Nedre Vensås (Bærum gnr. 109)

Nedre Vensås, gårdsnr. 109 i Lommedalen i Bærum, var en halvgård muligens ryddet i yngre jernalder, som tilhørte Kronen. Bærums Verk hadde gården til bruk fra Kronen. Vensås ble muligens ikke avfolket ved Svartedauden. Via forskjellige eiere ble gården i 1730 solgt til brukeren Bent Jansen fra Bjørum. Da han døde i 1763, ble gården delt mellom sønnene Paul og Kristen. Paul fikk den nordre delen og Kristen den søndre. Gården setret på Vensåssetra. Det eldste huset på setervollen er Anne-størhuset, oppkalt etter budeia Anne Eriksen Haugen fra Hol i Hallingdal. Hun setret på Vensåssetra i 15 somrer frem til 1907. Setringen sluttet ca. 1960. Vensåssaga fra tidlig på 1600-tallet lå ved fossen i Lomma rett over der Jonsrudsaga ble bygd. Den ble tatt opp igjen etter forordningene i 1616. Nedre Vensåskvenna lå nedenfor Vensåsbrua i Vesleelva.

Nedre Vensås
Sted:	Lommedalen
Fylke:	Akershus
Kommune:	Bærum
Gnr.:	109
Type:	Matrikkelgård

Nedre Vensås (søndre)

Gnr. 109/1. Den søndre delen av Nedre Vensås hadde i 1826 80 mål innmark, med en besetning på 2 hester, 6 kuer og 8 sauer. Utsæden var 9 tønner korn og 3 tønner poteter. Det året solgte gården 10 favner ved. I 1939 var gårdens totalareal på 694 dekar, hvorav 110 dekar var til jordbruk og 500 dekar var barskog. Besetningen var på 3 hester, 2 kalver, 1 kvige, 9 kyr 2 fetesvin og 12 høns. På gården dyrket Jørgen Vensås 5 dekar vårhvete, 8 dekar bygg, 20 dekar havre, 15 dekar grønnfôr, 4 dekar poteter, og 5 dekar fôrnepe. I frukthagen var det 8 sommerepletrær, 5 kirsebærtrær, 15 ripsbusker og 1 solbærbusk. Våningshuset er bygd ca. 1715. I 1981 ble deler av Vensåsmyra fredet.

Nedre Vensås (nordre)

Gnr. 109/3, hadde i 1826 65 mål innmark, med en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Utsæden var 10 tønner korn og 10 tønner poteter. Det året solgte Paul Hansen 10 favner ved. I 1939 var gårdens areal 734 dekar, hvorav 97 dekar var til jordbruk og 610 dekar var barskog. Besetningen var på 3 hester, 3 kalver, 2 kviger, 12 kyr og 4 svin. Bonden Mauritz Wensås dyrket 7,5 dekar hvete, 7,5 dekar bygg, 18 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 3,5 dekar poteter, 1,5 dekar fôrnepe, 4 dekar kålrot og 1 dekar gulrot. I hagen var det 22 frukttrær og 11 bærbusker. Våningshuset er bygd ca. 1815.

Småbruk skilt ut fra Nedre Vensås

Tasserud, gnr. 109/4, var et småbruk som ble skilt ut fra Nedre Vensås (nordre) i 1795, men bosatt lenge før. Navnet kommer av at «Tasse» var det gamle navnet på ulv, altså rydningen hvor det var mye ulv. I 1826 hadde Tasserud 15 mål innmark, og en besetning på 1 ku og 4 sauer. Christen Pedersen sådde 4 tønner korn og 1 tønne poteter. I 1939 var småbruket på 47,5 dekar, hvorav 13,5 dekar var barskog ved Hvitsteinvann og ca. 25 dekar innmark. Brukeren Guttorm Tasserud hadde en besetning på 1 hest, 2 kalver, 4 kyr, 75 høns og 70 kyllinger. Det ble dyrket 2 dekar grønnfôr, 4 dekar poteter, 2,5 dekar kålrot, 1 dekar fôrbete, 0,1 dekar kål, 0,2 dekar gulrot og 0,8 dekar jordbær. I hagen var det 30 frukttrær og 29 bærbusker.

Bonna var husmannsplass under Nedre Vensås og ble skilt ut i 1886. Narve Bonna var en kjent skihopper, som den nå nedlagt skifabrikken Bonna-Ski i Lommedalen hadde sitt navn etter.

Sagåsen (Åsen), gnr. 109/5, var husmannsplass under Nedre Vensås (søndre) og ble skilt ut i 1898. Navnet kommer av at plassen ligger ikke langt unna Vensåssaga i Lomma. I 1939 var småbruket 21 dekar. Besetningen var 1 ku og 1 kvige. I hagen var det 22 frukttrær og 8 bærbusker.

Også Hagen og Berg er småbruk skilt ut fra Nedre Vensås.

Kilder og litteratur

• Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne