Slaget ved Matrand
Slaget ved Matrand var et slag under det norske felttoget mellom svenske og norske styrker 5. august 1814. Krigen ble utløst 26. juli etter at forhandlinger om vilkårene for å godkjenne Kieltraktaten gikk i stå da Christian Frederik ikke kunne godta at de norske grensefestningene skulle overgis til svenske styrker.
Slaget fant sted ved tettstedene Matrand og Skotterud i Eidskog og ble det blodigste under krigen i 1814 med rundt 100 drepte. Det endte med norsk seier under ledelse av oberstløytnant Andreas Samuel Krebs.
Bakgrunn
De svenske styrkene, ledet av generalmajor Karl Pontus Gahn, krysset grensen 31. juli 1814 og marsjerte mot Kongsvinger. 2. august ble den svenske styrken slått tilbake av de norske forsvarerne ved skansene på Lier utenfor Kangsvinger, ledet av Krebs, og trakk seg tilbake til Malmer rundt fem kilometer nord for Matrand i Eidskog hvor Gahn etablerte et kvarter.
På ettermiddagen dagen etter trakk han styrkene til området ved Matrandmoen og Eidskog kirke.
4. august innkalte Gahn de omkringboende for å avsverge lojalitet til svenske kong Karl XII, i nærvær av den svenske landshøvingen vom Eckstädt. Dette ble gjennomført mens lokalbefolkningen var omringet av soldater med truende bajonetter.
Natt til 5. august rykket den norske styrken på rundt 2000 mann, fordelt på tre bataljoner, fire rergimentskanoner og 50 mann fra det ridende jegerkompani etter den svenske styrken mot deres midlertidige leir i Malmer.
Slaget
De norske styrkene møtte de en framstutt svensk feltvakt ved Malmer allerede kl 03 om natten 5. august. Disse ble slått tilbake til leiren ved Matrand uten særlig motstand. Krebs gjorde et forsøk på å omringe svenskene, men Gahn klarte å trekke sin styrke tilbake til Skotterud. De ble imidlertid angrepet av en av de norske enhetene under tilbaketrekningen og led store tap.
Den svenske styrken ble beskutt fra to vinkler da den norske hovedstyrken tok dem igjen. Ved 10-tiden 5. august ble situasjonen kritisk for svenskene da de begygnte å gå tom for ammunisjon. Gahn beordret angrep med bajonetter mot de norske styrkene, og de klarte da å bryte igjennom de norske linjene. Den svenske styrken trakk seg tilbake til over grensen til Sverige og slaget var over i 11-tiden.
Tap
De norske styrkene hadde 50 døde og 60 såret. I ttillegg ble 12 norske soldater tatt til fange da svenskene brøt gjennom de norske linjene.
Gahn hevdet senere at 48 svenske soldater falt i slaget, noe som antas er for lavt antall. I tillegg tok de norske styrkene til fange 223 soldater, 12 offiserer, fire leger, en prest samt flere ikke-militære svenske sivile, blant disse en lensmann og landshøvding von Eckstädt.
Virkninger
Dert svenske nederlaget medførte at det ble gitt opp å angripe Norge over Kongsvinger. Den norske seieren kan nok ha hatt moralsk betydning for de norske styrkene som kjempet i Østfold, men det ga dem ingen militær hjelp. Etter kampene ved Matrand og Skotterud trakk Krebs de norske styrkene tilbake til Lier skanse hvor de var stasjonert ut krigen uten ytterligere konfrontasjoner med svenskene.
Kilder
- Slaget ved Matrand i Store norske leksikon
- Angell, H.: Syv-aars-krigen for 17. mai 1807-1814, ss.300-310. Utg. Bjørn Ringstrøms antikvariat. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.