Sigurd Ibsen
Sigurd Ibsen (født 23. desember 1859 i Christiania, død 14. april 1930 i Freiburg im Breisgau, Tyskland) var diplomat, politiker (V) og forfatter, blant annet var han norsk statsminister i Stockholm i Francis Hagerups samlingsregjering i årene 1903 til 1905.
Familie
Sigurd Ibsen var sønn av Henrik Ibsen og Suzannah Daae Thoresen. 11. oktober 1892 ble han gift med sanger Bergliot Bjørnson (1869–1953), datter av Bjørnstjerne Bjørnson, og de ble foreldre til filmregissøren Tancred Ibsen (1893–1978), Irene Ibsen (f. 1901) og Eleonora Ibsen (f. 1906).
Liv og virke
Sigurd Ibsen var ansatt i den norsk-svenske utenrikstjeneste i årene 1884 til 1890. Han ble i 1899 ekspedisjonssjef i Indredepartementets utenriksavdeling og var her med på å bygge opp en utenrikstjeneste, han ble i 1902 medlem av den andre konsulatkomité og var sentral i debatten om unionsoppløsningen.
Som norsk statsminister i Stockholm i Francis Hagerups samlingsregjering i årene 1903 til 1905 var han meget imot den linje som ble valgt for unionsoppløsningen, selv om han støttet at unionen skulle bli oppløst. Ibsen ønsket en unionsoppløsning gjennom forhandlinger med Sverige, men den politiske viljen i Norge på dette tidspunktet krevde handing.
Da Christian Michelsen dannet regjering mars 1905, falt Ibsen derfor ut av politikken. En viktig faktor for dette kan også ha vært at han hadde hatt praktisk talt hele sin oppvekst utenfor Norge, og til tross for at han var sønn av Henrik Ibsen fikk han ikke skikkelig innpass i de rette politiske kretser i Norge. I 1906 ble valgt til medlem av den faste voldgiftsdomstolen i Haag, og dette opplevde han som en internasjonal anerkjennelse for det han hadde arbeidet for. Men i Norge var han etter 1905 utenfor, uønsket og stort sett misforstått.
Da han arvet sin far i 1906, fikk han økonomiske midler som gjorde at han kunne vie seg til forfatterskapet igjen. Bergliot Ibsen fortsatte som sanger, men etter 1906 opptrådte hun bare på veldedighetstilstelninger.
Ettermæle
I en lengre nekrolog over Sigurd Ibsen i Dagbladet 14. april 1930, signert Nils Collett Vogt, ble han beskrevet slik (utdrag):
| Så folk flest med en viss mytisk respekt op til Sigurd Ibsen, var han alikevel ikke riktig likt på noe hold. Det lå nu heller ikke for ham å sole sig i godtfolks yndest. Han var full av unorsk ironi og hadde som sin far en medfødt «skrekk for svermen». Minst av alt var han en patriotisk brølape. Men man kunde nu engang ikke komme forbi ham. Dertil var han for evnerik, for åndelig overlegen. Og så hadde han jo sin fars mektige navn bak sig. .. Han var ikke som de fleste. Han bar sitt hode for sig. Derfor er han også blitt så dypt misforstått. En mann med rike evner og kanskje, når alt kommer til alt, et nokså lykkeløst sinn. Norsk og dog unorsk. | ||
Sigurd Ibsen er gravlagt i sine foreldres familiegrav i Æreslunden ved Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Kilder
- Leiren, Terje I.: «Sigurd Ibsen» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 31. mars 2026 fra https://snl.no/Sigurd_Ibsen
- «Ved Sigurd Ibsens død» (nekrolog av Nils Collett Vogt). Dagbladet (Oslo: 1869-) 1930.04.14. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sigurd Ibsen i Historisk befolkningsregister.
Videre lesing
- Skjævesland, Odd Inge: Ministerhotellet : unionens glemte maktarena, Arneberg forlag, 2005. ISBN 978-82-916-1424-5