Svarthus under Øiset øvre
Svarthus er en nedlagt husmannsplass under Øiset øvre i tidligere Vinger kommune. Plassen har en historie som går svært langt tilbake i tid.
Svarthus | |
---|---|
Kartutsnittet vise beliggenheten til Svarthus. Nordøst for Svarthus er husmannsplassene Aur og Kalmyra merket av med to svarte sirkler. (Aur lengst sør). Kart: Statens kartverk (Etter 1862) | |
Først nevnt: | 1588 |
Sokn: | Vinger |
Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
Kommune: | Kongsvinger |
Gnr.: | 43 |
Type: | Nedlagt husmannsplass |
I 1588/89 er Svarthus nevnt som ødegard og i 1616 som ødeplass. Noen brukere etter dette hører vi ikke om før rundt 1627 da Engebret Eriksen (1604 – 1672) kom hit. Engebret var gift med Malene Asgautsdatter (1592 – 1690) fra Gjermshus. Hvor Engebret var født vet vi ikke. Deres barn som er kjent, er Hans født omkring 1634, Gunhild omkring 1638, deretter Syver og så Ole omkring 1645.
Brukere etter dem var sønnen Hans Engebretsen og Marte Olsdatter født omkring 1654. Denne familien hadde vært i Sør-Odal før de kom til Svarthus hvor de fikk barna Embret i 1684, Marit i 1686, Goro og Karen. Her på Svarthus fikk de Maren i 1690, Malene i 1693 og tvillingene Jon og Marthe i 1696 som begge døde samme år. Barnas mor døde også i 1696, og Hans giftet seg kort etter i Strøm kirke med Åse Olsdatter, men ble enkemann igjen allerede året etter. Hans inngikk så giftemål med Rønnaug Pedersdatter som var enke på Sand i Nord-Odal, og sammen fikk de datteren Anne her på Svarthus i 1699. Ikke lenge etter flyttet familien til Sør-Odal.
I 1690 hadde Svarthus blitt lagt til Øiset øvre. Futen John Stenkuhl, en storspekulant i eiendommer i Solør - Odal på den tiden, hadde kjøpt plassen og senere overdratt den til svigersønnen sorenskriver Bendix Hejde på Øiset øvre. Siden har Svarthus ligget til Øiset.
Plassen var ubebodd i 1701, men fra året etter og fram til 1816 var den husmannsplass under Øiset øvre. Det nygifte paret Hans Olsen og Ingrid Knutsdatter som begge hadde tjent hos Hejde, kom i 1702 til Svarthus som oppsittere. Her fikk de disse sju barna, men bare tre av dem vokste opp: Ole (1703 – 1709), Bendik født 1706, Lisabeth i 1711, Olia (1713 – 1718), Barbara (1715 – 1718), Jesken 1718 d. s. år og Ole i 1719. Far til Hans var knappmaker Ole Arvesen født omkring 1645 og døde hos sin sønn på Svarthus i 1718.
Det kom nye brukere til Svarthus omkring 1730. Det var sør-odølingene Ole Olsen (1702 – 1785) fra Ånnerud og Rønnaug Bergersdatter (1700 – 1761) fra Skjulstad under Oppstad. Eldstebarnet Berte var født 1732 på Ånnerud og her på Svarthus fikk de i 1734 sønnen Lars som døde som barn, Berger i 1736, Ole i 1738, Hans i 1739, Embret i 1743, Torkild i 1745 d. s. år og Torkild i 1747.
Ole Olsen og Rønnaug Bergersdatter ble etterfulgt av sønnen Hans Olsen Svarthus. Hans var gift med Dorte Iversdatter (1735 – 1783) fra Sør-Odal. Deres først barn Ivar var født på Sandbakken under Fulu, Sør-Odal i 1765, mens de fire yngste Rønnaug (1768 – 1771), Ole i 1772, Lars i 1775 og Kristoffer (1779 – 1781) ble født på Svarthus. Hans ble enkemann 1783 og giftet seg to år senere med Anne Marie Klemetsdatter født 1761 fra Sigernesmoen. Ekteparet ble boende på Svarthus i noen år og fikk her døtrene Dorthe i 1786 d. s. år og Mari i 1787. Familien flyttet før 1795 til Grønnerudbakken der det igjen ble familieforøkelse. Anne Marie og Hans døde der i 1809.
Denne familien ble etterfulgt av Ole Gulbrandsen født 1762 fra Bingen i Brandval og Malene Arnesdatter født 1769 fra Svinøre i Grue. De kom flyttende til Svarthus sammen med barna Arne født 1791 og Kristian i 1793 som begge var født på Hynden i Brandval samt Olia og Gulbrand født på Aur øvre i henholdsvis 1797 og 1798.
Ved folketellingen i 1801 er Ole Gulbrandsen benevnt "Bonde og gaardbeboer". På Svarthus har også en annen familie tilhold: "Husmand med Jord" Hågen Olsen 40 år, kona Lisbeth Evensdatter 35 år og døtrene Berthe 7 år, Olia 4 år og Eli 2 år. Denne familien oppholdt seg her på Svarthus mens de var i gang med å etablere seg på Kalmyra.
I årene som fulgte fikk Ole og Malene flere barn: Ole i 1802, Anne i 1804, Kari (1807 – 1822), Marthe i 1809 og Maren i 1812. I 1816 flyttet familien tilbake til Aur øvre hvor de også hadde bodd noen år før de kom til Svarthus. Senere flyttet Ole og Malene til Tuskin i Brandval, og etter det ble Svarthus liggende ubebodd.
Sønnen Ole Olsen giftet seg med enke Eli Olsdattter på Kurudbakken under Kurud og flyttet dit. Ole brukte Svarthus som familienavn, og den dag i dag omtales også Kurudbakken som Svarthus.
Se også
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 286. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Arbeidsdokumentet "Svarthus under Øiset øvre" av Finn Sollien, Kongsvinger
- Ole Gulbrandsen, Svarthuus i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet