Ministerhotellet
Ministerhotellet var både kontorer og bolig (kanselli og presidens) for den norske statsminister og statsrådsavdelingen i Stockholm i hele den tiden Norge og Sverige var i personalunion i tiden 1814 til 1905. Det var i hele perioden norsk politikk at Ministerhotellet skulle være et staselig og presentativt sted for den nye, unge staten.
Ministerhotell
Et ministerhotell er i eksterritorialretten (om diplomatisk immunitet) en betegnelse for en fremmed stats diplomatiske representasjon, det vil her si stasjonssjefens bopel som sammen med embetskontorene nyter en særlig beskyttelse, blant annet kan ikke lokalt politiet trenge inn der.
Bygningens historie
Bygningen hadde adresse Södra Blasieholmshamnen 4 og het før det ble ministerhotell Pechlinska Palatset («Pechlinske palasset») etter siste beboer, generalmajor Carl Fredrik Pechlin. Bygningen var oppført på slutten av 1650-tallet av general Arvid Forbus. Den het opprinnelig Forbus palats, deretter de la Gardieska huset etter Forbus' datter og svigersønn.
Pechlin skal i 1792 under en middag i huset med grevene Clas Fredrik Horn af Åminne og Adolph Ribbing, samt kaptein Jacob Johan Anckarström lagt planer for mordet på kong Gustav III som ble utført av Anckarström 16. mars 1792.
Bygningen var i tre etasjer og hadde med sidefløyene over 100 rom. Alle ansatte hadde sin egen leilighet i bygningen, fra tre rom og kjøkken og større. Særlig statsministeren og de to statsrådene store leiligheter og hadde vanligvis med sin familie.
I tillegg var det ansatt flere tjenesteytende perosner som også bodde på ministerhotellet: en vaktmester, garnter, portner, kusk, de to sistnevnte bodde i porthuset. I tillegg hadde både statsministeren og statsrådene private tjenere som hadde forskjellige oppgaver, herunder rengjøring og matlaging.
Norge leide lokaler i to av de tre etasjene i bygningen fra midten av desember 1814. Lokalene måtte innredes, både med inventar og sølv, porselen og serviser. Lokalene hadde to matsaler, med henholdsvis 48 og 12 plasser. Og ikke minst måtte det innredes et bibliotek. Et eksemplar av alt som ble utgitt i Norge ble sendt til ministerhotellet.
I 1822 ble store deler av bygningen, særlig øverste etasje, ødelagt i en brann, men mye av det kostbare inventaret og ikke minst arkivet ble reddet. Bygningen fikk en oppussing av det aller mest nødvendige. Gjenoppbyggingen tok et års tid og i mellomtiden hadde den norske statsrådsavdelingen kontorer i det Hessensteinske Hus på Riddarholmen.
I 1842 leide Norge mer av huset. Sommeren 1861 ble bygningen solgt av den daværende eieren, enkefru Westin til svigersønnen, professor Ressius som økte husleien betydelig. Sommeren 1862 kjøpte den norske stat bygningen av professor Ressius.
Da Norge gikk over til å eie bygningen, måtte det en omfattende oppussing til da den var i ganske dårlig forfatning. Disse arbeidene pågikk i tiden 1866 til 1868 etter tegninger av arkitekt Johan Fredrik Åbom.
Norge solgte huset i 1906 og bygningen ble revet i 1911 og det ble oppført et eksklusivt bolighus i jugendstil på tomta, det såkalte Burmanska huset etter byggherren Axel Burman. Huset ble bygget om til kontorer i 1934 for den svenske arbeidsgiverforeningen som var her til 2001. Huset ble i 2004 overtatt av The Grand Group som eier Grand Hôtel og Bolinderska palatset på nabotomtene og huset ble i 2006 bygget om til gjesterom som en del av hotellet.
Norsk virke
Utdypende artikkel: Norges statsminister i Stockholm
I løpet av unionstiden med Sverige bodde og arbeidet til sammen 101 norske ministre, derav 14 statsministre i ministerhotellet. Til enhver tid utgjorde dette statsministeren og to statsråder, en statssekretær eller ekspedisjonssekretær (administrativ leder) og tre til fire personer i statsrådsavdelingens kanselli som var fullmektiger/sekretærer og en kopist eller arkivar. I løpet av hele unionstiden var det bare fem som hadde embetet som statssekretær/ekspedisjonssekretær. Frederik Due var i embetet fra 1823 til 1841, og deretter statsminister fram til 1858. Hans gode franskkunnskaper var helt avgjørende da all kommunikasjon, skriftlig og muntlig, til den fransktalende kong Carl Johan gikk på dette språket.
Av disse tok norsk statsminster i Stockholm fra 1884, Ole Richter sitt liv på statsministerkontoret i ministerhotellet den 15. juni 1888.
Da de to lands felles utenrikstjeneste var sterkt svenskdominert, noe som senere skulle bidra til å sprenge unionen, ble Ministerhotellet Norges eneste representasjon i utlandet, overfor Sverige, men også mot alle andre lands ambassader som var i Stockholm.
Sosialt og i praksis ble dette det første norske ambassademiljø. I løpet av 1890-årene ble Ministerhotellet nærmest et radikal-liberalt kulturhus for åpenhjertig konversasjon, kvinnesak og fredssak, foredrag og musikk, godt hjulpet av de to statsministerhustruene Randi Blehr (i Stockholm 1891–1893 og 1898–1902) og Fredrikke Marie Qvam (i Stockholm 1902–1903) som fylte vertinnepliktene med stort hell.
Randi Blehr sørget for at det var stil over den eneste norske representasjon i utlandet. Hun knyttet kontakter til særlig «norgesvennene» som støttet oppløsning av unionen mellom Norge og Sverige, blant andre forfatteren Ellen Key, og med de svenske kvinnestemmerettsforkjemperne, hvor særlig forfatteren Ann-Margret Holmgren var sentral. Både Randi Blehr og Fredrikke Qvam var begge effektive organisatorer med sterke kulturinteresser for norsk billedvev, litteratur og folkedans. En tredje statsministerhustru, mezzosopranen Bergliot Ibsen (i Stockholm 1903–1905) var i sin tid en av Norges mest populære sangere.
I Norge var en også tidligere ute i demokratisk utvikling, og trakk Sverige med i denne. Miljøet og de personlige kontaktene og vennskapet som ble knyttet på Ministerhotellet, kan ha dempet konfliktnivået som sentrale aktører i prosessen rundt unionsoppløsningen i 1905.
Kilder og littertur
- Skjævesland, Odd Inge: Ministerhotellet : unionens glemte maktarena, 2005. ISBN 978-82-9161-424-3 Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ringsby, Per Jostein: Det norske statsministerembetet i Stockholm – Otto Albert Blehr og Ole Anton Qvams statsministerperioder i Stockholm mellom 1898 og 1903, Prosjekt 1905 - skriftserie nr. 2, Oslo 2005.
- Avsnitt om Ministerhotellets funksjon, regjeringen.no
- Om ministerhotellet, fra nettstedet stockholmskallan.se
- «eksterritorialrett» i Store norske leksikon