Salomon Levinson

Salomon Levinson (født 15. august 1889 i Latvia, død 1942/1943 i Auschwitz) var arbeider i Oslo, og en av jødene fra Norge som ble drept under holocaust.

Salomon Levinson, fra Våre falne.

Han var gift med Jette Johanne Levinson f. Levinson (1887–1942). De hadde seks barn:

Levinson var statsløs, som så mange andre jøder fra russisk område, og kom til Norge fra Malmø i 1915. I 1920 finner vi familien på adressa Kanten 13 på Hammersborg i Oslo. Han var da arbeidsløs, men hadde nylig vært arbeider på en skofabrikk.

Da han fylte ut spørreskjema for jøder i Norge våren 1942 oppga han at han var arbeider, og at han av fag var blikkenslagerarbeider. Familien var bosatt i Stockfleths gate 49 i Oslo. I 1947 ble han i forbindelse med proklama etter familien omtalt som snekker. Ifølge ham selv hadde han ingen fagutdanning, men trolig menes det at han som arbeider var knytta til det faget.

Da jødiske menn ble arrestert den 26. oktober 1942, sto Salomon Levinson i matkø. Sønnene ble arrestert, og den 29. oktober meldte han seg for politiet av frykt for represalier mot dem eller andre i familien.

Han ble deportert med D/S «Donau» den 26. november 1942, sammen med fire av barna – Simon Mauritz, Hermann, Anna og Dina Rosa.

I listene over deporterte norske jøder står det at han døde den 1. desember 1942, hvilket vil si at han ble sendt direkte i gasskammeret. Men i Auschwitz-museets database er han oppført med fangenummer 79166, og det er registrert at han var på sykehuset og likhuset. Dersom han hadde blitt sendt direkte i gasskammeret ville han verken ha fått fangenummer eller blitt sendt på sykehuset. Dette tyder altså på at han overlevde ankomstnatta, men når han døde er ikke klart. Det må dreie seg om samme person, ettersom fødselsdato og -sted stemmer.

Litteratur og kilder