lokalhistoriewiki.no

Sollia (Stange gnr. 137/1)

Sollia er en gard i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger øverst i hellinga ovenfor Gjøvika.[1] Den grenser til Hvitberg, Vethammaren og Solliødegården.

Sollia
Sollien i Sbb.JPG
Sollia i Stange. Fra Stange bygdebok b. 2 (1952)
Alt. navn: Sollien
Først nevnt: Ca 1400
Sted: Stange
Sokn: Stange
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 137
Bnr: 1
Type: Gård


Hovedbygningen bygd 1905, drengestuen 1870, stabbur 1880, låve med stall 1870, fjøs 1910.

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] mente navnet enten kommer av "Solarlid" eller er sammensatt med mannsnavnet "Søli".

Eiere og brukere

I den «Røde bok» o. 1400 står: Til kommuna korsbrødre hørte: Solaliid i Heidmarken 2 aurabol, og 2 aurabol åtte biskopen før. Gården var ødegård og tilhørte i begynnelsen av 1600-tallet Stange prestebord.

Jon Engebretsen Solliid ble drept o. 1610 av Arne Rå (se Rå n.)

1612-43 er Engebret oppsitter.

1644 -o. 1690 Laurits (Lars) Kjeld­sen, f. o. 1610).

I 1645 betalte Laurits, Engebret og et kvinnfolk kopskatt.

Ved matrikuleringen 1669 er Laurits oppsitter, skyld 1½ hud, og den er Stange prestebords. Det heter da: «Engen til denne plass er meget skren og ikke videre kan forbedres. I udmar­ken findes noget lidet skog til brådeland og gjerdesfang. Ytterouten til sommerbed. En liden hommelhage.» -


1678/79 betalte Lars Sollien i tiende: 1 settg. rug, ½ t. bygg, ½ t. havre og 3 settg. blandkorn. 1688 er Lars oppsitter, skyld 1½ hud, Stange prestebords.

Nils Sollien var oppsitter i 1697.


Ved matrikuleringen 1723 var Ole Olsen (1665-1737) oppsitter.

Ole Olsen (1655-1737), gift med Goro Tjøstelsdatter (1657-1743), søster av Kjeld Tøstelsen på Nøsle. De hadde barna:

  1. Ole Olsen (1704-1784), neste bruker
  2. Eli Olsdatter (1702-1736), 25/11 1735 gift med enkemann Hans Trondsen Rå (1693-1745).

I 1718 betalte Ole Sollien 3 rdr. i krigsstyr. Ole døde på Sollia i 1737 og ble begravet 21. februar.

Den 3/4 1734 fikk Ole Olsen d. y. bygsel på 1½ hud.

Ole Olsen (1704-1784), ble 5/4 1735 gift med Anne Olsdatter (1704-1736) fra Ramset. De fikk ingen barn.

Ole giftet seg så med Marte Johansdatter og de fikk to barn mens de var brukere på Sollia:

  1. Ole Olsen (1740-1741)
  2. Johannes Olsen (1743-).

Fra 1743 ble han bruker på Øvre Haug, en tidligere gård som fra 1870 har blitt brukt sammen med Store-Ree.

Tosten Andreassen (1716-1762) var bruker av Sollia fra 1756. Han giftet seg 5. juli 1746 med enka Ingeborg Svendsdatter ((1708-). Han døde i 1762, 46 år gammel og ble begravet 10. november. Han er trolig identisk med den Tosten Andersen som ble født på Sørlisten i 1716. Se ellers mellem Rå. Ingeborg var datter av Svend Simensen på Dillerud.


Kristen Engebretsen fra Vie var bruker av Sollia fra 1765. Han var gift med Dorte Pedersdatter. Da han overtok ble det gitt føderåd til Ingeborg Svendsdatter. De hadde barna:

  1. Engebret Kristensen (1756-), født på Vie
  2. Engebret Kristensen (1758-), født på Vie
  3. Peder Kristensen (1760-), født på Vålødegården
  4. Engebret Kristensen (1762-), født på Vålødegården
  5. Pernille Kristensdatter (1765-), født på Vålødegården
  6. Pernille Kristensdatter (1767-), se Kongsparten

Ole Larsen (1744-1777) var bruker fra 1772. Han var gift med Kari Engebretsdatter. De hadde barna:

  1. Inger Olsdatter (1774-1777).
  2. Marte Olsdatter (1775-), gift med Peder Olsen Våle-eier.
  3. Ole Olsen (1777-), 1808 gift med Marte Olsdatter Lalum.

I 1779 ble bygsel gitt til Peder Larsen. Føderåd til enken Kari Engebretsdatter.

Senere er Engebret Halvorsen oppsitter. I 1801 var Engebret Halvorsen (1748-1834) bonde på Sollia[3]. Han var gift med Goro Halvorsdatter (1744-) født på Lund. (Det er uvisst hvor Engebret kommer fra. Han finnes ikke døpt i Stange.) De fikk barna:

  1. Halvor Engebretsen (1782-1865), på Sollia i 1801
  2. Randi Engebretsdatter (1786-), på Sollia i 1801

1/10 1802 var Stange prestebord eier. Skyld 1½ hud. Engebret Halvor­sen oppsitter. Takst 900 rdr.


Halvor Engebretsen[4] (1782-1865) overtok garden fra 1807 med føderåd til faren. Han giftet seg i 1808 med Kirsti Olsdatter (1784-) fra Store Gillund. De hadde barna:

  1. Engebret Halvorsen (1810-)
  2. Ole Halvorsen (1813-1813)
  3. Inge Halvorsdatter (1815-)
  4. Ole Halvorsen (1819-1901), neste eier.
  5. Johan Halvorsen (1822-)
  6. Helene Halvorsdatter (1825-1825)
  7. Elina Halvorsdatter (1827-)

I 1816 var Halvor Engebretsen oppsitter, takst for løsøret 500 spd., sølvskatt 9 spd. 90 skill. 1818/19 sammenligningstallet 13. I 1838 fikk gården ny skyld; 5 daler 17 skill. Halvor Engebretsen døde på Sagodden hos sønnen Ole i 1865.

Ved skjøte 19/7 1843 ble gården solgt til sønnen, Ole Halvorsen, for 900 spd.

Ole Halvorsen[5] (1819-1901), 5/12 1848 gift med Oline Thomasdatter (1827-) fra Måsjø. De hadde barna:

  1. Karen Olsdatter (1849-), født på Sollien
  2. Tåline Olsdatter (1852-) født på Sollien
  3. Rangdi Olsdatter (1854-) født på Hvitbergeie
  4. Helmer Olsen (1857-) født på Hvitbergeie
  5. Eline Olsdatter (1860-) født på Tyllien under Saxlund
  6. Emil Olsen (1863-) født på Sagodden (på Espa)
  7. Ole Olsen (1866-) født på Sagodden

Disse klarte ikke å beholde gården, så den ble 14/3 1853 først pantsatt til søsteren Inger Halvorsdatter.

Ved skjøte 6/5 1853 solgte så Ole Halvorsen til Iver Grimerud og bankkasserer Ole Nilsen. Familien flyttet da til en husmannstue under Hvitberg.

Iver Grimerud ig Ole Nilsen var aldri selv brukere av gården. De solgte 26/3 1859 til Arne Olsen Hommerstad for 1300 spd.


Arne Olsen[6] (1821-1907) overtok som bruker ca 1855/56. Han giftet seg 19.august 1853 med Eli Olsdatter (1816-1858) som da bodde på Staur. Arne var født på Rundhaugen. De hadde barna:

  1. Ole Arnesen (1853-), født på Staur(eie), utvandret til Amerika i 1884.
  2. Even Arnesen (1856-1944), født på Sollien, neste eier.

Den 14/4 1861 pantsatte han gården. Det ble holdt skifte etter Eli 3/4 1866, dagen før Arne giftet seg på nytt.

Arne Olsen ble 4/4 1866 gift med Helene Hansdatter (1830-1895) fra Løken, født på Sørholteeie. De fikk barna:

  1. Anton Edvard Arnesen (1861-1945), gift med Hulda Bertha Kristine Hansen (1874-1956) fra Kristiania, bodde i Bærum i 1900 og 1910.
  2. Eli Arnesdatter (1863-1946), på Sollien i 1891, gift med Peter Larsen Karlstad (1860-1936) på Nes.
  3. Hans Arnesen Sollien (1867-1951), på Sollien i 1891, giftet seg i 1895 med Veoline Nilsdatter Engeland (1874-1962) fra Nes, siden gårdbruker på Jemli på Nes.
  4. Ole Syverin Arnesen (1869-1874)
  5. Albert Arnesen (1874-1874)

1886 var Arne Olsen eier, ny skyld 8 mk. 63 øre (gml. 4 dal., 3 ort, 18 skill.). Hans sønn, Even Arnesen, overtok gården

Even Arnesen Sollien[7] (1856-1944), 7/7 1893 gift med Marta Engebretsdatter Vitberg, f. 11/10 1865. De hadde barna:

  1. Eli Marie Sollien (1894-), 10/3 1917 gift med Per Johan Torve (1890-).
  2. Marie Sollien (1897-1904)
  3. Arne Sollien (1900-1994), 11/6 1924 gift med Gunhilde Teodora Granli, f. 29/10 1904, d. 15/8 1977. Se Solliødegården.

Even solgte skogen til C. Wedel Jarlsberg, og gården til svogeren Peter Karlstad. Even Arnesen kjøpte i 1890 Soli­ødegården.

Peter Karlstad (1860-1936) fra Nes, var gift med Eli Arnesdatter Sollien. De var gårdbrukere på Sollien i 1900[8]. Da hadde barna:

  1. Harald Karlstad (1895-), født på Sollien

Peter Karlstad solgte i 1905 gården til C. Wedel Jarlsberg, De var i 1910 brukere av Sandbakken på Nes.

C. Wedel Jarlsberg solgte den i 1907 til Even Wethammer,

Even Vethammer (1863-) var gift med Karine Vethammer (1870-) født i Lillesand. De var gårdbrukere på Sollien i 1910[9], barnløse.

Even solgte den i 1916 til rittmester E. Astrup,


Anders Johansen (1862-) gift med Karoline Johansen (1866-) var beboere i Sollien i 1920[10]. Han var da skogsarbeider. De hadde barna:

  1. Hjørdis Andersen (1902-)
  2. Kåre Andersen (1905-)


E. Astrup solgte i 1927 til Zedell.

Fra 1932 var Mads Gjestvang (Skjelve) eier. Skogen ble kjøpt av Almen­ningen.

Skyld i 1939 mk. 4,73. Om Mads og Kiss Gjestvang se lille Skjelve.


Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

  • Gregorius Sollien (1652-1716), døde på Sollia. Gregorius Arnesen Sollien nevnes som fadder for et barn på Viksverket 10.06.1714.
  • Henrich SoelLien, nevnes som kreditor i skifte på Vethammer i 1742.
  • Anne Ingvoldsdatter f. 1780, tjenestepike i 1801
  • Oliv Olsdatter f. 1728, enke etter 1. ekteskap, lægd i 1801
  • Jacob Olsen, f. 1779, dragon og jordløs husmann i 1801
  • Berte Hansdatter, f. 1730, hans mor, enke etter første ekteskap
  • Inger Hansdatter f. 1736, hennes søster, enke etter første ekteskap
  • Anne Eriksdatter f. 1776, logerende, i 1. ekteskap, nærer seg ved håndarbeide
  • Oline Larsen (1886-), tjenestepike i 1910
  • Jenny Straumann (1892-), født i Vefsen, rekonvalesent i 1910
  • Kristian Olsberg (1864-), skogsfullmektig i 1910
  • Ole Kristiansen (1888-), ugift skogsarbeider i 1910
  • Ole Kristiansen (1880-), ugift skogsarbeider i 1910
  • Albert Andreassen (1900-) fast gårdsarbeider i 1920
  • Farnanda Kjelsaas (1909-) pleiedatter i 1920

Husmannsplasser og utskilte bruk

  • Lille Titut, husmannsplass i 1875
  • Store Titut, husmannsplass i 1875
  • Sollisveen, inderstplass i 1875
  • Solligropen, bolig i 1875.

Fraskilt Sollien skog, mk. 3,90.

Husmannsplass under Sollia:

Erik Kjellsen (1709-1755), giftet seg 28.02.1736 med Eli Monsdatter (1706-1786). De bodde på en plass under prestegården i 1736. De hadde barna:

  1. Kjell Eriksen (1736-), født på Stange prestegård
  2. Lucie Eriksdatter (1739-),
  3. Mons Eriksen (1743-1802), født på Hvitbergeie, døde på Hestneseie.
  4. Axel Eriksen (1745-1745), født og død på Sollia
  5. Syver Eriksen (1746-), født på Sollia


Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[11][12] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. ↑ Sollia i folketelling 1801 for Stange prestegjeld fra Digitalarkivet
  4. ↑ Halvor Engebretsen i Historisk befolkningsregister
  5. ↑ Ole Halvorsen i Historisk befolkningsregister
  6. ↑ Arne Olsen Sollien i Historisk befolkningsregister
  7. ↑ Even Arnesen Sollien i Historisk befolkningsregister
  8. ↑ Sollien i folketelling 1900 for Stange herred fra Digitalarkivet
  9. ↑ Sollien i folketelling 1910 for Stange herred fra Digitalarkivet
  10. ↑ Sollien (feilaktig oppført som Solheim) i folketelling 1920 for Stange herred fra Digitalarkivet
  11. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  12. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


  Sollia (Stange gnr. 137/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Koordinater: 60.663176° N 11.153156° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sollia_(Stange_gnr._137/1)&oldid=2392639»