Oluf Wold-Torne
Oluf Wold-Torne (født 7. november 1867 i Son i Vestby, død 19. mars 1919) var kunstmaler. Han malte særlig landskaper, figurbilder, interiører og stilleben, men drev også med dekorasjonskunst, og sto blant annet bak utsmykning av pengesedler og bøker, samt glassmalerier til kirker.
Familie
Oluf Wold-Torne var sønn av kjøpmann, konsul Oluf Emil Wold (1826–1867) og Marie Therese Ottesen (1838–1933). Etter farens død giftet moren seg på nytt i 1869 med kjøpmann Søren Thorne (1817–1900), derav etternavnet «Wold-Torne» (uten "h" fra 1908). Han ble gift i 1897 med maler og tekstilkunstner Christine (Kristine) Laache (1867-1946) - kjent som Kris Torne - datter av biskop Niels Laache (1831–1892). Han var fetter av Rasmus Meyer (1858–1916).
Liv og virke
Oluf Wold-Tornes far døde før han ble født, og han vokste opp i Hølen hvor stefaren drev landhandel. Familien hadde en anstrengt økonomi, og han måtte derfor tidlig ut i arbeidslivet. Han hadde imidlertid en stor interesse for tegning og maling, og fra 1887 fikk han økonomisk støtte fra en tante i København.
I 1889 dro Wold-Tornes til kunstakademiet i København. Oppholdet her ble kort, og han begynte i stedet på Kristian Zahrtmanns frie skole samme sted. Inntrykkene fra skolen, hvor han hadde flere opphold på 1890-tallet, fikk stor betydning for hans kunstneriske utvikling. Han mottok også tidlig impulser fra fransk kunst, og senere studerte han videre i Paris. Han mottok også veiledning fra blant andre Erik Werenskiold. I 1894 var han del av den såkalte "Vågå-sommeren", der flere norske kunstnere oppholdt seg i Vågå og malte og fant inspirasjon. Senere hadde han studieopphold i blant annet Italia.
Oluf Wold-Torne malte både landskaper, figurbilder, interiører og stilleben. Nasjonalmuseet i Oslo eier blant annet Hest i fjellet (1902), Selvportrett (1905), Høstblomster og epler (1908) og Innseilingen til de lykkelige øyer (1911).
Wold-Torne drev også med dekorasjonsarbeider, og lagde blant annet pengesedler, bokkunst, romutsmykking og glassmalerier til kirker. Hans 100-kronersseddel fra 1901 avbildet Wilhelm Frimann Koren Christie og Peter Wessel Tordenskiold. Han utførte også arbeider for Porsgrunds Porselænsfabrik og Egersunds Fayancefabrik. På Norges Jubileumsutstilling i 1914 viste Wold-Torne fram ti tekstilarbeider. Han dekorerte også møbler.
Wold-Torne var tilknyttet Statens håndverks- og kunstindustriskole som overlærer i glassmaleri, tekstil og bokkunst i Håndverksklasse II mellom 1912 og 1917.
Sommeren 1918 kjøpte familien tomt i Holmsbu og startet byggingen av et hus der. Wold-Torne fikk ikke se huset ferdig, han døde i 1919 av den verdensomspennende Spanskesyken.
Ettermæle
I et minneord over Oluf Wold-Torne i Dagbladet 20. mars 1919, signert kunsthistorikeren Jappe Nielsen, ble han beskrevet slik (utdrag):
| Atter er en av de bærende kræfter inden den norske malerkunst vandret bort. ... For med Wold-Torne er en stor kunstner og et fint og eiegodt menneske gaat bort. Vel eiet han ikke de bestikkende og charmerende egenskaper, som seirer ved første øiekast, men han eiet andre, som var vel saa værdifulde, et dypt og inderlig gemyt og et alvor i al sin gjerning, som gjorde ham agtet og elsket av alle, som traadte ham nær. | ||
Oluf Wold-Torne er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder
- Alfsen, Glenny: Oluf Wold-Torne i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 27. mai 2022 fra https://nbl.snl.no/Oluf_Wold-Torne
- Astrup, Ingeborg: Oluf Wold-Torne i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 27. mai 2022 fra https://nkl.snl.no/Oluf_Wold-Torne
- «Wold-Torne» (minneord). Dagbladet 1919.03.20. Digital versjon på Nettbiblioteket.