lokalhistoriewiki.no

Sagli (Kongsvinger gnr. 6/11)

Sagli er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en husmannsplass under Skansgården i tidligere Vinger kommune. Da plassen ble ryddet omkring 1750 gikk den under navnet Skansgårdsagen, og navnet var fortsatt i bruk ved folketellingen i 1920.

Sagli
Sagli gnr. 6 11 Kongsvinger 1957.jpg
Småbruket Sagli i forgrunnen.
Alt. navn: Skansgårdsagen, Sagpladsen
Rydda: Omkring 1750
Utskilt: 1947
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 6
Bnr: 11
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Sagpladsen (Sagli) og naboplassene Tjernsby og Mellem. Nordre Svin Kjærn er nåværende Mellomtjennet. Kartverkets historiske arkiv (1800).

På 1800-tallet var det to plasser ved Skansgårdsagen. Etter at det ble mer alminnelig drift ved Skansgårdens sagbruk, var plassen ofte bosted for sagmestere som kunne flytte temmelig ofte. Dette førte til stadig bytte av brukere på plas­sen.

Anders Nilsen født 1727 fra Berger vestre i Brandval var den første vi vet om her. Han var gift to ganger, først med Ragnhild Olsdatter født 1722 fra Stensbøl i Brandval og etter hennes død i 1757 med Berthe Gulbrandsdatter. Med Ragnhild hadde Anders datteren Marte født 1755 og med Berthe fikk han Ragnhild i 1758, Anders i 1760, Maren i 1762 d. s. år, Anne i 1763, Mari (1765 – 1767) og Brede i 1768. Alle barna var født her på Skansgårdsagen.

Etter Anders Nilsen var det flere brukere av Skansgårdssagen, men ingen ble her i lengre tid inntil Urian Olsen og hans familie kom hit etter århundreskiftet. Urian var født 1760 på Tomt i Grue, og ved dåpen i Grue kirke ble navnet Ørjan skrevet inn i kirkeboka. I 1790 hadde Urian giftet seg med Berte Kjeldsdatter født 1763 fra Hårstad i Grue. Familien bodde på Rudberg i Eidskog ved folketellingen 1801. Der var Urian var sysselsatt som ”Bonde, gaardbeboer og smed”. Ekteparet hadde da barna Kari 7 år, Ole 5 år og Kjeld 1 år. I 1804 fikk de datteren Ulrika og i 1808 sønnen Anders som døde året etter. Anders var den eneste av barna som var født Skansgårdsagen. Urian døde i 1815.

Den eldste av sønnene, Ole Uriansen født 1797, overtok etter foreldrene. Han var gift med Olea Bergersdatter født 1798 fra Nygård og fikk i 1819 sønnen Bernt som døde samme år, og i 1822 sønnen Bernt oppkalt etter den avdøde broren. Ole og Olea flyttet senere til Smedteppa under Grinder i Grue hvor de fikk datteren Ulrikke i 1826.

Etter Ole og Olea ble det to plasser ved Skansgårdssagen, og vi finner husmann og sagarbeider Ole Ol­sson (1826 – 1895) på den ene. Både han og kona Stina Andersdotter (1827 – 1893) var fra Eda i Värmland, Sverige. De fikk barna: Kaisa født 1853 og som døde på Skangårdsagen i 1857, August i 1855, Kaisa i 1858, Oline i 1862, Ole i 1864, Mathilde i 1866 og Stina Julie i 1870.

På plassen ble det i 1865 fødd 2 kyr, 2 sauer og 1 gris, det samme i 1875 bortsett fra at det da var 5 sauer. Det var åker til vel 1 tønne såkorn og 2 tønner poteter i begge tellingsårene.

Også på den andre plassen het brukeren en tid Ole Olsen, og han var gift med Sofie Pedersdatter. Ekteparet hadde fem barn: Mari født 1849, Karen i 1851, Ole i 1853, Anders i 1855 og Jørgen i 1859.

Som brukere etter dem kom Gunder Jørgensen (1816 – 1894) og Gudbjørg Olsdatter (1812 – 1895) hit omkring 1860 fra Strøm i Sør-Odal, og deres familier har siden vært på Skansgårdsagen. Gudbjørg og Gunder hadde døtrene Marte født 1849 og Eli i 1852.

Som husmann med jord kunne Gunder Sørensen og hans familie i 1865 fø 1 ku og 2 sauer, så 1 skjeppe bygg, 2 skjepper blandkorn, 1 tønne havre og sette 1 tønne poteter. Ti år senere fødde de 1 ku og 3 sauer, og økt settepotetene med ½ tønne på bekostning av sådd korn.

Gunder og Gudjørg døde begge rundt 1895, og yngste jenta Eli Gundersdatter og ektemannen Syver Halvorsen (1863 – 1955) fra Frauviken overtok på Skansgårdssagen. Ekteparet fikk fire barn: Gunda Kaspara i 1886, Helga Gurine i 1888, Simen Einar i 1891 og Anna Marie i 1894.

Eli døde i 1918 og ved folketellingen i 1920 er Syver enkemann og "Skogs- og jordarbeider på plassen som husmann". Sammen med han bor to yngste barna, datteren Anna Marie og sønnen Simen Einar.

Den yngste av de to Anna Marie Syversdatter Sagen (1894 – 1969) giftet seg i 1921 med Einar Edvardsen (1895 – 1959) fra Mellem nordre ble nye brukere her på Skansgårdsagen. De giftet seg 1921 og fikk barna Elin i 1922, Liv i 1923, Reidun i 1928, Jonas i 1929, Rolf i 1931, Haldis i 1936 og Sverre i 1938.

Einar Edvardsen kjøpte eiendommen i 1947. Plassen fikk matrikkelnavnet Sagli, et navn som senere ble brukt som familienavn av Anna, Einar og de sju barna.

Matrikkelutkastet av 1950:

11 Sagli 1 mark 10 øre Einar Engebråten

Våningshuset på den ene av de to plassene på Skansgårdsagen tjente også som sagarbeiderbolig. Etter 1895 ble denne solgt for nedrivning til garver Melland på Kongsvinger og gjenreist i Brugata. Ola Melland (1909 – 2007) har fortalt at i tømmerstokken over døra på baksida er det hogget inn at huset har stått ved Smestadjennet som arbeiderbolig. Det korrekte er Mellomtjennet.

Se også

Kilder og litteratur

Folketelling 1865:

Folketelling 1875:

Folketelling 1891:

Senere tellinger:

Annet:

Koordinater: 60.208044° N 12.107140° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sagli_(Kongsvinger_gnr._6/11)&oldid=2521381»