Ristvet (Øvre Eiker)
Ristvet | |
---|---|
Foto: Widerøe Flyfoto (1963).
| |
Sokn: | Bakke |
Fylke: | Buskerud |
Kommune: | Øvre Eiker |
Gnr.: | 176 |
Postnummer: | 3330 Skotselv |
Ristvet er en navne- og matrikkelgård med gårdsnummer 176 på Øvre Eiker i Bakke sogn og Ristvet fjerding, der gården antakelig har vært tingsted for fjerdingstinget. Ristvet ligger omtrent fire kilometer nordvest for tettstedet Skotselv.
Gårdenes innmark ligger i dalføret Bingen, der Bingselva danner grense mot Modum kommune i øst. Gårdene har skog vestover i Hafella og innover mot Holtefjell. I sør grenser Ristvet mot Borge og i nord mot Vestby.
Gården omfatter rundt 160 dekar dyrket mark og drøyt 1800 dekar utmark, fordelt på fem gårdsbruk.[1] Dessuten er det skilt ut flere mindre eiendommer, slik at gården i 2015 består av 34 bruksnummer. Ved Ristvet er det bru over Bingselva til Stensrud på Modum. Ved denne brua lå det i mange år et landhandleri. I eldre tid hadde Ristvet vannsag i Bingselva.
Beliggenhet og topografi
Opprinnelse og forhistorie
Arkeologiske funn og kulturminner
Høymiddelalderen (1050-1350)
Seinmiddelalderen (1350-1500)
Tidlig nytid (1500-1650)
Fra matrikler og panteregister
Matrikkel 1647 | Ristvet er ikke nevnt i 1647-matrikkelen. |
Gammel matrikkel | MN 60 Ristvedt med skyld 18 lispund tunge |
Matrikkel 1838 | MN 180 Riisthveit, med skyld 6 riksdaler 1 ort 11 skilling |
Matrikkel 1887 | Gnr.176: 11 bruk med skyld 10 mark 95 øre |
Areal og antall bruk 2009 |
Nyere historie (etter ca.1650)
Enevoldstida (1650-1800)
Historien etter 1800
Omkring 1800 var Ristvet delt i fire bruk. I den trykte matrikkelen fra 1838 er gården oppført som matrikkelnummer 180 med landskyld 6 riksdaler 1 ort og 11 skilling, fordelt på fem eiendommer med løpenummer fra 566 til 569:[2]
- LN 566: Riisthveit, med skyld 3 riksdaler 4 ort 1 skilling - eier prokurator Henschien
- LN 567a: Riisthveit, med skyld 2 riksdaler 1 ort 2 skilling - eier Christopher Andersen
- LN 567b: Riisthveit, med skyld 11 skilling - eier Thore Hansen
- LN 568: Slotterud, med skyld 7 skilling - eier Caspar Wiff
- LN 569: Saugstøtomt og Vandfald, med skyld 14 skilling - eier assessor Colletts bo
Utover på 1800-tallet ble disse brukene delt i flere eiendommer, og historien for denne perioden er derfor behandlet under hvert enkelt bruk.
- Bnr.1: Ristvet er et gårdsbruk som hadde løpenummer 566, med en landskyld på 9 lispund, og som etter at flere eiendommer var utskilt fikkk løpenummer 566a med skyld 1 riksdaler og 7 skilling.
- Bnr.2: Nordre Tollindelet er en skogeiendom som ble utskilt i 1853 med løpenummer 566b og en landskyld på 3 ort 9 skilling.
- Bnr.3: Slottet er et gårdsbruk som ble utskilt i 1857 med løpenummer 566c og en landskyld på 15 skilling.
- Bnr.4: Borgevad er et gårdsbruk som ble utskilt med løpenummer 566d, med en landskyld på 2 ort og 5 skilling.
- Bnr.5: Ristvet er et gårdsbruk som ble utskilt i 1868 med løpenummer 566e og en landskyld på 3 ort.
- Bnr.6: Ristvet er en eiendom som ble utskilt i 1878 med løpenummer 566f og en landskyld på 4 ort og 16 skilling.
- Bnr.7: Søndre Tollindelet var en skogeiendom som ble utskilt i 1880 med løpenummer 566g og en landskyld på 1 ort 15 skilling.
- Bnr.8: Ristvet er et gårdsbruk som ble utskilt i 1834 med løpenummer 567og en landskyld på 8 165/200 lispund. Etter en deling av eiendommen fikk den løpenmmer 567a og en skyld på 2 riksdaler, 1 ort og 2 skilling.
- Bnr.9: Bråten var en eiendom som ble utskilt i 1849 med løpenummer 567b1 og en landskyld på 8 skilling.
- Bnr.10: Tyrihaugen og Slotterud var en eiendom som oppsto da løpenummer 567b2 og 588 ble slått sammen til ett bruksnummer i 1887 med landskyld på 10 skilling eller 50 øre.
- Bnr.11: Sagstøtomt og vannfall er en eiendom som ble utskilt med løpenummer 569 og en landskyld på 14 skilling eller 30 øre.
- Bnr.12: Bråten er en eiendom som ble utskilt fra bnr.6 i 1888 med en landskyld på 19 skilling eller 31 øre.
- Bnr.13: Søndre Slotterud og vannfall var en eiendom som ble utskilt fra bnr.6 i 1894 med en landskyld på 45 øre.
- Bnr.14: Landerud er en skogeiendom som ble utskilt fra bnr.3 i 1901 med en landskyld på 22 øre.
- Bnr.15: Borgevadstykket er en skogeiendom som ble utskilt fra bnr.4 i 1903 med en landskyld på 38 øre.
- Bnr.16: Bråten er en eiendom som ble utskilt fra bnr.1 i 1905 med en landskyld på 18 øre.
- Bnr.17: Strømstykket er en skogeiendom som ble utskilt fra bnr.13 i 1906 med en landskyld på 7 øre.
- Bnr.18: Fjell skog var en skogeiendom som ble utskilt fra bnr.6 i 1909 med en landskyld på 1 mark 1 øre.
- Bnr.19: Bakken var en eiendom som ble utskilt fra bnr.16 i 1914 med en landskyld på 7 øre.
- Bnr.20: Gleinestykket er en skogeiendom som ble utskilt fra bnr.1 i 1919 med en landskyld på 17 øre.
- Bnr.21: Ristvet skog er en skogeiendom som ble utskilt fra bnr.5 i 1920 med en landskyld på 80 øre.
- Bnr.22: Hafellåsen er en skogeiendom som ble utskilt fra bnr.8 i 1928 med en landskyld på 20 øre.
- Bnr.23: Elvheim er en eiendom som ble utskilt fra bnr.8 i 1932 med en landskyld på 15 øre. Det ble i mange år drevet landhandleri her.
- Bnr.24: Fossheim er en eiendom som ble utskilt fra bnr.8 i 1932 med en landskyld på 5 øre.
- Bnr.25: Fossheim er en eiendom som ble utskilt fra bnr.11 i 1936 med en landskyld på 5 øre.
- Bnr.26: Løndalsstykket er en skogeiendom som ble utskilt fra bnr.18 og gbnr.174/3 i 1947 med en landskyld på 93 øre.
- Bnr.27: Skogheim er en eiendom med landskyld på 1 øre.
Referanser
- ↑ Norske Gardsbruk (1991): Buskerud, side 649-650.
- ↑ Digitalarkivet: Matrikkel 1838 - Buskerud amt, Eker herred (bind 5, s. 91)
Kilder
- Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, panteregister III-1, fol.65a
- Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, panteregister V-11, pag.221-263 357, 361, 387, 395, 397, 415, 445 og 447
Ristvet (Øvre Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |