Otta stasjon

Otta stasjon ligger på Otta i Sel kommune, 288 meter over havet. Fra Otta stasjon til Oslo S er det 297,24 km. Stasjonen ble høytidelig åpnet 29. oktober 1896, og ordinær drift ble startet 2. november 1896. Banen ble fra da av benevnt Eidsvoll-Ottabanen (EOB), inntil den ble forlenget videre til Dombås i 1913 og over Dovrefjell til Trondheim i 1921 og fikk da navnet Dovrebanen.

Otta stasjon, tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Pillarguripiggen i bakgrunnen.

Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige husa på strekningen tegnet av Paul Due, og levert og satt opp av Strømmen Trævarefabrik. Stasjonen hadde en restaurant og et poståpneri, det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.

I 1924 overtok Norsk Spisevognselskap driften av jernbanerestauranten.

Videre ble det bygd en stor lokomotivstall, siden Otta ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utgangspunkt og endestasjon for 4 lokale godstog, Gt. 5253/5254 Otta-Åndalsnes-Otta (nedlagt 1965), Gt. 5281/5282 Hamar-Otta-Hamar, Gt. 5287/5288 Hamar-Otta-Hamar (nedlagt 1963) og Gt. 5701/5702 Otta-Støren-Otta (nedlagt 1965). Pt. 307/308 Oslo-Otta-Oslo hadde også i en årrekke sin endestasjon her. Før og etter andre verdenskrig var damplokomotiver av type 26 (1921-1963), type 30 (1921-1965), type 31 (1961-1968), type 49 (1935-1957) og type 63 (1943-1964) et dagligdags innslag på Otta stasjon.

Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.
Foto: Jernbanemuseet

Otta stasjon har i dag egen turistinformasjon og fungerer som en felles skysstasjon for både tog, buss og taxi, med mye trafikk videre mot Vågå og Vestlandet.


Kilder

  • Store norske leksikon.
  • Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
  • http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
  • Norsk Jernbaneklubb – Stasjonsdatabasen
  • Jernbanemuseet
  • Jernbane.net
  • «Banedata 2004»


  Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult.
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.