lokalhistoriewiki.no

Nils Aas (1933–2004)

Nils Sigurd Aas (født 21. april 1933 på Inderøy, død 9. februar 2004 i Oslo) var en velkjent og allsidig billedhugger, tegner og grafiker, blant annet kjent for Haakon VII-statuen på 7. juni-plassen i Oslo.

Faksimile fra Dagsavisen 12. februar 2004; utsnitt av omtale av Nils Aas ved hans bortgang.

Familie

Nils Aas var sønn av møbelsnekker Ivar Aas (1904–88) og Inga Lie (1903–51). Han var først gift med maler Tonje Strøm (f. 1937), ekteskapet oppløst 1978, deretter i 1996 med håndverker Christine Reintz (f. 1957). Sønnen, arkitekt Atle Aas, er gift med lege Camilla Stoltenberg.

Liv og virke

 
7. juni-plassen i Oslo med Nils Aas' statue av kong Haakon VII, hans kanskje mest kjente verk.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
 
"Arbeiderkvinnen". Statue av Nils Aas avduka på Sørmarka 23.08.1993.
Foto: Eva Rogneflåten (2024)

Aas vokste opp på Inderøya i et håndverkermiljø der både faren og bestefaren var møbelsnekkere. I stedet for å overta farens møbelverksted dro han til Oslo som elev ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS), hvor han begynte på reklamelinjen. Han var elev der 1954–1958 og deretter assistent for Nils Flakstad, overlærer i billedhuggerklassen, 1958–1959. Han var så elev ved Statens kunstakademi i billedhuggerklassen under Per Palle Storm 1959–1962.

Mellom 1957 og 1964 var Aas avistegner i Arbeiderbladet. Han fullførte utdanningen som assistent hos Arnold Haukeland 1961–1964, som lærte han å sveise i stål. Som kunstner dobbeldebuterte han på Høstutstillingen i 1964, med en byste av Johan Falkberget, og den halvfigurative jernskulpturen «Torso».

Aas hadde en stor og variert produksjon. Blant hans arbeider kan nevnes:

  • «Kristofer Uppdal», 1965, Steinkjer
  • «Einar Gerhardsen», 1970, Samfunnshuset, Moss
  • «Fugl» (rustfritt stål), 1966–67, Symra kino, Lambertseter, Oslo
  • Fontene (armert betong), 1967, Skien
  • «Sol» (rustfritt stål), 1967, veggrelieff, Inderøy Samfunnshus
  • «Haakon VII» (bronse), 1972, 7. juni-plassen, Oslo
  • «Charlie Chaplin» (bronse), 1976, Colosseum kino, Oslo
  • Minnestein over falne jugoslaver i Norge (granitt), 1976, Vestre Gravlund, Oslo
  • «Vokster» (rustfritt stål), 1977, Levanger yrkesskole
  • «Henrik Ibsen» (granitt), 1982, Den Nationale Scene, Bergen
  • «Trygve Bratteli», 1982, Samfunnshuset, Oslo
  • «Arbeiderkvinnen» , 1983, Sørmarka.
  • «Fuge» (bronse), 1983–84, Sandefjord rådhus
  • «Grete Waitz» (bronse), 1984, Bislett stadion, Oslo
  • Kjell Aukrust-monument, 1989, Alvdal
  • «Elgen», 1982, Holmenkollen, Oslo
  • «Dynamikk», 1991, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Steinkjer
  • «Hjallis» (bronse), 1993, Bislett stadion, Oslo
  • «Harald Sæverud», 1994, Grieghallen, Bergen
  • «Anne-Stine og Helge Ingstad» (bronse og rustfritt stål), 2001, ved Vikingskipshuset, Bygdøy
  • «Mannen med katten», 2004, etter Christian Skredsvigs maleri, i Eggedal.

Aas har dessuten designet flere norske mynter, blant annet 10- og 20-kronemynten.

Nils Aas ble tildelt Oslo kommunes Kulturpris i 1972, og fra 1984 hadde han Statens æresstipend. I 1990 mottok han Anders Jahres kulturpris, og samme år ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Aas døde etter en fallulykke i sitt eget hjem i Jarlsborgveien 12 i kunstnerkolonien på Ekely i Oslo.

Ettermæle

I et minneord over Nils Aas i Dagbladet 11. februar 2004, signert Arve Solstad, ble han beskrevet slik (utdrag):

Vi som jevnlig går forbi kongemonumentet på 7. juni-plassen i Oslo, skal i dag rette oss opp i ryggen for å dvele en stund ved synet av den suverent beste portrettstatuen som er laget her i landet, i dyp takknemlighet. ... Hans ambisjon lå i det han skapte og ga liv og organisme. Siden det også for ham som for mange andre store kunstnere var "en lykkelig Trældom at arbeide", fant du ham helst ved den slitte og omtalte høvelbenken eller i det høye atelieret på Ekely, omgitt av alle slags verktøy, fra øks til papirsaks, fra sag og hoggjern til vinkelslipere og sveisebrennere. ... Han var som Askeladden, som så mulighetene i alt som kunne bli til form. ... Det var i barndommens rike Nils Aas best hørte hjemme, selv om han i likhet med de fleste kunstnere fra Trøndelag var en utvandrer storparten av livet. Men det var i gjensynet med og minnet om hjemstavnen hans sjel og sinn fikk balanse, sitt andre støttepunkt.

Galleri

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nils_Aas_(1933–2004)&oldid=2535038»