Nils Claus Ihlen
Nils Claus Ihlen (født 24. juli 1855 i Christiania, død 22. mars 1925 på Strømmen) var ingeniør, brukseier og politiker for Venstre. Han var arbeidsminister 1908–1910 og utenriksminister 1913–1920. En periode i 1918 hadde han også ansvaret for industri- og forsyningsdepartementet.
Strømmens Værksted
Ihlen startet sine studier i 1872. Han utdannet seg til ingeniør ved den tekniske høyskole i Zürich mellom 1873 og 1877. Vel hjemme ble han bestyrer av Strømmens Værksted, og i 1883 ble han også eier etter sin far, Wincentz Thurmann Ihlen. I 1902 anla han et nytt og moderne stålverksted, og i 1908 omdannet han Strømmens Værksted til et aksjeselskap. Ledelsen av Strømmen Værksted overlot Ihlen til sønnene Joakim og Alf i 1923.
Politisk karriere
Ihlen representerte Venstre og hadde flere verv i lokalpolitikken. I 1899 ble han valgt til ordfører i Skedsmo herred, et verv han hadde i ti år. I løpet av sin tid som ordfører tok han del i spørsmålene omkring reguleringa av vannstanden i Øyeren og byggingen av Strømsveien. Han foranlediget at Skedsmo herred kjøpte gården Skjetten, som siden ble utparsellert. Ihlen var fra 1904 også formann i komiteen som utarbeidet vilkårene da Lørenskog ble utskilt som egen kommune i 1908.
Allerede i perioden 1886–1888 var Ihlen varamann til Stortinget, men først i 1906 ble han valgt til fast stortingsmann (til 1909). Som arbeidsminister i Gunnar Knudsens første regjering (1908–1910) fikk han vedtatt jernbaneplanen av 1908. Han sto også bak forslaget om å gi franske og tyske interesser konsesjon til å bygge ut Tyinfallene og Matrefallene. Denne konsesjonen knesatte prinsippet om hjemfallsretten. Som utenriksminister i Gunnar Knudsens andre regjering er Ihlen kjent for sin nøytralitetspolitikk under første verdenskrig. Nøytraliteten var presset på grunn av trippelententens krav om at Norge måtte stoppe eksporten av fisk og mineraler til Tyskland. Ihlen førte en politikk der han nølte og halte ut tida, noe han senere fikk kritikk for. I praksis var Norge en «nøytral alliert», og da freden kom, ble Norge belønnet med suvereniteten over Spitsbergen. Under disse forhandlingene inngikk Ihlen en muntlig avtale med den danske sendemannen om at Norge ikke ville utfordre Danmarks krav om full suverenitet over Grønland, noe som han post mortem fikk kritikk for da Grønlandssaken senere kom opp.
Familie og bosted
Nils Claus Ihlen, som tilhørte slekten Ihlen, var sønn av Wincentz Thurmann Ihlen og Birgitta Johanne Elisabeth Mørch. Hans første kone, Constance Helene Bruun, født 25. august 1863 i Stavanger, døde i Christiania 15. oktober 1894.[1] I dette ekteskapet hadde han sønnen Nils N. Ihlen (født 1893). Ihlen giftet seg igjen 5. mars 1898 i Garnisonskirken i Christiania med Henriette Marie Lund (født 1870 i Kristiania).[2] Deres barn var Joakim Lund Ihlen (født 1899), Alf Ihlen (1900-2006) og Johanne Elisabeth Birgitte Ihlen (født 1907).
I 1893 kjøpte Ihlen gården Bråte i Skedsmo og bosatte seg der. Ved folketellinga 1900 var ei barnepike og ei kokkepike del av husholdningen. I drengestua bodde en gårdsfullmektig med sin familie.
Referanser
Litteratur og kilder
- «Nils Ihlen - 1» i Norsk biografisk leksikon
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie, bd I (1929), s. 187ff, og bd III (1950–1952), s. 986ff. * Boka i fulltekst i Bokhylla.no
- Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri, (1955), s. 139ff. Boka i fulltekst i Bokhylla.no
- Nils Claus Ihlen i folketelling 1865 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Nils Olaus Ihlen i folketelling 1900 for Skedsmo herred fra Digitalarkivet.
- Nils Claus Ihlen i folketelling 1910 for Skedsmo herred fra Digitalarkivet.