Ristvet sagstøtomt og vannfall (Øvre Eiker, 176/11)

Ristvet sagstøtomt og vannfall er en eiendom under gården Ristvet i Bingen i Øvre Eiker kommune. Eiendommen er på 3,7 mål og ligger ved Stensrudfossen i Bingselva. Den har opp gjennom tidene blitt utnyttet til mølledrift og sagbruk, blant annet av Hassel jernverk.

Eiere og brukere

Alt tidlig på 1600-tallet var det sagbruksdrift ved Ristvet, og det er svært sannsynlig at sagbruket alt på denne tida lå der det seinere ble drevet sag- og møllebruk. Ved Sagdommene i 1616 var Kjell Ristvedt sag blant dem som fikk tillatelse til å drive videre.[1] Da kvantumsbestemmelsene ble innført i 1688, fikk Ristvetsaga bevilling på å skjære 3400 bord i året for eksport - nesten like mye som brukene i Mjøndalen og Krokstadelva.[2] Imidlertid ser det ut til at dette sagbruket etter hvert ble erstattet av mølledrift, for i 1723 er det bare oppført ei bekkekvern under Ristvet - ikke noe sagbruk.[3]

Da Madam Magdalena Cathrine Neumann, som var eier av Hassel jernverk i 1785 kjøpte fossefallet, ble det imidlertid på nytt satset på sagbruksdrift, mens møllebruket ble lagt ned. Dette var imidlertid bare ei mindre bygdesag, som ikke produserte for eksport. I 1802 ble den verdsatt til 100 riksdaler.[4]

På motsatt side av fossen anla Madam Neumanns sønn, Frantz Edler Neumann, Friderichsminde Isenkramfabrik. På et kart over denne bedriften vises også sagbruket på Ristvet.

I 1807 ble det oppført en ny demning ved fossen.[5]

I 1809 solgte Frantz Edler Neumann og hans medinteressenter Hassel jernverk til assessor Peter Collett, men året etter kjøpte Neumann gården Ristvet.[6] I ettertid har det tydeligvis vært reist tvil om hvorvidt vannfallet og sagstøtomta fulgte med i salget av Hassel jernverk i 1809, eller om dette var Neumanns eiendom, for i panteregisteret blir det bemerket at «de foregaaende Eiere til Hassel Jernverk betviles ikke at have havt thinglæst Hjemmel til samme». Tvisten må ha endt med at eiendommen tilfalt eierne av Hassel jernverk, slik at den fulgte med da Colletts arvinger solgte verket i 1838.[7]

1855 1858 Christen Andersen Sveaas

Først i 1855, da Hassel jernverks mange eiendommer ble splittet opp på en stor auksjon, ble fossen og tomtene på Ristvet solgt. Den ble solgt sammen med [[Stensrud Modum|Stensrud for 2650 spesidaler.[8] Bare tre år seinere solgte Sveaas eiendommen under Ristvet og en andel av Stensrud til Lars Torgersen Hovengen.[9]

1858-1898: Lars Torgersen Hovengen

Lars Torgersen bosatte seg på Stensrud.[10]. Det er uklart om han drev noen virksomhet på Ristvet-siden, men han var eier av sagstøtomta og vannfallet helt til han døde i 1898.


1898-1940: Lauritz og Inger Stensrud

Etter Lars T. Hovengens død ble Stensrud med eiendommen under Ristvet overtatt av en av sønnene, Lauritz Stensrud.[11] Han bosatte seg på Stensrud og ble gift i 1904 med Inger Helene Strøm.[12] Heller ikke i denne perioden er det kjent om det var noen virksomhet ved fossen.

Lauritz og Inger Stensrud flyttet etter hvert til Drammen. I 1936 solgte de en del av eiendommen under Ristvet til Bernhard Røine. Den fikk navnet Fossheim, med bruksnummer 25, og ble skyldsatt for 5 øre, mens den gjenværende delen ble skyldsatt for 25 øre.[13] Året etter døde Lauritz, og i 1940 solgte Inger også resten av sagstøtomta til Bernhard Røine.[14] Den har seinere hatt samme eier som bnr.25 Fossheim.


Referanser

  1. Moseng, s.239
  2. Bjarnar, s.92
  3. Matrikkelutkastet 1723
  4. Jordkommisjonen 1802: End videre eyer Madame Neumans Arvinger efter skiøde af 24 Juny 1784 under denne gaard fosse faldet udi Bings Elven paa den vestre side for [????] samme har tillagt Ristvedt, et stykke Jord hvorpaa stoed et Qværne Huus og hvorpaa i stæden nu opført en bøgde saug efter bevilling af 20 April 1785. Ret til Opdæmning paa 2 à 3 foder høyd, frie hængsle støe og frie Landvej ved Landlegning af tømmer og andet af hvad Navn udvises kunne for summa 299rd og frie skuur af 4 tylter bord aarlig, samme findes og skyldsat der saaes og afles intet men bøgde saugen ansees til Værdi 100rd og intet videre.
  5. Panteregister V-11, s.415: Kontrakt ang en Stendams Oprettelse - thl 21.10.1807. Henv. til pantebok fol.688
  6. Panteregister III-1, fol.65a: 9 lpd Tunge med underliggende Plads Slottet, hiemlet Frantz Edler Neumann for 2500 rd ved Auctionsskjøde dat. 2 Nov 1810, tingl. 16 Feb 1811. Peder Amundsen var forrige Eier. Henv. til pantebok fol.103.
  7. Panteregister III-3, fol.423b: Ifølge Auctionsskjøde dat. 19 Februar 1838 thl.28.Juni s.A. til Modum Blaafarveværk paa Hassel Jernværk skal denne Eiendom henhøre til Verket, men de foregaaende Eiere til Hassel Jernverk betviles ikke at have havt thinglæst Hjemmel til samme.
  8. Panteregister III-3, fol.423b: Auctionsskjøde paa denne Actieselskabet Hassel Jernværk tilhørende Eiendom saavel Stensrud i Modum til Christen Andersen Sveaas for 2650 Spd., dat. 7. Juli 1855, thl.11 Febr. 1856
  9. Panteregister III-3, fol.423b: Skjøde fra Christen Andersen Sveaas til Lars Torgersen Hovengen paa denne Eiendom og en Andel af Steensrud i Modum for 600 Spd., saavel 100 Spd for denne Eiendom, dat. 21.Decbr 1858, thl.31 Januar 1859
  10. Folketellingen 1865: Modum prestegjeld - krets 14 - liste 45
  11. Panteregister V-11, s.247: Skifteskjøte i Lars T. Hovengens bo til Laurits Larsen Stensrud på denne og flere eiendommer for kr.10.500,-, thl.17.9.1898
  12. My Heritage: Vielse 1904: Lauritz Larsen Steinsrud og Inger Helene Anunsdatter Strøm
  13. Panteregister V-11, s.247 og s.415: Skyldsetningsforretning 11.7.1936, hvorved fra denne eiendom er utskilt parsell Fossheim av skyld 5 øre. Skjøte fra Laurits Stensrud og hustru til Bernhard Røine, f.10.12.1900, for 400 kr., dat. 23.11.1936
  14. Panteregister V-11, s.247: Skjøte fra Inger Stensrud til Bernhard Røine for 100 kr., dat 27.12.1940, grbf 8.1.1941


Kilder


  Ristvet sagstøtomt og vannfall (Øvre Eiker, 176/11) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!