Skinnebuss

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Skinnebuss på Grovane stasjon på Setesdalsbanen.
Foto: Origo - Norske jernbanestasjoner

Skinnebuss, også kalt skinnebil er et samlebegrep brukt om forskjellige typer passasjervogner med bensin- eller dieselmotor, og med hjul for kjøring på en jernbanestrekning. Begrepet skinnebuss er ikke entydig definert, men har vært brukt både om vogner som var laget for å kjøre alene, og for vogner som ble kjørt sammenkoblet parvis som et togsett elelr som trekkvogn, da gjerne kalt skinnetraktor. Ofte blir skinnebuss og motorvogn brukt synonymt. Men motorvogner er gjerne større, og de blir oftere koblet sammen i eller brukt i lengre tog, og de er ofte elektriske. På jernbaner med liten lokaltrafikk er skinnebusser vanligvis bedre egnet og lønnsommere enn vanlige tog, men mange linjer med liten trafikk er nedlagt.

En av de tidligste eksemplene på bruk av begrepet er et kjøretøy fra New York Central Railroad fra 1908 eller tidligere som blir betegnet som «omnibus on rails» (= «buss på skinner»).

Noen av de tidlige typene av skinnebusser lignet mest en vanlig landeveisbuss med førerplass bare i den ene enden, og måtte derfor vendes på en vendeskive på endestasjonene. Men de fleste skinnebussene ble bygd med førerplass i hver ende, slik at dette ikke var nødvendig.

Blant de første i landet var en bensinmotorvogn som ble levert i 1928 av AB Hässleholms Verkstäder til Mørkfoss-Solbergfossanlegget hvor den ble satt inn i persontrafikk på Solbergfossbanen, og gikk her i ordinær drift fram til 1965 og fikk kallenavnet «Gamla». Banen hadde en tilsvarende vogn med kallenavnet «Jomfrua». I desember 1938 leverte Skabo Jernbanevognfabrik besinmotorvognen som fikk kallenavnet «Padda» som gikk på Solbergfossbanen fram til 1965.

På Vestmarkalinjen gikk skinnebilen litra C-m type 3 nr. 18205, Opel som ble brukt til persontransport i åra 1924 til 1932.

Galleri

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Skinnebuss&oldid=2037810»