Svend Foyn
Svend Foyn (født 9. juli 1809 i Foynegården i Tønsberg, død 29. november 1894) var skipsreder og hvalfangstpioner, en fornyer av fangst på store sjøpattedyr, og en sentral skikkelse for utviklingen av norsk næringsliv både i hjemfylket Vestfold og i landet ellers.
Familie
Svend Foyn var sønn av skipsfører Laurentius Foyn (1772–1813) og Benthe Marie, født Ager (1781–1842).
I 1839 gifta han seg med Elise Wærenskjold, som da var lærer og skoleeier. Ekteskapet endte med separasjon i 1842 og skilsmisse i 1849. Da hun i 1866 ble enke med to barn i Texas, og Foyn hadde blitt en velstående mann, hjalp han henne økonomisk. Han ble gift (for andre gang) i 1849 med Magdalene Margrethe (“Lena”), født Bull (1824-1905). Foyn var barnløs.
Liv og virke
Foyn mistet faren som fireåring. Som 11-åring ble han sendt til sjøs på familiens skuter. Navigasjonseksamen tok han i Kristiansand 19 år gammel, og fra 1833 var han skipsfører. Foyn transporterte trelast fra Sverige og Norge til europeiske havner, og tok lokalt etterspurte varer med tilbake.
Foyn startet selfangst i 1846, og gikk etter hvert også inn i hvalfangst som reder. Han lot bygge verdens første dampdrevne hvalbåt, og han var den første som skjøt hval med granatharpun. Foyn revolusjonerte med dette hvalfangsten. Han bearbeidet i tillegg hvalens råstoff i egne anlegg, og ble en sentral næringslivsleder.
Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1853, fikk kommandørkorset i 1870 og storkorset i 1893.
Ettermæle
Aftenposten omtalte Foyns bortgang i sin aftenutgave samme dag som han døde, 30. november 1894, og skrev blant annet:
| Svend Foyn var en mand, som gik efter sit eget hoved i et og alt. Ved siden av mange geniale havde han ogsaa mange underlige ideer, og han var helt igjennem en original. Meget godt gjorde han, og mange skylder hans raad eller hjelp sin senere fremgang og velstand. | ||
Foyn opparbeidet seg en betydelig formue, og donerte midler til flere gode formål, blant annet til Svend Foyns arbeiderboliger i Tønsberg, Svend Foyns bedehus i Øvre Langgate 11 i Tønsberg, Foyns borgerskole i Kristiania og Studenterhjemmet i Kristiania.
Da boet ble oppgjort etter kona Lenas død i 1905, ble en stor sum, rundt 3 millioner kroner, overført til Svend Foyn og Hustrus Missionsfond. Fondet eksisterer fortsatt, nå som Svend og Lena Foyns Minnefond.
En statue av Foyn ble oppsatt utenfor Tønsberg domkirke i 1915, utført av Anders Svor.
Flere gater og veier i landet er oppkalt etter Svend Foyn:
Svend Foyns begravelse
Svend Foyn døde 30. november 1894, og begravelsen fant sted fra Tønsberg domkirke 8. desember. Han er gravlagt ved Tønsberg gamle kirkegård. I sin utgave 11. desember 1894 refererte Aftenposten fra Tønsbergs Blads omtale av begravelsen, som samlet en stor folkemengde (utdrag):
| Under tonerne af Chopins sørgemarch bares kisten ud fra kirken af hvalfangerkapteiner. I spidsen for toget gik sømandsforeningerne (hvoriblandt Kristiania, Porsgrunds, Laurvigs, Sandefjords og Tønbergs) under fine faner. Som marschalker fungerede fabrikeier Isachsen og stortingsmand Knap. Derefter kom kommandør i marinen, Dannevig, som bar afdødes ordener, storkors og kommandørkors af St. Olaf. Efter afdødes slegtninge fulgte distriktets presteskab, statsraad Harbitz og amtmand Michelet, sorenskriver Schøyen, politimester Andersen og byens magistrat og formandsskab og øvrige kommunebestyrelse.
– Toget, hvori taltes 12 faner og bannere – deriblandt Svend Foyns borgerskoles med inskripsjon: «Vi lærer for livet» - gik gjennem Store Langgade, Møllergaden, Lille og Store Kammegaden – samtlige barstrøede – til kirkegaarden. … Paa det søndre hjørne af den gamle kirkegaard havde Tønsberg kommune reist en herlig æreport. … Fra ankomsten til graven fyredes minutskud fra Foyns paa havnen beliggende 4 hvalbaade. Jordpaakastelsen forrettedes af sognepresten. Sangen ved graven lededes af Tønsbergs stabsmusikkorps. Fanerne sænkedes over graven, der fyldtes med blomster. | ||
Galleri
Storgaten 54 i Tønsberg (nærmest) var Svend Foyns bolig.Foto: Stig Rune Pedersen
Svend Foyns arbeiderboliger i Tønsberg, oppført ca. 1860.Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Svend Foyns gate i Tønsberg.Foto: Stig Rune Pedersen
Svend Foyns bedehus, Øvre Langgate 11 i Tønsberg, ble innviet 1876.Foto: Stig Rune Pedersen
Faksimile Aftenposten 7. juni 1915: Omtale av avdukningen av Foyn-statuen i Tønsberg.
Faksimile fra Aftenposten 30.11.1894: utsnitt av nekrolog for Svend Foyn.
Skilt satt opp på Foynes barndomnshjem, Foynegården, etter tildelingen av Bevaringsprisen 2024.Foto: Stig Rune Pedersen (2024)
Kilder og referanser
- Aftenposten 30. november 1894.
- Aftenposten 11. desember 1894.
- Svend Foyn hos Norsk biografisk leksikon.
- Elise Wærenskjold i Norsk biografisk leksikon
- Torøds, Aage Chrf. Svend Foyns Arbeiderboliger 1857 - 1982. Tønsberg 1983.
- Svend Foyn i Historisk befolkningsregister.