Magne Gudvangen

Magne Gudvangen (født 2. november 1924 i Vuku, Verdal kommune, død 30. desember 2022 i Ski) var prest og bonde. Etter endt utdanning som teolog tok han tjeneste i ytre Namdal, deretter flere andre steder til han avsluttet sin tjenestetid som sogneprest i Skogn. Under flere år drev han også et småbruk på Tustna. Som pensjonist tok han på seg oppdrag som prestevikar, blant annet i Aure kommune.

Foto av Gudvangen, opprinnelig fra artikkel i Tidens Krav. (Opphavsrett: Nordmørsmusea)

Bakgrunn

Hans foreldre var lærer Endre Gudvangen og husmor Kristine Marie, f. Jakobsen. Magne Gudvangen var aktiv innen det kirkelige ungdomsarbeidet i Verdal. Han ble gift med Ragnhild Fjeldstad i 1950, de fikk to sønner og to døtre.

Utdanning og arbeid

Gudvangen startet på teologstudiet ved Det teologiske menighetsfakultet i Oslo 1946. Han ble cand.theol 1951, med praktikum i 1952. Ordinert til prest i Nidarosdomen 28. august samme år.

I 1952 begynte han som prostihjelpeprest i ytre Namdal. 1957 ble han ansatt som kallskapellan i KvernesNordmøre. Fra 1963 til 1969 var Gudvangen sogneprest på Kolvereid i Nærøy kommune. I 1969 ble han kallskapellan i Time, Rogaland. 1972-1978 var han ansatt som sogneprest i Vestnes kommune i Romsdal.

 
Magne og Ragnhild Gudvangen på Tustna. (Foto fra Tidens Krav, opphavsrett: Nordmørsmusea)

I 1978 tok Magne Gudvangen en pause fra kirkelig arbeid. Etter å ha utdannet seg til agronom kjøpte han et småbruk i daværende Tustna kommune, og drev dette til 1987. I denne perioden var han forkynner på deltid innen misjonsbevegelsen.

Sin siste ordinære jobb som sogneprest hadde Gudvangen i Skogn ved Levanger. Han begynte her i 1987, og gikk av med pensjon i 1992. Ekteparet Gudvangen bosatte seg deretter i Mosvik kommune, før de i 2009 flyttet til Ski kommune.

Annet

Magne Gudvangen var formann i Eide barnevernsnemnd fra 1960 til 1963. Fra 1964 til 1966 var han formann for Nærøy skolestyre.

Litteratur

Gudvangen, Magne: Velsigna av Herren. Andaktsbok utgitt av stiftelsen På Bibelens grunn, 2005.

Kilder og eksternt stoff