Medaljen for borgerdåd

Medaljen for borgerdåd, kalt borgerdådsmedaljen, var tidligere den høyeste verdslige orden i Norge etter Krigskorset. Den ble innstiftet 10. april 1819 av Karl III Johan. Medaljen ble endret og utvidet 13. april 1844. Den ble delt ut av Kongen i statsråd. Opprinnelig skulle medaljen gå til personer som utmerket seg ved flid og dyktighet ved forliksvesenet og andre ombud, og for borgerlige fortjenst. Ved utvidelsen i 1844 tilføyde man nidkjær embetsførsel og annen fortjenstfull virksomhet som var egnet til offentlig anerkjennelse. Senere ble det presisert at det helst skal være for fortjenstlig virksomhet utenfor lønnet verv.

Carl Joachim Hambro mottok Borgerdådsmedaljen i 1952. Statue utenfor Stortinget.
Foto: Stig Rune Pedersen (2005)

Medaljen ble delt ut i to klasser, 1. klasse i gull og 2. klasse i sølv. Begge er med krone. På aversen er det bilde av monarken, som ved innstiftelsen var Karl III Johan og fra 11. februar 1907 var Haakon VII. På reversen er det en eikekrans rundt ordene «For borgerdåd». Den bæres på venstre side av brystet i høyrødt, vatret bånd som i midten har en mørkeblå stripe med hvite kanter. Siste gang medaljen ble tildelt en utlending var i 1885.

I 2004 vedtok Regjeringen at medaljen for borgerdåd ikke lenger skal utdeles. Dermed ble St. Olavs Orden den høyeste sivile utmerkelse man kan motta i Norge, rangert etter Krigskorset.

Den siste mottaker av borgerdådsmedaljen var Jens Christian Hauge i 1995.

Nordmenn som har mottatt Medaljen for borgerdåd i gull

Kilde

Medaljen for Borgerdåd på no.wikipedia.org