Vestre strete
Vestre strete var en av hovedgatene i middelalderens Oslo, og regnes som en del av byens eldste gatestruktur. Den gikk fra Mariakirken på Øra i sør forbi porten til Kongsgården og Nikolaikirken. Trolig passerte den også langs kirkegårdsmuren til Clemenskirken på vei til Oslo bispeborg og et mulig torg utenfor Hallvardskatedralen i nord, og gikk der over i Nordre strete. De to gateløpene blir tidvis omtalt under fellesnavnet Langstrete. Gata er omtalt i byloven, i Håkon Håkonssons saga og i Sverres saga.
.JPG)
Ifølge Byloven skulle stretene ikke være mindre enn tolv alen (ca. 6,5 m) brede. På «Nordre felt» var trebrolegningen imidlertid bare 2,5 m bred. På «Mindets tomt» ser det ut til at husene ble trukket tilbake fra veien etter brann mot slutten av 1200-tallet. Både lengst i sør og i nord, der veien var steinbrolagt i seinmiddelalderen har den ikke vært mer enn 4,5-5 m bred.[1]
Der veien var trebrolagt var den bygd opp av langsgående stokker hvor det var plugget fast tjukke planker, stokker og halvkløyvinger på tvers med treplugger. Hull ble lappet med klumper av leire og store steiner. Etter hvert som lagene av hoggflis, møkk og avfall bygget seg opp, fjernet man det man kom til eller la nytt stokke- og plankedekke oppå det gamle. Etter byloven var det opp til hver enkelt gårdeier å reparere sin del av veien, og de ulike nivåene ligner lappetepper av ulike materialer helt opp til de siste, som framstår som resultat av velorganisert bygging.[2]
Arkeologene har i takt med utgravningene hatt flere teorier om plasseringa av Vestre Strete. Ved Meyers utgravinger ved Kongsgården i 1890-årene ble brolegging funnet i en bredde på ca. 4,5 meter og tolket som nedre del av veien. Gerhard Fischer så for seg at den øvre delen av traséen lå noe lenger sør-vest enn der den seinere ble påvist. Ved de store utgravningene på 1970-tallet ble deler av traséen mellom Clemenskirken og Bispeborgen avdekket i utgravningsområdene «Mindets tomt» og «nordre felt». Her kan den første trebrulegningen dateres til tiårene omkring 1200, og forskjøv gateløpet noe nord-østover i forhold til Gerhard Fischers rekonstruksjon fra 1950. På «Nordre felt» ble veien avdekket i opptil 2,5 meters bredde i lag datert til 1000- og tidlig 1100-tall.
Det er funnet brolegning med kalksteinsheller fra midten av 1300-tallet. I sør ved Kongsgården er spor etter gateløpet funnet i form av 70 meter kuppelsteinbrolegning fra senmiddelalderen eller senere på 1500-tallet. I krysset Bispegata/Oslo gate er det også funnet deler av kuppelsteinbrolegging som ble knyttet til enten Vestre strete eller et torg her.
Det som sannsynligvis er deler av Vestre strete ble vinteren 2015/16 avdekket mellom feltene "Mindets tomt" og "Nordre felt". Her ble hele 11 nivåer av trebolagt vei avdekket. Det ble ikke gjort funn av steinbrolegging.[3]
I 2020 ble et annet mulig alternativ til det det nordlige utløpet av Vestre strete i Bispeallmenningen påtruffet lenger sør enn ventet, midt imot en port midt på muren til bispeborgen.[4] Dersom det er dette om er middelalderens Vestre strete, gjør det traséen over «Mindets tomt» og «nordre felt» med sine dateringer tilbake til 1000-tallet til en annen og sekundær vei.
Referanser
Litteratur
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Schia, Erik: Oslo innerst i Viken. Utg. Aschehoug. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Furan, Nora 2016, «Middelalderbyens Karl Johan», NIKUs arkeologiblogg, besøkt 12. oktober 2023.
- Trikkeprosjektet 2020, Arkeologer tror de har funnet rester av vestre strete, NIKU, besøkt 12. oktober 2023.
Eksterne lenker
- Vestre strete har flere koder hos Unimusportalens' fotoarkiv, blant annet Gateløp SA11173.
Koordinater: 59.9035° N 10.76263° Ø