Nedre Fiskumfoss kraftverk
Nedre Fiskumfoss kraftverk er to elvekraftverk i Namsen i Grong kommune, det eldste fra 1946 og som i 2023 ble erstattet av et nytt. Kraftverket fra 1946 inngår i prosjektet Kulturminner i norsk kraftproduksjon, og dammen over Fiskumfossen inngår i prosjektet Dammer som kulturminner.
Utenfor kraftstasjonen er det utstilt et gammelt aggregat, som ikke har vært vede dette kraftverket, men er en turbin og en generator fra 1907 fra Turifoss kraftverk i Meråker, som åpnet i 1908 primært for å forsyne Meråker Gruber med elektrisk kraft, og ble nedlagt i 1995.
Anlegget
Kraftverkets hoveddeler er magasiner, dammer, inntak, vannveier og kraftstasjon med permanentutstyr.
Dam og vannveier
Magasiner for kraftverkene i Namsenvassdraget er hovedsakelig Tunnsjøen, Limingen og Namsvatnet.
Kraftverket utnytter en fallhøyde i fossen på 34 meter og dammen ved Nedre Fiskumfoss er inntaksmagasin med labyrintoverløp, noe som er sjeldent i Norge.
Dammen
Demningen ligger ytterst på fossestupet og er en betong lukedam. Den var ferdig i 1945 og hadde opprinnelig en overløpsterskel som flomløp som etter en ombygging i 1997 ble erstattet med dagens labyrintoverløp og en ny segmentluke.
Labyrintoverløpet er en sikksakkform på overløpet, hvor seksjonene vekselvis er parallelt og på tvers av elveløpet. Dette gir overlpet en større kapasitet, bortsett fra særlig stor vannføring og full overflomming hvor det kan forsinke vannet.
Dammen har to labyrintseksjoner på tilsammen 110 meter av en total lengde på 260 meter. Største høyde er seks meter.
Vannvei gamle kraftverk
Det er et innløp for hver av de tre turbinene fra inntaksmagasinet. Foran innløpene er det grinder for å hindre at materialer, trær, kvister og lignende skal dras med vannet inn i inntaket. Grindene kan varmes opp elektrisk for å hindre isdannelse. I hvert innløp har en rulleluke som er sju meter bred og 4,5 meter høy.
Fra hvert av de tre innløpene er det sprengt en 40 meter lang skråsjakt ned til kraftstasjonens underetasje. Denne løsningen skyldes den korte lengden.
Vannvei nye kraftverk
Vannveien til det nye kraftverket er på tilsammen 315 meter og har innløp rett nord for det gamle innløpet og består av to betongforete sjakter og tunnel, hver på 70 meter fram til kraftstasjonen, to 25 meter lange sugerør og en felles råsprengt 220 meter lang utløpstunnel som rundt 30 meter før utløpet er koblet sammmen med utløpstunnelen fra den gamle kraftstasjonen før utløp i Namsen.
Første kraftverk 1946–2023
Nord-Trøndelag fylke stiftet i 1919 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) for å bygge ut kraftverk som kunne sikre det økende behovet i fylket og det første kraftverket stod ferdig i 1923. Fylket sikret seg eierrettighetene til Fiskumfossen i 1940.
Det første kraftverket ved Nedre Fiskumfoss ble planlagt i årene før krigen og igangsatt i 1941. Men på grunn av okkupasjonen og krigen ble ikke utbyggingen ferdigstilt og det første aggregatet satt i drift før i 1946. Utbyggingstillatelsen fra okkupasjonsstyret ble for øvrig stadfestet 31. august 1945. De to neste aggregatene ble faset inn i henholdsvis 1950 og 1957.
Dette var tre vertikale francisturbiner levert av Kværner Brug, hver med en ytelse på 14,5 MW og med en midlere årsproduksjon 264 GWh. Generatoren ble skiftet ut på 1980- og 1990-tallet.
Kraftcverket utnyttet et fall på 34,7 meter, og kraftverket hadde en maksimal slukeevne på 135 m³/s. Slukeevnen var rundt 82 % av midlere vannføring, noe som ble ansett som tilsttrekkelig i sin samtid.
Selve kraftstasjonen er sprengt inn i fjellet, hovedsakelig på grunn av terrengforholdene. Maskinhallen er 44 meter lang, 10,5 meter bred og 12 meter høy. Hallen har en enkel arkitektonisk stil, med hvelving i armert betong. Langveggene har bart fjell opp til kranbanene, bortsett fra betongkonsollene for kranbanen. Rundt en meter fra fjellet er det en lav brystning i betong. Bygningene over hallen er for inntaksluker, transformatorer, høyspentanlegg og verksted.
Fra turbinene går vannet i en 80 meter lang tunnel ut i Namsen.
Andre kraftverk 2023–
Bakgrunn
Eierselskapet Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) identifiserte i forbindelse med konsesjonssøknaden i 2016 følgende utbedringsbehov i det gamle kraftverket:
- Generatorene må om kort tid skiftes
- Stor mekanisk slitasje i turbinutstyr
- Stålkonstruksjoner i vannveien må overhales
- Turbintromme er klinket/smisveiset
- Turbinregulator må skiftes
- Magnetiseringsutstyr må skiftes
- Kontrollanlegg må skiftes
- Redning/rømningsforhold må bedres (HMS)
Videre var det en del utfordringer i forhold til ytre miljø som kunne forbedres ved en opprusting og utvidelse av eksisterende anlegg. Blant dette var det å skiftes ut de eksisterende francisturbinene med kaplanturbiner som ble ansett for å være mer fiskevennlig.
I vurderingen om moderniseres/opprusting av den gamle kraftstasjonen eller nybygg samme sted, kom NTE til at kostnadene ble omtrent det samme. En vesentlig del av behovet for opprustning var å øke produksjonskapasiteten.
Byggeprosessen
Det gamle kraftverket var i full drift i anleggstriden og ble faset ut da det nye ble satt i drift. Bygningene skal beholdes.
Beslutning om å bygge ny stasjon ble fattet i 2018, etter at konsesjon ble gitt i 2016. Byggestarten var i mars 2019 og det nye anlegget ble ferdigstilt i 2023. Kostnadene utgjorde rundt en milliard kroner. Det nye kraftverket forsyner 50 000 abonnenter i regionen med elektrisk strøm. Byggeprosjektet ble gjennomført som et såkalt full-BIM prosjekt (Bygningsinformasjonsmodellering), det vil si digital modellering uten tegninger. Selve utbyggingen sysselsatte mellom 400 og 600 årsverk, og steinmassene fra haller og tunneler ble levert til lokale steinbrudd og til andre prosjekter i kommunen.
Utbyggingen la også vekt på å ta hensyn til laksen i vassdraget ved at det blant annet ikke ble foretatt arbeider i elva i fiskesesongen og under gyting, og å ivareta vassdraget som et nasjonalt laksevassdrag.
Spesifikasjoner
Den nye stasjonen har to kaplanturbiner med en ytelse på 93,8 MW og en produksjonskapasitet på 375 GWh, mot 264 GWh i den gamle – en økning på 111 GWh, en økning som i seg selv utgjør produksjonen til et stort kraftverk.
Kraftverket utnytter en brutto fallhøyde på 35 meter og har en maksimal slukeevne på 300 m³/s. Økningen av slukeevnen fra 135 m³/s gjorde at det nye kraftverket kunne utnytte energipotensialet i vanressursene bedre og slik øke produksjonskapasiteten såpass mye.
Kraftverket har en ny adkomst og ankomstportalen er det eneste av den nye stasjonen som er synlig i dagen. Kraftverket har også nytt inntak rett nord for den gamle inntaket og kraftstasjon og transformatorhall inne i fjellet gjennom en adkomst tunnel på 270 meter, beliggende rundt 30 meter under E&. Kraftverkets tunneler krysser jernbanen på to steder som ligger henholdsvis rundt 70 og 90 meter under i fjellet.
Utløpet har samme plassering som det tidligere utløpet, men tverrsnittet i tunnelene er tre ganger større enn det tidligere.
Laksetrapp
Dammen har på østsiden en laksetrapp fra 1975 med 77 luker og en lengde på 291 meter, hvorav 200 meter er i tunnel eller i overbygg. Nedre Fiskumfoss var tidligere det lengste laksen kunne gå opp i vassdraget da den ikke klarte å forsere fossen. Laksetrappen ved Nedre Fiskumfoss, sammen med de mindre laksetrappene ved de fire kraftverksfossene ovenfor i vassdraget, gjør at laksen nå går høyere i vassdraget.
Ved kraftverket ligger Namsen Lakseakvarium og presenterer en mer enn ett hundre år lang laksehistorie. Laksefiskets betydning dokumenteres for publikum som kan følge laksens vandring opp laksetrappen fra et vindu øverst ved fossen.
Kulturminner
Utdypende artikler: Kulturminner i norsk kraftproduksjon og Dammer som kulturminner
Kraftverket
Både Nedre Fiskumfoss kraftverk fra 1946 er en del av de 27 kraftverkene prosjektet Kulturminner i norsk kraftproduksjon. Nedre Fiskumfoss kraftverk inngår i kulturminneprosjektet i det som blir kalt epoke 4: «Gjenoppbygging og industriutbygging», årene 1946–1963.
I årene etter andre verdenskrig var det et stort behov for mer elektrisk kraft. I denne situasjonen så var Nedre Fiskumfoss som allerede var under bygging, ett av de første av noen størrelse som kunne komme i produksjon. Stasjonen er typisk for etterkrigstidens elvekraftverk med sin enkle utførelse både i arkitektur og maskinutrustning. Hvert aggregat har sin egen trykksjakt, noe som var mulig på grunn av den lave fallhøyden. At stasjonen ble bygget i fjell var naturlig med tanke på beredskap i tiden umiddelbart etter krigen, men det var også en nødvendig løsning slik terrenget er på stedet med en bratt fjellside opp fra dammen og vassdraget.
Dammen
Dammen er sjelden og spespiell med sitt labyrintoverløp som er sjeldent i denne størrelsen og dette gjør denne flomavledningen spesiell i denne dammen. Kraftverket har vært viktig for alminnelig strømforsyning i distriktet og er en representant for de store elvekraftverkene.
Kilder
- «Fiskumfoss kraftverk» i Store norske leksikon
- Våre kraftverk, NTE
- Nedre Fiskumfoss som kulturminne, NVE
- Kulturminner i norsk kraftproduksjon, ss. 172-175. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Dammer som kulturminner, objekt 18, ss. 88–89, NVE rapport nr 64 - 2013
- Vil bygge ny kraftstasjon i Namsen for 1 milliard kroner, NTE
- Nye Nedre Fiskumfoss kraftverk, Norconsult
- Byggjer milliard-kraftverk under E6 – inngrepet er nesten ikkje synleg, NRK, 14. september 2022
- Nye Nedre Fiskumfoss kraftverk, NVE vannkraftdatabase
- Utbygging av Nedre Fiskumfoss kraftverk, Namsenvassdraget, 23. mars 2021
- Nedre Fiskumfoss kraftverk på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no