodde sammen med kona Berthe og mange barn: Ole født 1902, Lars 1905, Emil 1907, Borghild 1909, Ottar 1912, Ragnar 1915, Elfrid 1917 og Bernt i 1919. Lystadteppa ble utskilt 1915 med skjøte til Olaf i 1920, senere overtok sønnen Ole og han står som eier i 1950. I 1981 ble eiendommen overført til Oddleif Tronbøl.
| 23 | Lystadteppen m.v. | 0 mark 35 øre | Ole Tronbøl |
Se også
- Husmannsordningen i Brøderud krets generelt
- Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.