Willie Hoel
Willie Hoel (født 16. juni 1920 i Kristiania, død 15. juni 1986) var skuespiller, kanskje best kjent som karakterkomiker. Han var i løpet av karrieren tilknyttet flere teatre, og deltok i en rekke filmer og fjensynsinnspillinger.
Familie
Hoel var sønn av verkstedformann Karl Thorkildsen og koldjomfru Marie Karen Hoel, og ble gift i 1954 med danser og skuespiller Aase Borlaug (født 1929).
Liv og virke
Willie Hoel tok kokke- og hotellfagutdannelse, og arbeidet blant annet som hovmester på restauranten Kongen i Oslo, før han ble elev ved Nationaltheatret. Herfra ble han hentet av Alfred Maurstad til Trøndelag Teater, der han debuterte 1948.
Deretter var han ved Riksteatret 1951–52, Folketeatret 1952–56 og 1958–59, Edderkoppen 1956–58 og fra 1959 ved Oslo Nye Teater.
Hoel hadde også seriøse roller, men er kanskje mest kjent som karakterkomiker. Han spilte i en rekke norske filmer fra 1944 til 1982, ofte i små roller. Han er også kjent for mange som Bakermester Snipp i NRKs julekalenderserie «Jul i Skomakergata» (1979).
Filmografi
- 1982: For Tors skyld – Bussjåføren
- 1979: Olsenbanden og Dynamitt-Harry mot nye høyder – Mann med helsetrøye
- 1977: Olsenbanden og Dynamitt-Harry på sporet – Brodersen, stasjonsbetjent
- 1976: Olsenbanden for full musikk – Brannmann
- 1976: Reisen til Julestjernen – Vismann
- 1976: Bør Børson II – Elias Månen
- 1975: Tut og kjør
- 1975: Glade vrinsk
- 1974: Knutsen & Ludvigsen – Lokomotivføreren
- 1974: Bør Børson Jr. – Månen
- 1973: To fluer i ett smekk – Johansen
- 1972: Ture Sventon - Privatdetektiv – Slarvige Svante
- 1972: Lukket avdeling – En pasientvenn
- 1971: Full utrykning – Dirigenten
- 1970: Olsenbanden og Dynamitt-Harry – Kafevert
- 1969: Operasjon Egon – Kafeverten på Lefsa
- 1968: Smuglere – Brannmester
- 1967: Musikanter – Flyttemann
- 1965: To på topp – Kokken
- 1965: Hjelp – vi får leilighet! – Anton
- 1964: Nydelige nelliker – Oberst Ruud
- 1964: Pappa tar gull – Sølibat
- 1964: Marenco – Tjukken
- 1964: Alle tiders kupp – Vaktmester Granlund
- 1963: Elskere – Doktoren
- 1962: Sønner av Norge kjøper bil – Anton Andersen, kontorsjef
- 1962: Stompa & Co – Brannmester Mathiesen
- 1961: Sønner av Norge – Anton Andersen
- 1960: Millionær for en aften – Phønixteatrets direktør
- 1959: Ugler i mosen – Magelsen junior
- 1959: Støv på hjernen
- 1958: Bustenskjold – Ekspeditøren
- 1957: Fjols til fjells – Doktor Grå
- 1957: Smuglere i smoking – Lensmannsbetjent
- 1957: Peter van Heeren
- 1956: Ektemann alene – Stoffer
- 1956: Gylne ungdom
- 1956: Kvinnens plass – Teodor
- 1955: Trost i taklampa
- 1955: Hjem går vi ikke
- 1952: Det kunne vært deg – En seiler #2
- 1944: Brudekronen – Tallak
Ettermæle
I et intervju med Aftenposten 16. juni 1980, i forbindelse med 60-årsdagen, uttalte Willie Hoel blant annet:
| - Jeg har bestandig synes det har vært morsomt å gjøgle og få folk til å le. Jeg hadde vel anlegg for det også, da jeg begynte. Folk beskylder meg for å ha naturtalent for akkurat det. Som om jeg så å si skulle være besvisstløs i gjerningsøyeblikket. Det kreves naturligvis talent, men bare én av 10 skuespillere har komisk talent på scenen. Og jeg er sikker på at det er minst like vanskelig som noe annet. | ||
I sin artikkel om Willie Hoel i Norsk biografisk leksikon skriver Svend Erik Løken Larsen blant annet:
| Willie Hoel var en elskelig mann med stor scenisk intelligens og timing og en helt spesiell tørrvittig humor. Samtidig beskrives han som en noe distré herre med en helt egen oppfatning av tid. Han var imidlertid alltid på plass, både fysisk og scenisk, når man nådde generalprøven. | ||
Willie Hoel er gravlagt på Høybråten kirkegård i Oslo. Tittelen Skuespiller er benyttet på gravminnet.
Kilder og referanser
- Aftenposten 16. juni 1980, intervju ifm. 60-årsdagen.
- Svend Erik Løken Larsen om Willie Hoel i Norsk biografisk leksikon. Merk at dødsdatoen her er feilaktig oppgitt til 15. mai 1986.
- Willie Hoel i Historisk befolkningsregister