Ragna Møller Rogneby

Ragna Benedikte Bernhardine Møller Rogneby (født 18. november 1856 i Kristiania, død 7. desember 1932 i Østre Toten) var engasjert foreningskvinne og gardkone på den store eiendommen Rogneby i Østre Toten kommune. Hun var kjent for sitt sterke engasjement for Fylkeslaget Uppland i Noregs Ungdomslag, men også for en rekke andre saker og foreninger. Ragna Rogneby har blant annet blitt regnet som grunnleggeren av Toten museum og pådriveren for Kaffistova på Gjøvik.

Ragna Rogneby tok sertifikat og eide en 1920-modell Chevrolet.

Foto: Mjøsmuseet

Barndom og oppvekst

Ragna ble født i Kristiania, der hun var yngste datter av skipseier Johan Christian Møller og Lovise Benjamine Møller. Faren døde allerede da Ragna var fire år. Ragna hadde søsknene Cathinka (1839), Albertine Josefine (1842), Anna (1843), Marie (1846), Kristian (1848) og Lagerta (1854). I 1875 bodde Ragna og fire av søsknene sammen med mora i Kristiania. Broren ble skipskaptein og tre av søstrene ble lærerinner. Den nest eldste søstera, Albertine, giftet seg med Jakob Tollesen Hoel. De overtok drifta av Hovinsholm i 1875, og Ragna bodde senere sammen med dem. Det var god kontakt mellom Hovinsholm på Hedmarkssida og storgarden Rogneby på Østre Toten, og det var sannsynligvis gjennom denne kontakten at Ragna ble introdusert for odelsgutten Adolf Rogneby.

Etablert og engasjert på Østre Toten

Ragna giftet seg med Adolf Rogneby i 1881. Adolf var enearving til garden Rogneby, og ellers engasjert i lokalpolitikken og organisasjonslivet på Østre Toten. Han var dessuten ordfører i Østre Toten fra 1898 til 1907. Ragna og Adolf fikk disse barna:

• Ingeborg Lovise (1881–1965). Giftet seg med Gustav Mikkelsen, kontorsjef på Kapp Melkefabrikk.
• Ella Bergljot (1883–1968). Giftet seg med kaptein og rittmester Abraham Holm.
• Ambjørg Johanna (1889–1966). Giftet seg med Rolf Fremgaard Hansen fra Horten.

I likhet med Adolf var også Ragna engasjert i samfunnet rundt seg. Hun hadde trolig vært aktiv i kulturlivet i Kristiania, og på Toten kunne en finne navnet hennes i en rekke styreprotokoller og referater. Blant annet ble Toten Historielags første protokoll underskrevet av Ragna Rogneby. Hun var også sentral i opprettelsen av Østre Toten barnehjem for jenter. Da arbeidet med å få til et forsamlingslokale i Østre Toten startet, på begynnelsen av 1900-tallet, satt Ragna i byggekomiteen. Forsamlingslokalet fikk navnet Festiviteten, og sto klart til bruk i 1910.

Fylkeslaget Uppland

Ragna hadde sterk interesse for kultur- og foreningslivet i Østre Toten, men var også opptatt av foreningsarbeid ut over det umiddelbare lokalsamfunnet. I 1899 ble det kalt inn til møte på Hoff arbeidersamfunn for å vurdere om det var aktuelt å starte et samarbeid mellom "de frisinnede ungdomslagene" i Vestoppland. Protokollen fra dette møtet ble ført av Ragna Rogneby, og Fylkeslaget Uppland i Norges Ungdomslag ble stiftet i august 1899. Året etter ble Ragna valgt til nestformann, og året deretter ble hun valgt til formann. Det var kurs og foredragsvirksomhet som skulle være hovedgesjeften til fylkeslaget, og fylkeslaget var opptatt av flere saker i samtiden. Nynorsk, jernbane, husflid, sang, idrett, avholdssaken, skyttersaken og opprettelse av folkebad var noe av det fylkeslaget engasjerte seg i. I 1907 foreslo Ragna at det burde bli startet "Kaffistove" på Gjøvik. Den åpnet sannsynligvis rundt 1910, og var Gjøviks eldste spisested i mange år.

I 1923 kalte Ragna inn til møte om opprettelse av et folkemuseum på Toten, og i 1926 ble det avholdt et konstituerende møte for Toten Museumslag. Ragna var sentral i det videre arbeidet med museet. I en beretning fra museumslagets 60-årsjubileum sto det at Ragna Rogneby var var Toten Museums grunnlegger, og det kun fantes to kvinnelige museumsgrunnleggere på det tidspunktet.

Fru Rogneby

Ragna og Adolf ble skilt i 1911. Hun bodde da en periode i Kristiania med den yngste datteren, men kom tilbake til Toten da dattera giftet seg. I 1918 kjøpte hun Sollihøgda ved Lena. Senere bodde hun på Kveldsro på Lena, før hun ble driver av Festiviteten i perioden 1927 til 1931. Ragna ble fortsatt titulert som "Fru Rogneby", og var fortsatt en del av både selskapslivet og organisasjonslivet på Toten.

Ragna Rogneby ble rammet av et slag i oktober 1931, og ble flyttet tilbake til Rogneby av dattera Bergljot. Ragna døde i desember 1932.

I et minneord om henne skrev folkehøgskole- og museumsmannen, Olaus Islandsmoen, blant annet dette:

«Ragna Rogneby var ei sermerkt kvinne. Ho var verksam og tiltaksam som få. Hennar liv og arbeid vart frambore av ein ekte og sterk idealitet. Men ho var sterk og modig. Ho var sogakvinna i sanne meining.»

Kilder og litteratur

• Mjøsmuseets årbok. 2011. Fru Ragna Rogneby - livets omskifteligheter må man ta som de kommer. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Ragna Rogneby i Historisk befolkningsregister.