Norsk Spisevognselskap
A/S Norsk Spisevognselskap, forkortet NSS, ble etablert i 1919 som et datterselskap av Norges Statsbaner (NSB) som ønsket å utvikle og utvide tilbudet til flere linjer gjennom en sentralisert drift og kontroll. Opprinnelig drev NSS servering i spisevognene, senere ble driften utvidet til serveringstilbud på jernbanestasjonene, og også hotelldrift. Selskapet ble fusjonert med Narvesen i 1975, og fra 2010 er dette en del av Umoe Restaurant Group.
Bakgrunn
Det var ikke noe serveringstilbud ombord i norske tog før de første spisevognene ble satt i drift 1. mai 1909. Før dette hadde de reisende medbrakt mat og drikke, da det heller ikke var noen jernbanerestauranter på stasjonene.
Driften av spisevognene var i privat regi, ved restauratør Carl Ludvig Christiansen (1868–1935) fra Kristiania. Han drev på dette tidspunktet jernbanerestauranten i Drammen da han i 1907 ble bedt om å overta driften for de spisevognene NSB hadde planlagt å sette inn på Bergensbanen. Han drev dette for NSB i ti år fram til NSB ville ha dette i egen regi. Christiansen ble da ansatt som Spisevognselskapets første administrerende direktør.
Christensen forberedte seg godt til oppgaven og var blant annet på studiereise til England og Tyskland i 1907 for å se hvordan de drev spisevognvirksomheten. To spisevogner var bestilt hos Skabo Jernbanevognfabrik, men Skabo ville ikke starte produksjonen for Stortinget hadde bevilget beløpet, og dette ville forsinke leveringen. Christensen bestilte da vognene for egen regning, og vognene ble levert til avtalt tid.
Bevilgningen fra Stortinget var imidlertid ikke helt sikker, da avholdsfolket stemte imot å ha rullende restauranter med alkoholservering rundt i landet til skade for edruligheten, men Stortingets flertall sikret spisevogndriften. 27. november 1909 var de satt i drift.
I 1912 ble det også satt inn spisevogner på Østfoldbanen.
Stiftelse
Selskapets konstituerende generalforsamling ble avholdt 21. desember 1918 under ledelse av direktør Waldemar Stoud Platou. med på møtet var også direktørene Olaf Rustad, Arne Carlsen og Paul Hoff, samt NSBs generaldirektør Christian Emil Stoud Platou og NSBs overbestyrer Gottfred Furuholmen.
1919 skulle bli NSS første driftsår, og dette var preget av overtakelse av de eksisterende spisevognene og den store jernbanerestauranten på Østbanestasjonen.
Spisevogner
Fra 1. juni 1919 overtok Spisevognselskapet de spisevognene som hadde blitt driftet av Christensen privat. Foruten at jernbanerestaurantene ble overtatt flere og flere steder utover på 1920-tallet, ble det også flere linjer med spisevogntilbud ombord på togene:
- Dovrebanen fikk spisevogntilbud fra 25. juni 1921
- Valdresbanen fikk spisevogntilbud fra 1. juli 1925
- Brevikbanen fikk spisevogntilbud fra 1. juli 1926
- Trondheim-Grong fikk spisevogntilbud fra mai 1934
- Rørosbanen fikk spisevogntilbud fra 15. mai 1936
Under andre verdenskrig stoppet spisevogndriften etter hvert fullstendig.
Bemanningen i spisevognene var en kasserer, en servitør med en eller to assistenter, en kokk, en koldjomfru, og to kjøkkenassisteter. Dette var for en stor del kvinner.
Etter krigen ble spisevognene i 1946-1947 oppgraderte, moderniserte og pusset opp, og vinduene i takoppbygget ble blendet. I 1957 ble spisevognene bygget om slik at de fikk 40 sitteplasser mot tidligere 30. Døråpning i skillevegg mellom spiseavdelingene ble samtidig flyttet til vognmidte og svingdør fjernet. Alle speil i spiseavdelingen ble også fjernet. De gamle spisevognene ble utrangerte i 1967.
Selskaper begynte med trillevognservering i 1956.
Restauranter
Også jernbanerestaurantene ble opprinnelig driftet av private aktører. Det var en målsetting for Spisevognselskapet å over tid overta minst halvparten av disse, og stå for åpningen av alle nye. Det var også en målsetting som ble nådd. Jernbanerestaurantene sto for den største omsetningen og subsidierte til en viss grad spisevognvirksomheten som i hovedsak gikk med tap, til dels betydelig tap.
Overtakelse av jernbanerestauranter ved følgende stasjoner:
- 1919: Spisevognselskapet åpnet 1. april dette året sin første restaurant på Østbanestasjonen .
- 1921: Oslo V, Hamar, Koppang, Oppdal og Elverum
- 1922: Støren, Myrdal, Dokka og Hell
- 1923: Lillehammer, Hønefoss og Jessheim
- 1924: Kornsjø, Halden, Ski, Eidsvoll, Otta, Dombås og Åndalsnes.
Etter alle overtakelsene fraam til 1924, ble det besluttet at tempoet i nye overtakelser skulle ned I de følgende fem årene 1925 til 1929 hadde dessuten selskapet underskudd, og overtakelse av nye restauranter gikk noe ned. Men i løpet av dissee årene ble rastaurantene ved følgende sju stasjoner overtatt: Kongsvinger, Trondheim, Rena, Roa, Ringebu, Bjorli og Finse.
I den neste femårsperioden 1930 til 1935 overtok selskapet bare fire restauranter: Ål, Jaren, Lillestrøm og Tønsberg.
Selskapet tok også over serveringen ombord i hjuldamperen «Skibladner» sommeren 1933 og videre i de kommende sesongene fram til og med sommeren 1938.
I årene fram til krigen hadde selskapet god økonomi, men en holdt seg til vedtaket om å begrense antall overtakelse av nye restauranter.
2. april 1937 åpnet selskapet en restaurant i Bergen.
1. april 1942 overtok selskapet restauranten på Grong.
11. november 1944 overtok selskapet restauranten på Kongsberg
15. juni 1946 overtok selskapet driften av restauranten i Stavanger.
1. november 1947 overtok selskapet driften av restauranten på Oslo lufthavn Fornebu.
1. januar 1948 overtok selskapet driften av resturanten i Fredrikstad
I 1949 overtok selskapet driften av restaurantene på stasjonene Drammen og Sarpsborg og 15. februar overtok selskapet serveringen på Bjørnfjell turiststasjon.
Hotelldrift
Utdypende artikkel: Oppdal turisthotell
Ved åpningen av Oppdal stasjon på Dovrebanen i 1921, åpnet Spisevognselskapet en liten jernbanerestaurant i stasjonsbygningen. Denne viste tidlig å ha alt for liten kapasitet. Maten ble laget en et provisorisk kjøkken utenfor selve bygningen, og sommeren 1922 ble det satt opp et telt som jernbanerestaurant. I tillegg var det som følge av åpningen av Dovrebanen også et behov for å ha overnattingssteder, da det var ønsket å utvikle turismen langs banen.
I årene 1922–1924 oppførte derfor Norsk Spisevognselskap Oppdal turisthotell med en tilhørende jernbanerestaurant i tilknytning til stasjonen. Arkitekt for dette anlegget var leder av NSB Arkitektkontor, Gudmund Hoel (1877–1956). Den nye jernbanerestauranten kunne åpnes 22. juni 1923, mens hotellet åpnet 28. juni 1924.
14. oktober 1924 overtok Spisevognselskapet også Eidsvoll Jernbanehotell fra 1869. Dette hadde 20 gjesteværelser og hoteellet ble modernisert med sentralvarmeanlegg og varmt og kaldt vann på alle gjesterommene.
Utdypende artikkel: Gamle Bjørnfjell stasjon
15. februar 1949 overtok selskapet driften av Bjørnfjell turiststasjon. Dette er i bygningen til den første stasjonen på Bjørnfjell. Behovet for denne falt bort etter elektrifiseringen av banen i 1923, og plasseringen i det skrånende terrenget var ikke hensiktsmessig. En ny stasjon med samme navn ble etablert lengre opp på fjellet og nærmere riksgrensen. Stasjonsbygningen ble revet i 1936 og oppført som Bjørnfjell turiststasjon på nye Bjørnfjell stasjon.
Utdypende artikkel: Hotell Viking (Oslo)
Da Hotell Viking ble oppført til de olympiske vinterlekene i Oslo i 1952, ble driftingen av dette foretatt av Spisevognselskapet. Arkitekt for det nye hotellet var Knut Knutsen, som mottok Houens diplom for dette i 1961. Det var den gang Skandinavias største hotell og den gang Norges høyeste bygning og var severdighet for mange nordmenn i årene etter. Hotellet hadde heis og restaurant på toppen i 13. etasje, noe som var nytt i Norge.
Hotellet var finansiert, bygget og eid av Oslo kommune, som var vertskap for mesterskapet. Kommunen realiserte med dette planene helt fra 1930-årene om et «folkehotell».
Oppdal turisthotell, jernbaneplattformen til venstre.Foto: Visit Oppdal
Bjørnfell turiststasjon.Foto: Museum Nord (1912-1936).
Hotell Viking som nytt.Foto: Nasjonalbiblioteket (1951).
Lokaler
Fram til 1938 hadde Spisevognselskapet sitt depot på Østbanestasjonen, mens administrasjonen hadde sine kontorer en rekke ulikesteder: 1919 til 1921 i Lille Strandgata 21, 1921 til 1932 i Kongens gate 29, fra 1932 til 1938 i Tollbugata 24.
Selskapet fikk i 1938 en egen kontor- og lagerbygning i Nylandsveien 10 langs Akerselva i Oslo, tegnet av Gudmund Hoel (1877–1956).
Kilder og litteratur
- Just, Carl. A/S Norsk spisevognselskap : 1919 - 1. april - 1949. Utg. Norsk Spisevognselskap. Oslo. 1949. Digital versjon på Nettbiblioteket.