Joakim Lund Ihlen
Joakim Lund Ihlen (født 22. mars 1899 i Skedsmo, død 15. september 1981 i Oslo) var ingeniør og industrileder. Han og broren Alf ledet familiebedriften Strømmens Værksted i nærmere 50 år.
Bakgrunn og familie
Alf og Joakim Ihlen hadde sin oppvekst på gården Bråte ved Strømmen i Skedsmo, som sønner av ingeniør og utenriksminister Nils Claus Ihlen (1855–1925) og Henriette Marie f. Lund (1870–1962). Faren ledet familiebedriften Strømmens Værksted, som bestefaren Wincentz Thurmann Ihlen, hadde startet i 1873. Bror av Nils Ihlen (1893–1981) og Alf Ihlen (1900–2006).
Gift 1) 1923 med Fridgunn Bommen (17.07.1901–1975), datter av brukseier og grosserer Alfred Bommen (1872–1942) og Signe Faye Hansen (1877–1961), ekteskapet oppløst; 2) 1950 med skuespiller Lillemor (eg. Bergljot) von Hanno (1900–88), ekteskapet oppløst 1957; 3) 1959 med Haldis Sæthre f. Baumann (03.10.1897–1988), datter av disponent Adolf Baumann (1868–1932) og Karen Camilla Solberg (1872–1944).
Joakim privat
Ingen av brødrene gikk på Sagdalen skole. De hadde isteden en guvernante, fru Hauge – gift med Gabriel Kielland Hauge, grunnlegger av Strømmen Trævarefabrik. Senere fortsatte skolegangen i Kristiania, og videre studier ble gjennomført utenlands. Ved siden av å lede Strømmens Værksted til en verdenskjent bedrift hadde de betydelige interesser i samfunn og foreningsliv.
Joakim ble gjerne kalt Jo i sin nære krets. Han var en habil pianist, og i studietiden var skihopping i USA en yndet hobby. Han hadde også et praksisår i Tyskland, og behersket både tysk og engelsk skriftlig og muntlig. Det hører med til historien at både Joakim og Alf «skrellet poteter over Atlanteren» på vei til studiene i USA.
Joakim hadde sine største interesser i rullende materiell som biler, busser, tog og trikker. Han hadde også en rekke styreverv i landskjente bedrifter. Han var videre opptatt av forholdet mellom Sverige og Norge under andre verdenskrig, og ga ut en bok sammen med sin svenske venn Bertil Kugelberg. Joakim Ihlen var ridder av den norske St. Olavs Orden og den svenske Vasaordenen.
Utdannelse
Joakim tok realartium på Frogner gymnas 1918 og reiste deretter til University of Wisconsin, der han tok sin ingeniørutdannelse. Han var ferdig maskiningeniør i 1921 og reiste så til Tyskland og Frankrike og tok en merkantil utdannelse. Den første stillingen i arbeidslivet var i et tysk stålfirma. Allerede 1922 reiste han hjem og begynte i familiebedriften, og 1924 ble han sammen med sin bror Alf direktør for bedriften.
Styreverv
Joakim Ihlen hadde en rekke styreverv, blant annet som styremedlem i Statsøkonomisk forening, AS Autoindustri, Dalen Portland Cementfabrik, Norcem, SAS, Årdal og Sunndal verk, Den norske Industribank og Norges Industriforbund og styreformann i Den Norske Amerikalinje (NAL).
Politisk engasjement og forfatterskap
Ihlen engasjerte seg i Oslo Venstre og regnet seg selv for å være en liberal venstremann. Han var en innbitt motstander av nordisk tollunion og skrev mange artikler og en bok, Næringsliv og tollpolitikk (1957), om dette temaet. Sammen med vennen Bertil Kugelberg skrev han i 1945 boken Frendefolk, om forholdet mellom Sverige og Norge 1940–45.
Interesse for rullende materiell
Joakim Ihlen fikk tidlig interesse for biler og var også pådriver for å omstille bedriften til kjøretøyproduksjon. Mens Alf tok mest ansvar for produksjonen, var det Joakim som tok seg av salget. De to brødrene var nesten jevngamle, men de var svært forskjellige som personer. I den daglige driften utfylte de hverandre godt.
Krigen
Under andre verdenskrig ble det satset mye på at Strømmens Værksted ikke skulle drive arbeid for tyskerne, og dette lyktes. Joakim Ihlen ble arrestert 1944, men ble sluppet ut etter en tid. Gjennom krigens siste måneder valgte han imidlertid å oppholde seg i Sverige, der han også etter krigen bodde mye.
Til 100-årsjubileet for Strømmens Værksted i 1973 skrev Kåre Fasting en ny bok. Der har han kopiert inn en lengre artikkel fra første nummer av bedriftsavisen som kom ut med sitt første nummer i 1944. Historien om toget i tunnelen er egentlig enda mer bemerkelsesverdig enn man først antok. Foranledningen var at verkstedet hadde gjort avtale med staten om å bygge fly for det norske forsvaret. Joakim foretok i denne sammenheng en forretningsreise til USA. Produksjonen skulle egentlig begynt i aprildagene 1940. Tyskerne fant kontrakten og forlangte at flyene ble bygget, for dem. Etter «harde forhandlinger» gikk tyskerne med på at verkstedet i stedet for å bygge fly skulle forsere utbyggingen av noen ekspresstog ("lyntog")som var bestilt av NSB. Men så ble byggingen av ekspresstogene sabotert «i nøye samarbeid med NSB». Det var imidlertid ikke til å unngå at det første ekspresstogsettet sto ferdig i 1944. Dette ble gjemt bort i den nedlagte Bøntunnelen sør for Eidsvold, og etter krigen oppsto vitsen om verdens lengste tunnel, hvor ekspresstoget «kjørte inn for et år siden og først kom ut i disse dager». Resultatet ble at verkstedet verken leverte fly eller tog til tyskerne.
Samarbeidet med NSB skjedde også på en annen måte da tyskerne ville bestille et stort antall godsvogner sommeren 1940. Men fra Strømmens side, det må ha vært Joakim, tok man kontakt med Gunnar Jahn i Administrasjonsrådet som straks ga NSB ordre om å plassere en stor bestilling hos Strømmen. Dette ble ordnet dagen før møtet hos tyskerne, og skjedde hjemme i deres bolig i Tuengen allé. Der kunne tyskernes krav avvises med henvisning til NSBs bestilling. «Når det var mulig å unngå tyske bestillinger, så skyldtes dette også at tyskerne hadde dårlig oversikt (...). Vår bedrift omfattet så vidt mange grener, at det var forskjellige grupper av den tyske administrasjonen som hadde med disse ting å gjøre. Fikk vi forespørsel fra en gruppe, påsto vi at vi hadde så store leveranser til andre grupper at vi ikke kunne påta oss noe mer. Ved å sette den ene gruppen opp mot den andre, ble resultatet at vi slapp å påta oss slike bestillinger. Som de fleste vet var det meget rot i den tyske administrasjonen – den ene hånd visste ikke hva den andre gjorde og dette kunne vi i høy grad utnytte» (Fasting 1973 s. 54).
Joakims arrestasjon
Joakim arbeidet for motstandsbevegelsen og han fraktet penger til bevegelsen fra Sverige. Han hadde tillatelse til å reise til Sverige på grunn av forretninger, samtidig som han hadde kontakt med London. Han hadde brev og korrespondanse med England liggende gjemt sammen med en radio i et skap på soverommet. Det ble fortalt at han hadde noen lister med navn på kontaktpersoner som han gjemte i slåbroken sin da han kledde på seg. Slåbroken hengte han slik at papirene ble skjult da han kledde på seg. Tidlig på morgenen en høstdag i 1944 ringte tyskerne på døren. Hushjelpen lukket opp for dem uten å si ifra. Tyskerne gikk rett inn på soverommet. Joakim kledde på seg og ble fulgt ut. Han satt først på hovedpolitistasjonen i Møllergt. 19, men ble senere overført til Grini. Rett før jul slapp han ut.
På Viktoria Terrasse ble han forhørt av tyskeren Fehmer – en kjent størrelse blant okkupantene. Joakim snakket flytende tysk, han hadde hatt praksis i Tyskland som ung. Til Fehmer sa han at det var litt spesielt å bli forhørt der hvor hans far (Nils Claus) under første verdenskrig hadde kontoret sitt og møtte den tyske sendemann i Norge. Fehmer røkte og Joakim spurte om han ikke også kunne få en sigarett. Tyskerne måtte tas med overlegenhet. Og Joakim lot seg ikke dupere. Han ba om å få sitte og ba om sigaretten. Arrestasjonen er en historie for seg.
Minneskilt med perspektiv av Strømmens Værksted omtrent da Joakim og Alf Ihlen tiltrådte som direktører.
Alf og Joakim Ihlen foran verkstedets første Dodge som ble produsert på Strømmens Værksted i årene mellom 1933 og 1939.
En Dodge av Strømmentypen vist på en tilfeldig krigsreportasje fra Biografen i Elverum 1940.
I 1940 lå alt til rette for samarbeid om flyfabrikasjon mellom Kjeller, Strømmen og Nordisk aluminiumsindustri.
Ekspresstogsettet - "lyntoget" - som brukt et år på å komme seg gjennom Bøntunnelen.
Minnestøtten for Nils C.Ihlen avdukes på han 100-årsdag 1955.
Årene etter krigen
Etter krigen fikk Joakim Ihlen ansvaret for produksjonen av jernbanemateriell. Han var også den som gjorde det praktiske arbeidet når det gjaldt Strømmens Værksteds oppkjøp av konkurrentene Skabo Jernbanevognfabrik i 1959 og Hønefoss Karosseriverksted (Høka) i 1969. I 1969 ble Strømmens Værksted delt i Strømmen Stål og Strømmens Værksted, og Joakim fortsatte som direktør for Strømmens Værksted til 1972, da han pensjonerte seg etter 50 års virke. Etter 1973 hadde Ihlen-familien ikke lenger noen eierinteresser i det tradisjonsrike familieselskapet.
To ridderutnevnelser
Joakim Ihlen ble i 1952 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og var også ridder av den svenske Vasaorden.
Bokutgivelser
- Næringsliv og tollpolitikk, 1957
- Frendefolk, 1945
Kilder og litteratur
- Kåre Fasting: 50 år Strømmen stål, 1902–1952. 80 år jernbanemateriell, 1873–1953, 1952
- Kåre Fasting: Strømmens Værksted gjennom 100 år 1873–1973, 1974
- Stefferud, Alf og Bunæs, Steinar: Strømmen. Historier om stedet og folket. Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2006. 192 s. ISBN 978-82-997416-0-6
- Stefferud, Alf og Bunæs, Steinar: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008. 252 s. ISBN 978-82-997416-2-0
- Avisutklipp
- Samtaler med familien
- Norsk biografisk leksikon, utgitt 1999–2005
- Store norske leksikon: Joakim Lund Ihlen
- Joakim Lund Ihlen i Historisk befolkningsregister.