Norsk industri for blyanter og fargestifter

Norsk industri for blyanter og fargestifter bestod av små og litt større fabrikker. De produserte ferdige treblyanter, skrublyanter, fargeblyanter, fargestifter og ulike råvarer til blyantproduksjon. På dette feltet er det en del blanding av begreper og derfor starter artikkelen med noen avklaringer. Fargeblyanter kalles noen ganger for fargestifter. Fargestifter kalles gjerne også for farvestifter, merkestifter og oljekritt. Disse begrepene blir ofte brukt om hverandre. Noen ganger skjer dette i beskrivelsene fra samme bedrift. På Høydahl fargestifter står det for eksempel fargestifter på lokket og oljekritt på siden av samme eske. Regnbue farvestifter heter farvestifter i annonsene og merkestifter på esken de ble solgt i. I noen grad peker også disse ulike begrepene på spesielle og bestemte bruksområder. Det ble for eksempel produsert egne merkestifter for merking av trelast. Bedriften Åsheim og Midtgård i Bergen laget Fargo merkestifter til akkurat dette formålet.

Eske med blyanter fra Den Norske Blyantfabrikk. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.
Bilde av blyanter om emballasje fra Oslo Blyantfabrikk. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.

Det var mange små fabrikker i Norge på 1900-tallet som produserte blyanter og fargestifter, men de fleste er glemt. Det fantes til og med en bedrift som laget blyanter og råvarer til blyanter helt tilbake på 1700-tallet. Mange av de små fabrikkene befant seg hjemme hos enkeltpersoner. Det er ikke uvanlig at norske bedrifter som driver kortere eller lengre tid forsvinner i glemselen så snart de legges ned. Norsk bedriftshistorie er overraskende flyktig. Den er derfor helt nødvendig å dokumentere mens det finnes spor etter bedriftene.

Undersøkelsene til Anders Kristiansen og Kjartan Skogly Kversøy er en viktig årsak til at denne kunnskapen har blitt samlet og dermed at denne artikkelen kunne skrives. Deres undersøkelser har vist at det i Norge har eksistert en rekke blyant- og fargestiftfabrikker. Sammen har de systematisk dokumentert at det har eksistert minst 13 blyantfabrikker som har hatt grafittblyanter som hovedfokus for deres produksjon av skriveredskaper. Noen av disse har også laget fargeblyanter og/eller fargestifter. Noen av dem har drevet med skrublyanter og andre mekaniske blyanter. I tillegg har det eksistert minst 6 fabrikker som har laget fargestifter, merkestifter og oljekritt. Historien til noen av fabrikkene som produserte blyanter og fargestifter har blitt reddet med minst mulig margin. I noen tilfeller finnes det bare en eneste linje i et handelsregister, en annonse for et produkt, en obskur artikkel om en pensjonisttur til en glemt fabrikk eller noen som har tatt vare på en siste rest av emballasje. Det har vært en opplevelse av at det har hastet å skrive noe om dette.

Den første bedriften i Norge som produserte råvarer til blyantproduksjon var Englidahlske Blyants- og Isenfarve-Værk. Det var også Norges første grafittgruve. Gruven ble startet i 1768 av Gustav Petri Engzelius. Den var også en av de første bergverksbedriftene i Norge med kvinnelig leder. Hun het Else Engzelius. Det finnes fortsatt spor etter bedriften i Agder fylke i Blyantverksveien, 4985 Vegårshei. Som du vil se i kildene har denne bedriften vært kjent som blyantprodusent, men den har ikke vært sett i sammenheng med andre bedrifter med samme type produksjon.

Grafitt er den viktigste ingrediensen i produksjon av blyanter. I tidlige versjoner av blyanter var det også den eneste ingrediensen i tillegg til innpakningen. Kjernen i moderne blyanter er et avansert keramisk komposittmateriale som består av av finmalt grafitt blandet med fin spesialleire og bindemidler og som blir brent i ovn i tynne staver ved høy temperatur.  

Bilde av Fargo fargestifter. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.

Det ble laget blyanter og fargeblyanter i Norge frem til 1972. I 1967 produserte Den Norske Blyantfabrikk cirka 15% av det årlige norske forbruket. De var en av Norges største blyantfabrikanter. Det norske forbruket var i denne perioden på mellom 11-14 millioner blyanter i året. Det betyr at Den Norske Blyantfabrikk årlig produserte mellom 1,6 og 2 millioner blyanter. I flere offentlig kilder har det frem til nylig vært hevdet at Norge kun hadde en eneste blyantfabrikk. Denne artikkelen dokumenterer tydelig at det har vært flere. Alle fabrikkene i listen under er verifisert enten gjennom trykte kilder der disse beskrives spesifikt som blyantfabrikker eller gjennom fysiske blyanter eller fargestifter merket med produsent eller merke. I noen tilfeller har det også vært mulig med førstehånds bekreftelser fra nær familie og venner til grunnleggeren av den enkelte fabrikk. I listen nedenfor blir det i noen tilfeller brukt fabrikkens navn og i noen tilfeller produktets navn. Det siste har vært nødvendig for å fremheve blyant- og fargestiftprodukter fra bedrifter der dette bare har vært biproduksjon. I ett tilfelle har det derfor blitt slik at Regnbue fargestifter og Artis fargestifter har fått hver sin beskrivelse som egen "fabrikk", selv om de ganske sikkert kommer fra samme sted. Alle fabrikknavnene nedenfor har en lenke til hver sin egen artikkel om den enkelte fabrikk på lokalhistoriewiki.no.

Fabrikker som produserte blyanter, fargeblyanter og fargestifter i Norge

  1. Den Norske Blyantfabrikk i Oslo
  2. Oslo Blyantfabrikk i Oslo
  3. Norrøna Blyantfabrikk i Oslo
  4. Norsk Pencil som først lå i Olso og flyttet så til Drøbak og siden til Tistedal i Halden
  5. Kodal fargeblyantfabrikk Tegno fargeblyanter.
  6. Pensa Blyantfabrikk i Oppegård
  7. Regnbue fargestifter fra Arve Emilsens teknisk kjemiske fabrikk i Fredrikstad.
  8. Artis fargestifter fra Arve Emilsen Teknisk kjemiske fabrikk i Fredrikstad
  9. Kema fabrikker fargestifter og oljekritt i Fredrikstad.
  10. Høydahl fargestifter ble produsert i Fredrikstad.
  11. Fargo fargestifter og merkestifter fra Åsheim og Midtgård i Bergen.
  12. Hero fargestifter. Merket med "Norsk Fabrikat" fra Nordstrand
  13. Blyantfabrikken Forbes i Oslo
  14. Pyro Kjemiske Fabrikk tegneblyanter i Oslo.
  15. Penza skrublyanter i Sandvika og så på Ljan
  16. Pencil Supply på Blommenholm
  17. Englidahlske Blyants- og Isenfarve-Værk fra Vegårshei
  18. Kjell Honne mekaniske blyanter i Oslo
  19. Norway Penholder i Innfjorden

Kilder

  • Anders Kristiansen (2024). De fem norske blyantfabrikkene som IKKE var drevet av to brødre fra Senja. Pennenermektigere [blogg]. [1]
  • Anders Kristiansen (2022). De to brødrene som startet hver sin blyantfabrikk. Pennenermektigere [blogg]. [2]
  • Norges handels-kalender (1952). Arve Emilsen Teknisk kjemisk fabrikk Artis og Regnbue fargestifter
  • Norges Handels-kalender (1952). Pyro Kjemiske Fabrikk (tegneblyanter), postboks 4649 i Oslo
  • Norges Handels-kalender (1952). "Forbes" Blyantfabrikken, Nygaten 6 i Oslo
  • Norges Handels-kalender (1952). Pencil Supply A/S Sandvika Penza
  • Norsk Kunngjørelsestidende (1935, 21. august). Norrøna Blyantfabrikk A/S
  • Handelsregistre for Kongeriket Norge (1949). Norsk Pencil
  • Halden Arbeiderblad (1950, 11. august). Blyantfabrikk til Tistedal
  • Handelsregistre for Kongeriket Norge (1953). Norsk Pencil, C. Svendsen & Co
  • Sandefjords Blad (1954, 02. juni). Farveblyantfabrikk i Kodal
  • Østlandets Blad (1954, 02. august). Ny industribedrift i Oppegård
  • Stortingsforhandlinger ( 1955, vol. 99, nr. 1B). Blyanter, fyllepenner og penneholdere
  • Kjell-Olav Masdalen (2000). Det Englidahlske Blyants- og Isenfarveværk: en beretning om et mislykket bergverksprosjekt på 1700-tallet. Aust-Agder-arv, 2000. [3]
  • Gunnar Aker Johannesen (1992). Grafittindustri i Norge fra midten av 1700-tallet til i dag. I: Volund 1992. Norsk Teknisk Museum
  • Ane K. Engvik (2019). Jakten på Norges eldste grafittgruve. blogg.forskning.no. [4]
  • Aust-Agder Blad (2003, 07. mai). Lokal vandring
  • Samtaler med Nils E. Øy - lokalhistoriker fra Fredrikstad

Bilder

 
Høydahl fargestifter som også ble beskrevet som oljekritt. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.
 
Regnbue merkestifter som også ble beskrevet i annonser som fargestifter. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.