Vestre Hemstad (Stange gnr. 128/1)
Vestre Hemstad er en gard i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger langs Sørumvegen, litt sør for Stange kirke[1]. Nabogårder er bl.a. Østre Hemstad, Frang, Rekstad og Nordre Alm.
Navneforsker Oluf Rygh[2] ....
Tidlige eiere og oppsittere
År | Eier | Detaljer | Oppsitter |
---|---|---|---|
1542 | Marie kirkes prostigods | I 1542 eier Marie kirkes prosti og communebord i Hemmestad 3 pd. malt. | |
1612-1624 | Marie kirkes prostigods | Arne var oppsitter 1612-24. | Arne |
1625-1628 | Marie kirkes prostigods | Marete var antakelig gift med Arne, forrige oppsitter. | Marete |
1628-1661 | Marie kirkes prostigods | Kristofer, antakelig sønn av Arne og Marete - de forrige oppsitterne. Kristofer Hemstad hadde i 1645 to husmenn og tre kvinnfolk til hjelp. | Kristofer |
1664 | Marie kirkes prostigods | Anders var antakelig Kristoffers svigersønn. Oppsitter fra rundt 1662. Av hans barn kjennes Kristoffer Andersen (ca. 1662-). | Anders Olsen (ca. 1634-) |
1669 | Salig borgermester Nils Lauritsen | Ved matrikuleringen 1669 er Anders fremdeles oppsitter, skyld 2½ skpd. Det er Marie kirkes prostigods, som sal. borgermester Nils Lauritsen har kjøpt. Det heter da: "Engen temmelig god, sameierskog med sine grender, og en liden hage. Hemstad sæter på Morskogen. En hommelhage." | Anders Olsen |
1678-1679 | Jacob Diriksen | 1678/79 betaler enken i tiende: ½ t. rug, 3¼ t. bygg, 1 t. havre. | |
1688 | Enken etter Jacob Diriksen | I jordeboken 1688 er enken bruker og eier. Hun har altså kjøpt gården. |
Eiere og brukere fra 1695
Hans Hansen[3] (-1699) fra Vålødegården ble eier av Vestre Hemstad før 1695. Han var gift med Malene Olsdatter (-1737). De fikk barna:
- Hans Hansen (-1739), se neste eier.
- Olle Hansen g.m. Pernille Andersdatter fra Ile.
- Mikkel Hansen gift 1734 med enken Pernille Jonsdatter på Øvre Mostue, som var fra Hosmestad.
- Ole Hansen (-1735), gift 1731 med Maren Gulbransdatter (1710-) fra Øvre Haug.
- Lisabeth (ca. 1680-1756)
- Elli Hansdatter, gift med Lars Olsen.
- Malene Hansdatter, gift 1733 med Hans Rasmussen (1707-1755) fra Lang Ree.
- Ales (1697-1737), gift 1729 med Peder Olsen (1695-1779) fra Haug Ytre.
Hans betalte i 1695 odelsskatt av 2 1/2 skippund tg. Det var skifte etter Hans i 1699. Enken ble gift på nytt med Anders Thoresen (-1701). Det var skifte etter Anders i 1701. Han hadde også gods på Rekstad.
Malene Olsdatter og hennes barn ble eiere av gården. I 1735 fikk barn og svigerbarn utbetalt sin arv og Malene fikk avkall. Det var skifte etter Malene Olsdatter i 1737.
Hans Hansen[4] (1680-1739) overtok i 1737. Han fikk avkall fra sine søsken i 1738. Enken Birgitte Olsdatter overdro gården til sønnen i 1740.
- Lars Hansen (1717-1748), se neste bruker.
Lars Hansen[5] (1717-1747) tok over gården i 1740. Han var gift med Marte Nilsdatter (1716-1795) fra Mostue.
- Hans Larsen (1738), døde ung.
- Marte Larsdatter (1740-), døde ung.
- Hans (1742-), gift 1775 med enken Ingeborg Pedersdatter fra Mellem Skjerden.
- Nils Larsen (1745-1752)
- Lars Larsen (1747-1752)
Peder Rasmussen[6] (1721-1810) fra Atlungstad giftet seg med enken Marte Nilsdatter. De fikk barna:
- Sissel Pedersdatter (1749-), gift 1774 med Dyre Andersen (1751-1829) fra Frang. Se Lund.
- Daarthe Pedersdatter (1752-), tvilling.
- Kirsten Pedersdatter (1752-), tvilling.
- Rasmus Pedersen (1753-1820), se neste eier.
- Nils Pedersen (1757-1831), gift med Marte Olsdatter (1760-1829). Se Berg vestre.
- Lars Pedersen (1759-1828), gift 1783 med Eli Kristoffersdatter (1761-1838) fra Næsten.
- Ole Pedersen (1762-1828), eier av Lund. Gift 1787 med Ales Johansdatter (1764-1848) fra Stor Skjelve.
Rasmus Pedersen (1753-1820)[7] overtok gården i 1787 etter sin far. Han var gift 1787 med Kirsti Johansdatter (1767-1796) fra Stor Skjelve.
- Peder Rasmussen (1788-1835), gift 1809 med Marte Eriksdatter (1788-1864) fra Ile.
- Johan Rasmussen (1792-1829). Ugift.
- Hans Rasmussen (1794-1829), gift 1819 med Marte Olsdatter (-1875). Eier av Alm.
Peder Rasmussen[8] (1788-1835) kjøpte gården av sin far for 200 spesidaler i 1820. Gift 1809 med Marte Eriksdatter (1788-1864) fra Ile.
- Rasmus Pedersen (1810-1811)
- Rasmus Pedersen (1812-1868), se neste eier.
- Kjersti Pedersdatter (1813-), gift 1824 med Erik Pedersen (1805-) på Sørum.
- Magnhild Pedersdatter (1815-1815)
- Magnhild Pedersdatter (1816-), gift 1837 med Rasmus Johansen (1710-) fra Hommerstad og 1845 med Peder Jakobsen (1822-) fra Vestre Nøkleby.
- Even Pedersen (1819-), gift 1854 med Inge Marie Nilsdatter (1827-) fra Nøkleby.
- Maren Pedersdatter (1821-1881), gift 1847 med Ole Olsen (1824-1880) fra Våle.
- Petronelle Pedersdatter (1824-), gift 1846 med Ole Jakobsen (1820-) fra Nøkleby.
- Berte Maria Pedersdatter (1826-), gift 1858 med Kristen (1810-1888) fra Såstad.
- Johan Pedersen (1832-1861), ugift.
Rasmus Pedersen[9] (1812-1868) kjøpte gården av sin far for 2000 spesidaler i 1835. Han giftet seg 1838 med Sissel Olsdatter (1812-1894) fra Hammerstad. De fikk barna:
- Peder Rasmussen (1840-1914), se neste eier.
- Kristian Rasmussen Hemstad (1848-). Sogneprest. Gift med Kari Johannesdatter (1855-) Restad.
- Ludvig Kristofer Rasmussen (1851-). Utvandret.
- Ole Martin Julius Rasmussen (1854-1855)
- Inga Marie Rasmusdatter (1856-)
- Anne Matea Rasmusdatter (1845-1909)
- Oline Rasmusdatter (1845-1880), omkom ved brann på Kjeverud 1880.
Peder Rasmussen[10] (1840-1914) overtok gården i 1868. Han giftet seg 1873 med Elen Matea Eriksdatter (1849-1925) fra Alm. De fikk barna:
- Rasmus (1873-). Snekker i Oslo. Gift 1900 med Kjersten Olsen.
- Erik Pedersen Hemstad (1875-)
- Maria (1877-) gift med Olaus Fjeldstad fra Toten. Farmere i Canada.
- Sigurd (1879-). Farmer i Canada. Ugift.
- Karl Håkon Ludvig (1886-1908)
- Signe (1889-), gift 1933 med Andreas Holm fra Telemarken. Farmer i Canada.
Erik Hemstad[11] (1875-) overtok etter sin far. Han ble gift 1907 med Alis Oustad (1874-1931).
- Per Hemstad (1908-)
Erik ble gift 1933 med Emma Melbye (1884-) fra Frang.
Bildegalleri
Bilder
Tjenestefolk og andre beboere
Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:
Husmannsplasser og utskilte bruk
- 1645: Kristofer Hemstad hadde to husmenn og tre kvinnfolk til hjelp.
- 1723: En husmannsplass. I tillegg hadde gården ei seter.
- I 1875 var det disse husmannsplasser: Strandløkken, Bruket, Jonstranden, Sørstranden og Bådalen, samt plassene Tajet og Tajet. På den siste bodde smed Kristofer Nilsen, f. 1816 og Helene Simensdtr., f. 1826, og disses sønn, Severin Kristofersen, hoteleier - er født her i 1866. Husmannsplassene hadde ialt 9 kuer og 6 sauer og sådde 1¼ t. korn og satte 8½ t. poteter.
- 1950-tallet: Husmannsplassene Bruket, Sunnerstranda og Strandløkken og 3 inderstboliger: Tajet s., n. og v.
- Hemstadeie (Stange gnr. 128)
- Bådalen. Jørgen Larsen og kona fikk festeseddel på plassen i mai 1828.
Kilder
Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[12][13] hovedkilde.
- ↑ Norgeskart fra Kartverket
- ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
- ↑ Hans Hansen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Hans Hansen (1680-1739) i Historisk befolkningsregister
- ↑ Lars Hansen (1717-1747) i Historisk befolkningsregister
- ↑ Peder Rasmussen (1722-1810) i Historisk befolkningsregister
- ↑ Rasmus Pedersen (1753-1820) i Historisk befolkningsregister
- ↑ Peder Rasmussen (1788-1835) i Historisk befolkningsregister
- ↑ Rasmus Pedersen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Peder Rasmussen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Erik Hemstad i Historisk befolkningsregister
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Vestre Hemstad (Stange gnr. 128/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder |