Nils Lid (1890–1958)
Nils Lid (født 16. januar 1890 på Voss, død 30. april 1958 i Oslo) var folkelivsforsker og språkmann, professor i etnologi fra 1940, landets første.
Familie
Nils Lid var sønn av gårdbruker Ola Gitleson Lid (1859–1928) og Maria Josefsdotter Bjørgum (1855–1941), og ble gift i 1920 med Dagny Fosse (1892–1958). Han var bror av botaniker og konservator ved Botanisk museum Johannes Lid (1886-1971), som var gift med botanisk tegner og forfatter Dagny Tande Lid (1903-1998). Datteren Maria (1922-1992) var gift med kringkastingsmannen Otto Nes (1920-2014).
Liv og virke
Nils Lid vokste opp på Voss. Faren var gårdbruker og drev en liten slakterforretning. 1909-1910 gikk Lid på middelskole i Nordfjordeid, og i 1912 tok han examen artium som privatist. Deretter studerte han filologi ved universitetet i Kristiania. I sine unge år drev Lid også med boksing.[1]
Lid ble cand.philol. i 1918 med norsk hovedfag. Tittelen på hovedfagoppgaven var Um slaktingsskikkane og slaktenemningane på Voss. Hans første stilling etter eksamen var som overlærer ved Voss landsgymnas. Her var han til 1920, da han ble universitetsstipendiat i folkeminnevitenskap. Året 1923-1924 var han konstituert som arkivar ved Norsk Folkeminnesamling.
I 1924 ble Lids stipend knyttet til Institutt for sammenlignende kulturforskning, der han ble leder for de folkloristiske og etnologiske undersøkelsene. Samme år ble han dr.philos. på avhandlingen Norske slakteskikkar med jamføringar frå nærskylde område.
I 1935 ble Lid dosent i nynorsk og i 1940 ble han, som den første i landet, utnevnt til professor i etnologi. Han satt i stillingen til sin død. Han ble etterfulgt av Knut Kolsrud (1916-1989).
Blant Nils Lid viktigste arbeider kan nevnes Joleband og vegetasjonsguddom (1928) og Jolesveinar og grøderikdomsgudar (1933).
Bosteder
Ved folketellingen for 1910 er Lid oppført som gymnasiast på hjemgården Lid i Voss. I adresseboka for Oslo for 1927 er han oppført som dr. philos. og universitetsstipendiat med adresse Magnus Bergs gate 4 på Frogner. I adresseboka samme sted for 1939 er Lid oppført som dosent på adressen Haakon den godes vei 11 på Vinderen i daværende Aker herred. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1955.
Ettermæle
I en redaksjonell nekrolog i Aftenposten 2. mai 1958 ble Nils Lid beskrevet slik (utdrag):
| Professor Lid var en høyt begavet og allsidig forsker, som hadde en lang rekke videnskapelige arbeider bak seg. Hans avhandlinger spenner over både etnologi, folklore, religionshistorie og levende sprog. Han hadde æren for at Universitetets etnologiske institutt ble opprettet, og ble dets første bestyrer. | ||
Nils Lid er gravlagt på Ris kirkegård (urnelund) i Oslo. Tittelen Professor er benyttet på gravminnet. Han er gravlagt sammen med kona Dagny, broren Johannes og hans kone.
Referanser
- ↑ Intervju med folklorist Ronald Grambo
Kilder og litteratur
- Adressebok for Oslo 1927
- Adressebok for Oslo 1939
- Adressebok for Oslo 1955.
- Aftenposten 2. mai 1958, redaksjonell nekrolog over Nils Lid.
- Helge Refsum om Nils Lid i Norsk biografisk leksikon (1938).
- Leif Torgersen Axell om Nils Lid i Norsk biografisk leksikon.
- Hvem er Hvem 1948 om Nils Lid.
- Studentene fra 1912. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1912. Oslo. 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Folketellingen for Voss 1910
- Nils Lid i Historisk befolkningsregister