Nils Christian Frederik Hals
Nils Christian Frederik Hals (født 24. april 1758 i Eidsberg, død 27. juni 1838) var oberstløytnant og Fredrikstad festnings kommandant fra 21. mars til 4. august 1814. Som kommandant var det han som overga festningen 4. august 1814 til svenske tropper etter knapt ett døgns bombardement. Dette ble han sterkt kritisert for, både i sin samtid og i ettertiden. Hals bodde i Smedjegaten 86, den såkalte Feiergaarden, og ikke i kommandantgården i Toldbodgaten.
Hals var sønn av Bastian Nilssøn Hals og Maren Jonstrup, og han giftet seg i 1795 med Johanna Augusta Christine Holst Harbou. Han gikk tidlig inn på en militær løpebane og ble korporal i 1775, premierløytnant i 1788 og deltok i felttoget mot Sverige dette året, major i 1807 og endelig oberstløytnant i 1812. Han var kommandør for Fredrikstads artilleridetasjement, det 13. artillerikompani i det dansk-norske Kongelige artillerikorpset. Som en av festningens høyest rangerte offiserer hadde Hals tidligere fungert som midlertidig festningskommandant, både i 1808 og etter kommandant Salomon Geddes død, fra januar til september 1809. Han mottok allikevel motvillig utnevnelsen til fullverdig kommandant i 1814.
Den 21. mars 1814 ble Hals utnevnt til kommandant for Fredrikstad festning av regenten Christian Frederik etter at forgjengeren Nicolai Henrik Mecklenburg (kommandant fra 1811) hadde søkt avskjed. Det var særlig festningens dårlige stand og dens manglende forsvarsevne som avgjorde hans avgang. Fra kongens stab fikk han inntrykket at festningen ikke skulle nevneverdig forsvares ved et eventuelt angrep.
Krigen 1814
Etter at svenske tropper gikk til angrep på Hvaler 27. juli 1814 og de følgende dagene erobret Kråkerøy, ble festningen 3. august angrepet både fra kanonbatterier på Kråkerøy og av den svenske flåten. Hals nektet å overgi festningen da svenskene først manet ham til det, og noen timer på ettermiddagen 3. august og i morgentimene 4. august var det en heftig ildgiving fra festningen og Kongsten fort. Situasjonen syntes etter hvert håpløs, og kl. 6 om morgenen 4. august heistes et hvitt flagg på Prins Georgs bastion (ifølge en myte skal det ha vært et hvitt brudeslør). Vilkårene for festningens overgivelse ble slått fast etter forhandlinger mellom Hals og de svenske utsendingene. Samme morgen hadde kongen i sitt hovedkvarter ved Moss gitt ordre om at festningen skulle overgis, men kuréren fra Moss møttes på halvveien med budet fra Fredrikstad om at festningen allerede hadde kapitulert.
Kommandant Hals' endelikt
Hals' egen vurdering om å overgi festningen uten å ha fått ordre om det, ble ikke vel ansett. En undersøkelseskommisjon, Overkrigskommisjonen, ble nedsatt etter krigen og Hals ønsket selv å få sin sak opp. Kommisjonen frikjente Hals i 1816, men regjeringen anket dommen til Høyesterett som i desember samme år dømte ham til døden. Derimot ble han allerede i februar 1817 benådet av kronprins Karl Johan, men ble fradømt sin militære stilling. Hals trakk seg nå tilbake til gården sin, Solberg i Trøgstad, hvor han døde i 1838.
Litteratur og kilder
- «Niels Christian Hals» i Norsk biografisk leksikon.
- Dehli, Martin: Fredrikstad bys historie, bd. 2., Fredrikstad 1964
- Meinich, Jens: En kommandants tragedie, 1942.
- NRA (Norske riksarkiv), Fredrikstad kommandantskaps arkiv
- Nils Christian Frederik Hals i Historisk befolkningsregister.
| Forgjenger: |
Okkupasjonskommandant i Fredrikstad festning |
Etterfølger: Jacob Cederström Svensk offiser |
| Forgjenger: Nicolai Henrik Mecklenburg |
Kommandant i Fredrikstad festning |
Etterfølger: Johan Andreas Cornelius Ohme |