Erik Schia

Faksimile fra Arbeiderbladet 29. oktober 1993; utsnitt av nekrolog over Erik Schia.

Erik Schias plass, med husene i Saxegaardsgata i bakgrunnen.

Foto: Chris Nyborg (2013).

Erik Schia (født 3. desember 1946, død 24. oktober 1993, Oslo) var arkeolog med særlig fokus på middelalderen.

Virke

Han sto i en årrekke i spissen for de arkeologiske undersøkelsene og utgravningene i Gamlebyen i Oslo og hadde stor kunnskap om det arkeologiske materialet fra det gamle Oslo. Han skrev også sin avhandling til magistergraden om funn av sko i middelalderens Oslo, og utviklet fra dette en nordeuropeisk skotypologi og -kronologi. Han var leder for Riksantikvarens utgravningskontor i Oslo fra 1975 til sin død.

Schia produserte en lang rekke publikasjoner om middelalderens Oslo, og han var en meget viktig pådriver for å få restene av den gamle byen fram i lyset. Han forfattet blant annet boka Oslo Innerst i Viken – Liv og virke i middelalderbyen, som ble utgitt i samarbeid med Riksantikvaren og Oldsaksamlingen på Aschehoug forlag i 1991.

Død

Han døde i en arbeidsulykke under feltarbeid i Gamlebyen i Oslo. Han ble funnet på natta nedafor ei jernbanevogn, med et kamera. Politiet mente at han måtte ha klatra opp på jernbanevogna for å ta bilder, ettersom man fant spor på taket. Det ser ut til at han hadde kommet borti strømførende kabler og så falt ned.

Ettermæle

I en nekrolog over Erik Schia i Aftenposten 1. november 1993, skrevet av daværende riksantikvar Øivind Lunde, ble han beskrevet slik (utdrag):

Schia tilhørte den første generasjon arkeloger som har hatt ansvaret for å forvalte arkeologien i middelalderbyene … . Selv fikk han ansvaret for middelalderens Oslo. … Han har bidratt til å gjøre norsk byarkeologisk forskning internasjonalt kjent og verdtsatt. … Schia var ikke bare opptatt av de rent fagarkelogiske problemer i Gamlebyen. Han arbeidet målbevisst for å omskape bydelen fra et fraflyttings- og trafikkområde til et trivelig boligområde der fortidsminnene er en integrert ressurs.

Schia er begravet på Vestre gravlund sammen med sine foreldre.

I 2011 ble plassen ved nordenden av Geitabru i Gamlebyen, nær ruinen av Clemenskirken, gitt navnet Erik Schias plass.

Bibliografi

Erik Schia er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2022)

• Schia, Erik: Fra Christianias bygrunn : arkeologiske utgravninger i Revierstredet 5-7, Oslo. Utg. Alvheim & Eide akademisk forlag. 1981. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Krogstad, Morten og Erik Schia: Vandring i Gamlebyen. Utg. Oslo kommune. 1982. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Schia, Erik: Gamlebyen i Oslo : Mariakirken & Kongsgården på Sørenga : plan for istandsetting av ruinområdet. Utg. Riksantikvaren, Utgravningskontoret for Oslo. 1985. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Krogstad, Morten. Vandring i Gamlebyen. Utg. Riksantikvaren. Oslo. 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Keller, Karl-Fredrik og Schia, Erik: Middelalderbyen i Oslo. Utg. William Dall, Prosjekthuset produksjon AS. 1994. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Schia, Erik: Oslo innerst i Viken. Utg. Aschehoug. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder

• Erik Schia på Wikipedia.
• Erik Schia i Historisk befolkningsregister.
• «Arkeolog funnet død» i Gjengangeren. 1993-10-26. Digital versjon på Nettbiblioteket.