lokalhistoriewiki.no

Samferdselsbedriften Strømmens Værksted

Strømmens Værksted satset på levering av jernbanemateriell helt fra starten i 1873. I bedriftens videre virke ble innslaget av transportmateriell stadig mer fremtredende – innenfor en rekke kommunikasjonsgrener. Verkstedets bidrag til landets samferdsel fortjener derfor å bli nærmere belyst. Det er ikke mulig å rekapitulere alle enkeltleveranser, men det er forsøkt å gi et overblikk over noen hovedtyper innen hvert segment.

Strømmens Værksted sett fra vest 1950.
Foto: MiA
Bautaen av direktør og utenriksminister Nils Claus Ihlen. Her med det siste togsettet som forlot Bombardiers vognverksted i 2011.
Foto: Steinar Bunæs
Amerikalinjens M/S Sagafjord var utstyrt med stevn og rorstamme fra Strømmens Værksted. Fra Strømmen bedriftsavis desember 1965.
Hypermoderne "Gullfisken" møter fortidens transport på Drammensveien i 1940.
Strømmen bedriftsavis med "lyntoget" i desember 1956.

Leveranser til nesten alle samferdselsgrener

Under skiftende konjunkturer og en rivende utvikling var bedriften hele tiden påpasselig med sin markedstilpasning. Som et godt eksempel på dette nevnes at verkstedet kom i gang med utviklingen av knottgeneratorer allerede før andre verdenskrig brøt ut, og bensinmangelen var et faktum.

Skinnegående kjøretøy

I det etterfølgende er det satt opp en samlet oppstilling innen gruppene jernbane, forstadsbane og trikk. Innen hver av disse ble det levert både gods- og passasjervogner – ofte med en rekke spesialversjoner innen hver av dem.

  • Fabrikkskilt Strømmens V W Ihlen.

  • Fabrikkskilt W Ihlen 1875.

  • Brev fra W.Ihlen til jenbanedirektør Pihl 1874 viser at kontraheringsmåten ikke er helt lik dagens.

  • Denne transportreklamen i Strømmen bedriftsavis 1944 viser at det midt under krigen ble utvist initiativ både for generatorer og skipsutstyr.


  • Sporvogn levert til Holmenkollbanen 1938.

  • Lyntog med dieselelektrisk drift 1946.

Jernbane – godsvogner

  • Kisvogn og spesiallastevogn for store kolli.

  • Kisvogn Thamshavnbanens første kisvogn fra 1908, eneste gjenværende av første generasjon kisvogner med stålkasse og sidetømming.

  • Strømmens Værksted produksjonsskilt 1965.

  • Lukket godsvogn Str V - 1. Foto Jernbanemuseet.

  • Åpen stakevogn Str V - 4. Foto Jernbanemuseet.

  • Beholdergodsvogn fra Strømmens Værksted. Foto Jernbanemuseet.

  • Stakevogner
  • Lukkede vogner
  • Postvogner for postsortering
  • Malmvogner Ofotbanen
  • Kisvogner Sulitjelma
  • Pudrettvogner Kristiania
  • Spesialvogner ymse

Jernbane – Passasjervogner

  • Strømmens Værksteds første passasjervogn. Foto Jernbanemuseet.

  • Jernbanevognbygging 1935. MiA 0231-096 0031.

  • Kongevogn av eldre type, levert fra Strømmens Værksted.

  • Motorvogn fra 1944, også kalt skinnebuss.

  • Lokaltog interiør 1935.

  • Trevogner
  • Stålvogner
  • Aluminium

Bedriften har levert flere typer spesialvogner, eksempelvis skinnebusser, motorvognsett, ekspresstogsettet «Lyntoget», Flytoget, Postvogner, Kongevogner mv.

Forstadsbane

  • Passasjervogner til Holmenkollbanen, Gråkallbanen i Trondheim, T-banen Oslo
  • Godsvogner

  • Undergrunnsbanen.

  • Undergrunnsbanen interiør.

  • Undergrunnsbanen interiør.

  • Oslo Sporveier. T-banevogn 1097, serie T2 fra 1967 på løftebukker på Strømmens Værksted.

  • Oslo Sporveier. T-banevogn 1044, serie T1 fra 1965, før levering.

  • T-banens første tog ankommer Bergkrystallen med kong Olav V ombord. Jomfruturen fant sted 22. mai 1966. Foto Bjørn Isachsen.

Trikk

Passasjervogner til Oslo, Bergen, Trondheim

  • Den første trikken klar for levering 1957 etter at Trondheim i 1956 hadde mistet store deler av sin trikkepark i brann. Str Værksteds bedriftsavis 1957.

  • Oslo Sporveier. Nyprodusert trikk tilhenger 563 type TBO opplastet på jernbanevogn for forsendelse til Oslo fra Strømmens Værksted.

  • Ny Oslotrikk klar for levering på Strømmen stasjon. Foto Bjørn Gunnar Kværne.

Kjøretøy på gummihjul

Under skiftende forhold har bedriften tatt opp produksjon av kjøretøy innen disse sektorer:

  • Lastebiler
  • Busser med dieselmotor
  • Trolleybusser til Oslo og Drammen
  • 1800 biler 1930-årene
  • Elbil i 1970-årene

  • Buss, eldre type.

  • Buss, eldre type.

  • Buss for NSB.

  • Buss for Oslo Sporveier.

  • Buss Oslo Sporveier.

  • Buss Ålesund-Steinvågen-Borgund.

  • Bussinteriør, eldre.

  • Et lettmetallkarosseri til en Strømmenbuss kan lett løftes av fire mann. Strømmen bedriftsavis 1947.

  • Strømmenbuss i aluminium med dieselmotor.

  • Alf og Joakim Ihlen ved en prototyp av en "Strømmendrosje" registrert første gang 18.12.1933 som D-1125 og levert til Martin Strømmen i Brumunddal. Her utenfor verkstedets administrasjonsbygning. Bilene ble produsert på Strømmens Værksted i årene mellom 1933 og 1939. Foto Strømmens Værksted.

  • Bilkasser med Dodgemateriell ankommer Oslo havn 1935.

  • Monteringshallen for biler på Strømmens Værksted.

  • Strømmens Værksted bilfabrikasjon.

  • Strømmen-Dodge fra 1938.

  • Strømmenbiler i parade ved Akershus festning. Merk at alle har soltak.

  • Strømmens Værksted satset en kort periode på en elektrisk varebiltype i 1970-årene.

Sjøgående transport

Allerede i en annonse fra 1947 fortelles at verkstedets stålstøperi i de 45 årene siden starten i 1902 hadde levert propellere, stevner og ror til rundt 1700 skip. Skipenes samlede tonnasje tilsvarte hele tre ganger Norges handelsflåte. Strømmens Værksted var så avgjort å regne med også innen internasjonal sjøtransport.

  • Skipsstevner
  • Skipspropellere
  • Ror
  • Trifoil plastbåter i 1960-årene

  • Propell klargjøres i pusseriavdelingen. Fra Strømmen bedriftsavis.

  • Modell av akterstevn Strømmens Værksted. MiA.

  • Propell klar for levering. Foto MiA.

  • Propeller i spesialfrakt fra Strømmens Værksted. MiA.

  • Støpeøse utenfor Storsenteret. Foto 2005 Steinar Bunæs.

  • Krankroker i det gamle støperiet er fortsatt å se i det nye Storsenteret. Foto 2005 Steinar Bunæs.

  • Varianter av Trifoilserien på forsiden av Strømmen bedriftsavis 1968.

  • Bedriften hadde i 1947 levert propellere, stevner og ror til rundt 1700 skip.


Luftfartøy

Strømmens Værksted kom aldri i gang med flyproduksjon, men i 1940 var det bare dager om å gjøre før også kunne ha lagt inn dette i sin sortimentsliste. Alt lå klart for å signere en samarbeidsavtale mellom Nordisk Aluminium Company i Holmestrand, Strømmens Værksted og Kjeller Flyfabrikk. Pressede aluminiumsprofiler fra Holmestrand skulle leveres til Strømmen, der vinger og andre komponenter ble gjort ferdig og sendt til Kjeller for produksjon av det ferdige flyet. Det kom så langt at det ble satt opp en avtale om å produsere hele 40 av typen Curtiss og 75 av typen Hawk (P-36) på lisens. Johan Koren Christie fra Kjeller var i mellomtiden blitt ansatt i Nordisk Aluminium som prosjektleder. Ved krigsutbruddet 9. april 1940 befant han seg i Stockholm for å studere svensk flyproduksjon. Den dagen ble det bråstopp på prosjektet.

Konservator Kari Amundsen i Akershusmuseet omtalte det mulige flysamarbeidet slik i boken om Strømmen og Strømmens Værksted fra 1996:

AS Strømmens Værksteds sterke stilling innen aluminiumsteknologi førte til at bedriften fikk en kontrakt med Den Norske Stat om bygging av fly for flyvåpenet. Bedriften anså at produksjonen av biler ikke ville være noen stor faktor så lenge krigen varte, og fly kunne produseres for et voksende hjemmemarked. I fredstid ville statens egne fabrikker selv kunne produsere de flyene flyvåpenet hadde behov for. Flykontrakten var en fjær i hatten for det teknologiske nivået ved Strømmens Værksted. Imidlertid innhentet som kjent krigen også Norge, og flyproduksjonen ble lagt på is.

  • Metallflyfabrikasjon i Norge, melder Aftenposten 29.04.1939.

  • Strømmens Værksted og Norsk Aluminium forbereder flybyggingen, melder Aftenposten 24.05.1939.

  • Flyfabrikasjon som norsk industri i større stil. Aftenpostens artikkel 02.11.1939

Vedgassgeneratorer

Vedgassgeneratorer, eller knottgeneratorer, ble under andre verdenskrig et helt nødvendig hjelpemiddel for store deler til å holde virksomheten i gang. Strømmens Værksted hadde funnet fram til gode løsninger, og leverte ulike generatortyper til alle disse transportmidlene:

  • Biler
  • Busser
  • Traktorer
  • Skinnetraktorer
  • Fiskebåter

  • Knottgenerator montert på lastebil 1943.

  • Generator fra Strømmen, bakmontert.

  • Generator montert på traktor.

  • Strømmenbuss med generator.

  • Skiftetraktor med Strømmen-generator.

  • Strømmen vedgassgenatorer - flere typer.

  • Prinsippskisse for generator fra Strømmens Værksted.

  • Advarselen viser at bruk av gassgenerator ikke var helt ufarlig.

Les mer: Generatorspesialisten Strømmens Værksted.

Litteratur og kilder

  • Aftenposten, 21. desember 1983: "Strømmens Værksted: Siste leddtrikk leveres til Oslo"
  • Amundsen, Kari: «Fra trillebår til Gardermobanen. AS Strømmens Værksted – en kort historikk. Strømmen og Strømmens Værksted.» I Fra industri til handel, s. 39-69. Akershusmuseet, Strømmen 1996.
  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Flyproduksjonssamarbeid
  • Stefferud, Alf: «Strømmen – tettstedet ved Sagelva. Strømmen og Strømmens Værksted.» I Fra industri til handel, s. 11-38. Akershusmuseet, Strømmen 1996.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.



  Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult.
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Samferdselsbedriften_Strømmens_Værksted&oldid=2355011»