lokalhistoriewiki.no

Vera Hansen (1893–1988)

Vera Agda Hildegard Hansen (født 31. desember 1893 i Kristiania, død 16. juli 1988) var Norges første "parktante". I 1923 startet hun på eget initiativ barnepark i Frognerparken i Kristiania.

Vera Hansen med en hale av barn etter seg i Frognerparken.
Foto: Ukjent, Fotocentralen (april 1924).

Pedagogen Kjetil Steinsholt, som intervjuet Hansen da hun var over 80 år gammel, hevdet at hun "vraket utdanning, innpåslitne og saksorienterte menn til fordel for andres barn og en dyp, ærlig, oppriktig og ordholdet hverdagsfilosofering om barns lek."[1]

Familie

 
Foreldrene Agda og Theodor Hansen, muligens fra leiligheten i Oscars gate 71, der familien bodde ved folketellingen i 1910.
Foto: Vera Hansen.

Vera var datter av Agda Maria Clementina Hansen, f. Reuter (1871–1945) fra Gøteborg og Theodor Hansen (1853–1916) fra Enebakk. Paret giftet seg i 1890. Lillesøsteren, Ebba Iva Marie (1891–1908), ble syk og døde bare 11 år gammel.[2][3] Faren var direktør for forsikringsselskapene Sigyn og Brage, som han også grunnla. Han drev i tillegg humanitært arbeid, og opprettet blant annet grøtstasjoner for fattige i hovedstaden. Moren vokste opp i Fattighusgatan i Göteborg, der faren var regnskapsfører ("kamrer") ved byens fattigforsorg.

Bosteder

Da Vera ble født bodde familien på Holbergs plass 13. Ved folketellingen 1900 bodde de i Professor Dahls gate 3. I husstanden bodde også stuepiken Aagot Konstanse Olsen (f. 1879) fra Nøtterøy, kokken Otilie Anette Bülowsen (f. 1879) fra Slagen, samt lærer og sykepleier Hortense J.M. Amundsen (f. 1862) fra Loppa. Dessuten skolepiken Margit Oddgjerd Ruud (f. 1882), som senere ble lege.[4]

Ved folketellingen 1910 var Vera og foreldrenes antatte oppholdssted Italia, mens Veras mormor, Ulrika Hildegard Reuter, bodde midlertidig i familiens leilighet i Oscars gate 71, der søstrene Pauline (f. 1891) og Ester Olsen (f. 1894) fra Fredrikshald var tjenestejenter. I samme leiegård bodde dette året også Ella Schmidt, som Vera senere drev barnepark sammen med i Frognerparken.

Faren døde i 1916, og ved folketellingen 1920 var Vera og moren bosatt i Zetlitz' gate 3 med hushjelpen Sigrid Sørensen (f. 1902) fra Mandal. I 1933 fikk moren lagt inn vannklosett i leiligheten.[5] Da var Vera Hansen trolig bosatt i Drammensveien 52c, det hun med i styret.[6] Året etter kjøpte hun morens leilighet i Zetlitz gate.[7] Der bodde hun til i hvert fall 1951.[8]

Da Steinsholt intervjuet Vera Hansen på 1970-tallet, bodde hun på Kong Oscars Minde på Drammensveien. Her vartet hun opp med "god sherry og småkaker".[1]

Skolegang

Hansen tok i 1910 middelskoleeksamen ved Olaf Bergs skole, en høyere pikeskole (opprinnelig Frøken Falsens pikeskole) som lå i St. Olavs gate.[9] Ordfører Olaf Berg, som hadde drevet skolen, døde samme år som Hansen gikk ut av skolen, og under begravelsen fikk de eldste elevene sitte på første rad.[10]

Om Hansen tok annen utdanning har kildene så langt (april 2025) ikke avdekket.

Virke som parktante

 
Vera Hansen og andre parktanter med barn på kjelker og sparker i Frognerparken
Foto: Ukjent, Fotocentralen (april 1924).

Da Hansen var assistent i en kommunal barnehage og aftenhjem for gutter i i 1923, ble hun intervjuet av Inga Bjørnson om planene hun og Eva Ødmanson hadde om å opprette barnepark i Frognerparken for barn mellom 4 og 6 år. Den skulle være tilgjengelig mellom 10.30 og 13.30 alle dager unntatt søndager. Parktanten skulle ta i mot barna ved hovedinngangen til Frognerparken, mens assistentene kunne møte barna andre steder i parken etter behov. Prisen ble satt til 5 kroner i måneden per barn. Målet var at dette skulle "virke lettende for mødrene og være gavnlig for barna".[11]

"Parktantesaken" hadde allerede i flere år opptatt kvinneforeninger og husmødre. I 1917 hadde den konservative avisen Ørebladet en artikkel, der signaturen -iid argumenterte for at hovedstaden trengte en "parktante-institusjon", privat eller offentlig finansiert, liknende den Stockholm, Gøteborg og flere andre svenske byer hadde introdusert året før. Leder fo parkutvalget, Fernanda Nissen, ble oppfordret til å ta saken, og det gjorde hun. Blant annet tok hun kontakt med bygartner Marius Røhne. Han ønsket tilrettelegging av byens parker for barneparkvirksomhet velkommen. Parkene var allerede et fristed for barn som bodde i leiegårder uten egne friarealer, men både parkvesenets folk og byens besteborgere ergret seg over at barn og unge gjorde skade på parkenes blomster, trær og annen beplantning. En komité ble nedsatt for å se på mulighetene for å etablere egne plasser for lek og idrett. Slik organisering skulle også "støtte folkeopdragelsen, ved at vænne ungdommen til orden og selvtugt".[12]

Også Husmorforbundet støttet ideen om parktanter. I 1918 skisserte en artikkel i deres blad, Hjemmenes vel, hvordan barneparker kunne drives. Artikkelen var anonym, men trolig skrevet av en som selv var mor og husmor, og hennes tanker om alt fra åpningstider til bespisning skulle komme til å prege barneparkdriften i årene framover.

For Vera Hansen og mange andre kvinner betydde barneparkene også en arbeidsplass. Effie Melhuus, bestyreren for barnehagen Hansen var assistent i, kunne i 1923 fortelle Inga Bjørnson at hun kjente "et helt geled av søte unge damer av byens beste familie, som vil assistere."[11] Og både Vera Hansen, og landets andre parktante, Ella Schmidt, tilhørte hovedstadens høyere borgerskap. De første barneparkene lå da også på vestkanten av byen. På østkanten, der boforholdene jevnt over var dårligere og presset på foreldrene større, manglet det tilbud. I 1926 ble det holdt en parktantesoiré i Rokokkosalen på Grand hotell, i et forsøk på å bøte på problemet. Inntektene skulle sikre parktanter på østkanten, der foreldrenes betalingsevne var mindre, en viss inntekt.[13] Kommunale midler lot vente på seg.

Vera Hansens tanker om barn og lek

 
Kvinner og barn leker med hoppetau.
Foto: Vera Hansen.

På 1970-tallet intervjuet Kjetil Steinsholt, professor i pedagogikk ved NTNU, Vera Hansen om hennes tanker og praktiske erfaringer med lek fra et langt virke som parktante. Mange år senere brukte han intervjuet som prisme i innledningen til sin artikkelsamling om lek.

Før hun startet sitt virke, reiste Hansen både til Gøteborg og Berlin for inspirasjon til parkdriften, og i løpet av yrkeslivet ble hun "utsatt" for ulike pedagogiske strømninger. Felles for mange av dem, var at de tilla leken en nyttefunksjon. Barna måtte "få noe ut av" den i form av motoriske ferdigheter, kunnskap, språkmestring, emosjonell og sosial kompetanse med mer. Slik fikk leken en slags varekarakter. Hansen syntes "pedagogikken i alt for lang tid har vært hagebruksvitenskap"[14]. Leken ble sett på som et middel for det endelige målet, nemlig en veltilpasset voksen.

Hansen var kritisk til at en eller annen teori skulle løse lekens gåte. Hun mente det beste var å bare la den skje, på sine egne premisser. "Vi antar at barna er frie i sin lek. Men de er ikke frie til å være irrasjonelle."[15] Det som fascinerte henne mest ved leken, og som hun glødet for, var dens karnevaleske, kaotiske og irrasjonelle sider. I dette fant hun støtte hos Friedrich Nietzsche, som så på kreativ lek som menneskets høyeste aktivitetsform. Ellers rådet det generelt en mistro til den frie leken. Den ble nærmest oppfattet som syndig, og måtte for all del ikke tas med inn i voksenlivet. Snarere var det en tendens til å se på det meste av leken som "på liksom", som imitasjoner av de voksnes verden og atskilt fra denne, og dermed som noe annenrangs.

Hansen så det annerledes. Gjennom leken utfordrer barna de voksne og deres virkelighet, regler og rammer. "Er det ikke slik at vi ikke vet hvem vi er før barna har karikert oss? Kjenner vi godt til våre egne diskurser før vi har hørt dem gjennom barnas parodi, lattermilde hån og stikkende språklige ekkoland?"[16] Hansen erfarte at barna hele tiden skaper virkeligheten og seg selv på nytt. De skaper mening gjennom å eksperimentere, blande elementer, bruke ting på nye måter og forhandle seg fram til fortellinger i samspill med andre barn. Leken er ikke opptatt av resultater, men av glede og vellyst.

Fotografier tatt av Vera Hansen

Oslo museum har en samling på 44 fotografier som trolig er tatt av Vera Hansen og viser familiens og vennekretsens dagligliv ute og inne, på forskjellige årstider og ulike steder i byen (og muligens også andre steder i landet).[17] Her er et utvalg:

  • Kvinne med katt på skulderen. Skygge av fotografen i snøen.

  • Kan de to bildene av kvinnen med fotografiapparat være av Vera Hansen selv?

  • Skiløpere ved Frognerseteren.

  • To bilder med interiør fra stue/salong, trolig fra familiens leilighet i Oscars gate 71.

  • Utenfor Oscars gate 71, der familien bodde ved folketellingen 1910. Dette er trolig Veras mor.

  • Kan dette være Veras mormor, som bodde i Oscars gate 71 i 1910?

  • Theodor og Agda Hansen i trappen sammen med to unge kvinner.

  • Kvinne ved frokostbordet.

  • Ukjente kvinner til hest.

  • Kvinnen til venstre er trolig Veras mor.

  • En sommerpyntet kvinne ved årene.

  • Tre kvinner på svaberget.

  • Kvinne poserer for fotografen.

  • Tre kvinner ved badehus.

  • Kvinne i badedrakt. Trolig Veras mor. Kanskje hører veggen hun støtter seg på til et badehus.

  • Kvinne vrir opp badedrakt.

  • Kvinne solbader på brygge.

  • Kvinne med barnevogn.

Museumsgjenstander etter Vera Hansen

Vera Hansen er registrert i samlingskatalogen til Nasjonalmuseet med ett verk: en bukse sydd i et maskinvevd bommullsstoff med blondekant. Den hadde hun lagd som eksamensoppgave til middelskoleeksamen i 1910. I Nasjonalmuseets samlinger fins det også flere gjenstander i tekstil etter Veras mor, som datteren ga til Kunstindustrimuseet. Blant dem var putevar, parasoller og klesplagg, som en cape brukt ved borgerballet i Frimurerlosjen under jubileet for Oscar II i 1897.[18] Hit var omkring tusen av byens borgere invitert, og Veras far ser ut til å ha vært med i festkomiteen.[19]

Noen gjenstander fra Vera Hansens dødsbo er å finne i samlingene til Göteborgs stadsmuseum, blant annet en salmebok etter moren og fotografier fra fattigkvarteret der morfaren arbeidet.[20]

Fotnoter

  1. ↑ 1,0 1,1 Steinsholt: s. 13
  2. ↑ Aftenposten 1903.02.26. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Aftenposten 1903.03.04. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ Steenstrup, Bjørn. Studentene fra 1904. Oslo. 1954. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ Aftenposten 1933.07.22. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  6. ↑ Norsk Kundgjørelsestidende 1933.11.09. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  7. ↑ Norges Handels og Sjøfartstidende 1934.03.03. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  8. ↑ Oslo bys matrikkel. Utg. Tanum. Oslo. 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  9. ↑ Falsens pikeskole i Oslo byleksikon.
  10. ↑ Morgenbladet 1910.06.16. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  11. ↑ 11,0 11,1 Tidens Tegn 1923.
  12. ↑ Røhne: s. 94
  13. ↑ Morgenbladet 1926.01.30. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  14. ↑ Steinsholt: s. 16
  15. ↑ Steinsholt: s. 20
  16. ↑ Steinsholt: s. 35
  17. ↑ Fotografier av Vera Hansen i Oslo bymuseums samlinger.
  18. ↑ Opplysninger fra Nasjonalmuseet, april 2025.
  19. ↑ Boeck, Thorvald. Beretning om Hans Majestæt Kong Oscar IIs Regjeringsjubilæum i Norge 1897. Kristiania. 1898. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  20. ↑ Gjenstander fra Vera Hansens dødsbo i Göteborgs stadsmuseum.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Vera_Hansen_(1893–1988)&oldid=2634981»